IDE- BANK

Med gode idéer er det som med sopp; der man finner en, vokser det ofte flere. 



 



Venn deg til å reagere positivt på en ny ide. Begynn med å finne alle grunnene til at den er god. Det vil alltid være folk nok til å fortelle Dem hvorfor den ikke er noe tess





Her har jeg samlet opp noen tips som noen kanskje kan ha brukt for.


Nedover på denne siden er det om:

Språk
Matematikk
Kroppen
Et massasje eventyr
Tips til sanserom
Aktiviteter i gymsalen
Aktivitesløype m/trafikkelementer
Forming
Ulike aktiviteter
Høst aktiviteter
Jule aktiviteter
Vinter/påske aktiviteter
Vår/17.mai aktiviteter
Sommer er utetid
Ting vi kan gjøre hele året
Miljøfyrtårn
Tips til de ulike årstider
Kakefri bursdag
Hva kan vi se i skogen (fra gammelt av)
Om Reggio Emilia
Oversikt over ulike barnesykdommer
Liste over klær i barnehagen
Tips til skolestart
Tips til "store barn" på hybel jakt.







IDEBANK
 
SPRÅK:


SANGER

Barn elsker sang. Tips: Sang kort (Bilde på forside og tekst på bakside)
Bruk sanger hvor man bruker kroppen til å vise det man synger om.


NÅR BARN SYNGER:

  Utvikles sansene - ta, føle, se og lytte

*   Frigjøres kreativitet, undring og eksperimentering.

*   Utvikles rytmefølelse og motorikk.

*   Styrkes hukommelsen og konsentrasjonen.

*   Skapes god selvfølelse og godt samhold.

*   Øker ordforrådet.

*   Føler de glede og tilhørighet.


RIM

Start opp med rim. Finn bøker som har mange rim og regler.

Les rim fortellinger og oppfordre barna til å lytte og finne rimordene.

Jobb en stund med rimord- som enkeltord. Gi barna ord og la dem dikte ord som rimer.

Finn rim ord i setninger: " Når musene begynner å spise, så begynner Petter å......!"

Bruk gjerne tøyse sangen "Det var en ku som var sjalu - er det ikke rart, er det ikke rart? Det var en ku som var sjalu - jeg tror det ikke før jeg får se det!"


REGLER

Beveg dere i takt med reglene.
klapp takten i reglene.
La ungene trampe takten i reglene.


ORD

Del ordene inn i stavelser ved å klappe takten i ordet: te-le-fon-ka-ta-log.
Klapp i takt med oppdelingene.
Klapp navn.
Og klapp korte og lange ord en måtte finne.


FORTELLINGER

Se på og snakk om bilder.
Les bøker
Lag eventyr ved bruk av kjede fortelling.  Et barn sier en setning, neste barn fortsetter osv. en voksen skriver ned og leser fortellingen opp når den er ferdig.  
Les bøker.

Tips: Lag språkposer eks: ulike frukter - eventyr - dyr - sanger
osv.

FANTASI FORTELLINGER

Å finne på historier selv er både morsomt og stimulerende for fantasien og språk. Her er noen enkle ideer.:
Barna dikter og den voksne skriver historien ned i en bok. Noen ganger trenger barna litt hjelp til å komme igang. Eks: Det var en gang...........en liten gutt som het......... osv. Erfaring viser at barna husker disse historiene veldig godt, og ber om å få høre dem om  igjen mange ganger.

Barn og voksne kan også dikte sammen. Bruk samme måte som ovenfor.

Eller den voksne skriver en fantasi historie hvor barna putter i ord på plasser i historien som står åpne. Et eksempel på en slik historie finner du skrevet ned på sidene med Eventyr/fortelling.

FANTASI SANG

Ta en kjent melodi og lag tekst til - sammen med barna. La fantasien blomstre. Bruk gjerne nonsensord. Skriv sangen ned og bruk den.

SPRÅKPOSER

Språkposer kan være nyttige og ha når språket skal læres.

Bruk ulike stoffposer eller esker til å ha ulike ting i.

Tips til å ha i posene/eskene.

1)   Eventyr poser : finn det eventyret du vil fortelle og legg dyr. dukker eller 
                           det som måtte passe oppi posen, ha eventyret oppi også.
                           Eks: tre Bamser - en dukke. Hva har vi da? Gullhår.

2)   Ha ulike dyr i posen   Skogsdyr
                                    Husdyr
                                    osv.

3)   Ha dyr som enkelte sanger handler om.
                                    
4)   Ha ulike frukter.

5)    Ha ulike ting.

6)    Ha mat og pålegg (i plast)

7)    Ha sangkort

8)    Velg et barn og la han/henner fylle posen.

Bare bruk fantasien.

SPRÅKLEKER:

1)    "LYDMEMORY" Finn samme lyd.
Du trenger:
- tomme fyrstikkesker eller lignende
- innpakningspapir
- innhold til eskene som lager ulike lyder, eks; erter, ris, sukker, fyrstikker osv.

- Pakk inn to og to like esker.

Gjennomføringen:
Da er det bare å sette i gang med å prøve å finne to like lyder. Vanskelighetsgraden kan du variere ved antall esker i bruk om gangen


2)   HVA ER JEG?
Du trenger:
- ulike rekvisitter som lager lyd, eks; saks, fløyte, krølle papir, knipse, klappe, sprette en ball ol.
- forheng eller en usjenert krok der barna ikke kan se deg.

Gjennomføringen:
Barna blir presentert for en lyd, og skal gjette hva det var de hørte. Vanskelighetsgraden kan lett varieres ved å øke antall lyder før barna får gjette. Leken kan også varieres ved at barna får være de som lager lydene.


3)   LYDGJEMSEL.
Du trenger
- ingen spesielle rekvisitter

Gjennomføringen:
Barna sitter i ring. Et barn får bind for øynene, og et annet barn gjemmer seg og lager lyd. Den som har bind for øynene skal gjette hvor lyden kom fra. For å variere vanskelighetsgraden kan du spørre om lyden kom i høyden "fugl" eller lavt "fisk".



4)   "MIN HEMMELIGE LYD"
Du trenger:
- Rekvisitter som barna har tatt med.

Gjennomføringen:
Dette er en fin aktivitet som engasjerer. Hvert barn har med seg en rekvisitt som lager lyd. Barna sitter i halv sirkel, og skal gjette på de ulike lydene som presenteres sjult for dem.



5)   "URMAKEREN"
Du trenger:
- En vekkerklokke eller annet ur som tikker litt høyt.

Gjennomføringen:
Et barn blir pekt ur til å være "urmamer". Urmakeren forlater rommet, mens en voksen eller et av barna gjemmer uret. Når urmakeren hører de andre barna si
TIKK - TAKK - TIKK - TAKK, prøv og finn klokkelyden din! 
så komme urmakeren inn for å lete etter klokken. Det er viktig at de andre barna er stille, så urmakeren klarer å lete.




6)   OPPGAVEMESTEREN
Du trenger:
- ingen spesielle rekvisitter.

Gjennomføringen:
Dette er en instruksjonslek hvor barna skal utføre noen oppdrad i en bestemt rekkefølge. Det utvalgte barnet får en instruksjon som forteller hva og i hvilken
rekkefølge tingene skal utføres.
Vanskelighetsgraden varieres ved å øke eller minske  antall instruksjoner. Et eksempel på en instruksjon: " Gå bort til den blå døra, bank tre ganger, før du hinker tilbake hit."



7)   " DEN MAGISKE ESKEN."
Du trenger:
- En skoeske eller lignende.
- Litt papir eller annet å pynte esken med.
- Papir, saks, blyant, binders.

Gjennomføringen:
" Den magiske esken" er en underlig boks med mange overraskelser... Esken fylles med små kort hvor det står ulike ellinger eller rimevers. Kortene trekkes opp av esken, og rimeverset eller ellingen leses høyt - repeter gjerne flere ganger. Variasjoner er mange til denne leken, innholdet kan varieres ettersom hva man ønsker å jobbe med.



8)   FISKETUR
Du trenger:
- Den magiske eske - bildekort
- En fiskestang med magnet
- Binders

Gjennomføringen:
Sett en binders på hvert av bildekortene og legg disse i boksen. Med en fiskestang skal vi prøve fiskelykken! Barna får på tur lov til å fiske et bildekort hver. Når et kort er fisket opp er oppgaven å finne et rimeord eller et lissomrimeord (for de som ikke klarer). Det er lov til å få hjelp av de andre. Men den som har fisket må si ordet høyt og tydelig.



9)   HVOR MANGE KLAPP HAR DU?
Du trenger:
- Ingen spesielle rekvisitter

Gjennomføringen:
Barna sitter i en ring. Med utgangspunkt i navnene til barna skal vi klappe stavelsene. Eks. Lise  " Li - se " - 2 klapp.

Vi kan klappe:
- Navn 
- Favoritt retter.
- Pålegg
- Etternavn
- Ting de ser
- Leker
osv.

Enkle tips:

1)   Les for barna hver dag.
2)   Snakk mye sammen.
3)   Inspirer barna til å fortelle.
4)   Lek sammen.
5)   La barna hjelpe til med de daglige gjøremål.
6)   Tell sammen der det er naturlig.
7)   Syng tellesanger og andre sanger
8)   Spill spill sammen.
9)   Gå turer

Her er det nok av ting å gjøre som setter igang språket.


Sanger/Rim/regler

Musikk skapes av forskjellige lyder. Musikk kan skape følelser og sette oss i ulike stemninger: Glade, triste, muntre, vemodige, drømmende, rolige, oppspilte, sinte, bestemte og forsiktige. Nynning virker beroligende på små barn.

Barns armer og ben reagerer nesten automatisk på musikk. Kroppen danser, knær bøyer seg, kroppen vrikker, takten slås når rytmisk lyd høres. Først holdes takten med begge hendene, etter hvert med en hånd av gangen. Så kan takten holdes med kroppsbevegelser og sang samtidig.

Barn i toårsalderen klarer å etterligne enkle melodier. Melodier som holder seg innenfor fire, fem toner er lettest for barn under seks år.

Sangen styrker åndedrette og artikulasjonen. Hender, kropp og stemme er gode og tilgjengelige instrumenter. Sang, bevegelser og musikk tydeliggjør motsetninger, blant annet å puste inn/ut og synge eller snakke svakt/kraftig. Som det eneste musikkinstrumentet i verden er mennesket i stand til å formidle både tekst og melodi.

Barn leker mye med stemme og lyd. I barns lek med språket finnes musikalske elementer. "Språk og musikk er to ting som har mye tilfelles, rytme, dynamikk, klang, tempo og melodi." Barn synger følelser, de uttrykker seg med lyder og bevegelser, de leker med stemme og ord, de fabulerer og rimer. Radio og andre lydkilder akkompagneres. Egne sanger diktes. Lyd effekter lages ved at ting blir slått på. Lyder blir laget når man leker eks. "Brrrrr" når man kjører bil osv. Lekedyr får lyder og beskjeder kan synges.

Fint å øve på er: plystring, klikkelyder, blåse bobler og spille på slurva er også fint.








IDEBANK

MATEMATIKK

Tips:
Butikk:         Leke butikk eller gå i butikken for å handle.

Sanglek:       Eks.    - Gubben og Gamla lå og dro.
                           -  Bro, bro blille
                           - Lang lang rekke
                           - En elefant kom masjernde.

Regel lek:      Ulike former for gjemsel.

Eventyr:         Tre bukkene Bruse
                     Gullhår og de tre bjørnene.
                     Askeladden og de syv hjelperne.
                     Skinnvotten.
                     Geitekillingen som kunne telle til ti.
                     Osv.

Sanger:           En og to og tre indianere.
                     Fem små hundevalper
                     osv.

Regler:            En . to - tre - fire - fem - seks - syv Reven var en hønse tyv.
                     Fem små aper hoppet i sengen
                     Fem små aper lekte i no'n trær.
                     osv.

Sandkasselek:  Sølekaker i ulike størrelser.
                     Grave groper i ulike størrelser.
                     Disse kan fylles med leker eller vann for å se hvor mye
                     de rommer.
                     Hvor mange små bøtter med sand går oppi en stor?
                     osv.

Måling:            Bruk det som finnes i naturen , grener, steiner spader,
                     armlengde, føtter.
                     Lag målebånd med hyssing og klesklyper.

Veieng:           For å lagen en vekt kan vi bruke kleshenger, to snorer og to 
                     bøtter. 
                     For å veie større ting brukes en stor planke og en stor stein.

Former:         Se dere rundt det er former over alt. Klipp former i papp og gi
                    hvert barn en form i hånden, la de finne den formen de har
                    fått. Funker bra på de minste.

Rør lek:         Lag rør av ulike materiale
                    Rør av papp            - Kjøre gjennom
                                                - Se
                                                - Rope
                                                - Helle vann gjennom

Volum:           Bruk melkeglasset eller ulike størrelser på glass.

Par:               Par kort - votter - sokker - sko osv.
                    Lag to hauger (del par) så må de finne riktig par.

Motsetninger: Lag bilder av kaldt og varmt
                                       Natt og dag.
                                       Tykk og tynn
                                       Lang og kort
                                       osv.
Baklengstenking: Først opp - så ned
                        Først av - så på
                        Først fram - så tilbake
                        Osv.


Ellers så kan man:   Lage sisten former. Klipp store former skriv tall på,
                           og lim disse rundt på gulvet. Rop :" Løp til runding
                           nummer 8."

                           Lag Lotto av ulike former.

                           Klipp en masse ulike former i ulike størrelser. Ha disse
                           i en boks og så er det bare for barna og lage bilder ut av 
                           formene.

Det er bare å ta fantasien i bruk. Men pass på så dere ikke legger alt oppi hendene på barna. La de finne ut selv.



Spill og tallbehandling

1. Oppstart med opptelling

Barna og alle voksenpersonene samles i en ring på gulvet. Vi peker og teller høyt hvor mange vi er. Den som blir pekt på sier tallet høyt, sånn at alle får være med å telle og blir utfordret på å si tallet som kommer etter det forrige. En av voksenpersonene peker. Tell barna først. Deretter teller vi hvor mange vi er til sammen. Hvor mange voksenpersoner er det da? Bruk gjerne runde tellebrikker som konkreter på gulvet for å finne ut av det.

Tips: Tell opp så mange tellebrikker som det er personer til sammen. Legg disse i en haug. Utfordre barna til å bruke brikkene for å finne svar på spørsmålet. (Du kan foreslå å ta bort så mange brikker som det er barn tilstede.) Hvor mange er igjen da?

2. Tellemasurka

I denne sangen er det satt melodi til tallene 1-20.

Syng sangen to ganger først for å bli kjent med den. Tredje gangen man synger den legger man inn at man huker seg ned på tallene i 5-gangen, dvs 5, 10, 15 og 20. Neste gang klapper man på anna hvert tall, dvs partallene. Hvis du ikke kan tellemasurka, kan dere telle på en annen melodi, og følge opplegget. Til slutt synger dere sangen og klapper på hvert andre tall og huker dere ned på hvert femte tall.

Syng tellemasurka hver gang dere møtes. Da kan dere gjenta det samme som forrige gang, men hver gang gjør dere noe nytt, f. eks tramper på hvert tredje tall osv.

Matematikk i fokus:

  • Telle med 5, dvs tall i 5-gangen.
  • Telle med 2, dvs tallene i 2-gangen. Dette er partallene.

3. NIM

 To og to spiller sammen. Hvert par har 21 pinner liggende i en haug foran seg. Annen hver gang skal de ta pinner fra haugen. Det er bare lov å ta en eller to pinner. Den som tar den siste eller de to siste pinnene har vunnet spillet.

Matematikk i fokus:

  • Tenke strategisk. Hvor mange pinner ligger det igjen når barna har skjønt at de har vunnet? Finner de en strategi? Skjønner de hvorfor de vinner?
  • (Strategien i spillet bygger på at den som ikke begynner, kan kontrollere at når han/hun er ferdig med å ta, så har de to spillerne tatt 3 pinner til sammen. Dette gjentas hver gang, så det er tatt 6 - 9 - 12 - 15 - 18 - 21 pinner).

4. Klunse

3-6 barn spiller sammen. Hver får utdelt 2 pinner. Alle tar begge hendene under bordet. De velger nå hvor mange pinner de skal flytte over i den ene hånda, enten 0, 1 eller 2 pinner. De andre på gruppa skal ikke se hva man velger, derfor legges pinnene inni knyttneven. På signal legger alle knyttneven opp på bordet.  Nå skal alle på gruppa, etter tur, gjette hvor mange pinner som totalt ligger inni knyttnevene på bordet.  Den som gjetter riktig tall, eller eventuelt gjetter nærmest, får kvitte seg med en av pinnene sine. Det er om å gjøre å bli kvitt alle pinnene sine først. La det gå på omgang hvem som begynner å gjette (for å unngå at noen alltid gjetter det samme som vennen eller venninna).

Matematikk i fokus:

  • Hvilket tall skal vi gjette på?
  • Hva er det minste tallet vi kan få?
  • Hva er det største tallet vi kan risikere å få?
  • Hvor mange pinner er igjen totalt etter hver runde?

5. Bygger med JOVO-brikker

La barna få bygge med de trekanta JOVO-brikkene. Hvor mange kanter har disse brikkene? Hva kalles sånne figurer? La barna bygge fritt. Noen vil kanskje bygge større trekanter, stjerner osv. I første omgang skal alle lage flate figurer, siden de skal tegne figurene over på trekantruteark. Man kan også gå andre veien, dvs tegn et mønster på trekantruteark, og bygg det deretter med brikkene.

Matematikk i fokus:

  • Aktuelle ord: trekant, symmetri
  • Hvor mange brikker har du brukt? Ser figuren likedan ut med brikkene og på papiret?

6. Take a place

 Spillet inneholder klosser med ulik form og farge, og et "stativ" som brikkene skal settes fast i. Det fins både trekanta og firkanta  prismer og sylindrer i to forskjellige størrelser. Alle formene finnes i blå, gul og rød farge. To og to barn spiller sammen. Den ene trekker et kort med et  oppsett av klossene. Hun skal prøve å forklare for medspilleren sin hvor de ulike brikkene skal plasseres.

Matematikk i fokus:

  • Aktuelle ord: trekant, firkant, runding, stor, liten.
  • Dette er trening i kommunikasjon. Man må uttrykke seg presist, og mottakeren må tolke informasjonen og finne tak i riktig kloss.

7. Kaster terninger, legger sammen, teller opp

 To og to elever spiller sammen. Annenhver gang kaster de to terninger. Etterpå bygger de tårn av centikuber. Tårnet skal være like høyt som antall øyne terningen viser til sammen.

Sammenlign tårnene. Hvem fikk høyest tårn? Hva er forskjellen på høyden? Behøver du å bygge tårn for å se hva summen blir?

Matematikk i fokus:

  • Addisjon. Telle opp og finne det korrekte antallet.

 


Dagens tall er 3

1. Hvor mange er 3? Skrive tall på tavla.

matteklubb_5_2_1Barna og alle voksenpersonene samles i en ring på gulvet. Vi har bestemt at dagens tall er 3. Hvor mange er det? Få barna til å vise det med antall fingre. I puljer på 3 og 3 får barna gå frem til tavla og skrive tallet 3. Oppsummer etterpå med å prate om hvordan tallene har blitt skrevet. Det gjør ingenting at tretallet for eksempel er skrevet speilvendt.

På forhånd har vi tegna en tall-linje på tavla. Få elevene til å peke på 3-tallet, og sett en ring rundt tallet.

Gruppa stiller seg i en ring. Tell høyt til 20, og klapp på alle tallene i 3-gangen. Dette blir rytmisk. Prøv flere ganger, med økende tempo.

Voksenpersonen peker på tall-linja samtidig som gruppa teller til 20. Barna klapper fortsatt på alle tall i 3-gangen. Sett en ring rundt alle tallene i 3-gangen.

Matematikk i fokus:

Telle med 3, dvs tall i 3-gangen.

2. Brikker på overheaden

Klubblederen legger noen runde tellebrikker, vilkårlig antall, på overheaden. Lyset tennes i noen få sekunder før det slukkes igjen. Elevene skal ut i fra dette telle og huske hvor mange brikker som lå der. Start med et relativt lite antall, og øk på etter hvert. Prøv å gruppere brikkene på ulike måter. Hvordan lønner det seg på gruppere dem for å raskest mulig skaffe seg oversikt? Jo flere brikker det er jo verre er det å raskt skaffe seg oversikt.

Matematikk i fokus:

Sortere og gruppere for å skaffe seg oversikt.

3. Gruppere i 3 og 3

Barna går sammen i grupper på 2-4. Hver gruppe frå utdelt et vilkårlig antall runde tellebrikker, 20-30 stk. Disse brikkene skal nå legges i grupper på 3 og 3, og etterpå skal barna telle opp hvor mange brikker de har totalt.

Matematikk i fokus:

Telle med 3. Gruppere og sortere.

4. Lage kunstverk med 3

Hvert barn får utdelt et ark. De skal nå lage et kunstverk med "noe med 3" ved å lime farga pinner og eventuelt runde tellebrikker på arket. Noen vil sikkert lime 3 pinner sammen, noen vil lage en trekant osv. Kanskje vil noen lime for eksempel 12 pinner ved siden av hverandre ettersom dette er et tall i 3-gangen.

Viktig: La barna bygge det de vil og har lyst til! Prat med dem underveis og etterpå for å høre hva de har laget.

Matematikk i fokus:

Tallet 3

5. Sauen Erik

Sauen Erik skal klippe seg. Men han er litt treg til å komme seg til klipperen, så det står 50 sauer foran ham i køa. Men Erik er en luring, så han bestemmer seg for å snike i køa. For hver sau som blir klipt bestemmer han seg for å snike forbi to sauer. Hvor mange sauer er klipt før det blir Erik sin tur?

Til denne historia har vi en tøy-sau som er Erik, og de andre sauene er representert med treknapper. Treknappene legges opp i ei lang kø, og Erik står bakerst i køa. Nå kan to eller tre elever samarbeide for å finne ut hvor mange sauer som klippes før Erik får klippe seg. Ett av barna kan flytte Erik, og en annen kan flytte unna de sauene som har fått klipt seg. Etterpå teller de opp og finner svaret.

Viktig: Det kan være vanskelig for små barn å synkronisere flytting og telling. Gjør derfor dette flere ganger for å være sikker på at de finner riktig svar.

Matematikk i fokus:

  • Skaffe seg oversikt
  • Resonnere og telle opp

6. Snu trekanten

Hver klubbdeltaker får 3 runde tellebrikker hver. De bygger en trekant med en brikke i den øverste etasjen, og to i den neste. Det er om å gjøre å snu spissen på trekanten ve d å flytte færrest mulig brikker. Dette gjøres ved å flytte en brikke når trekanten er bygd med 3 brikker. Deretter bygger de på trekanten med 3 nye. Trekanten består nå av 6 brikker. Mange vil nok mene at de må flytte 3 brikker for å snu spissen på trekanten, men det kan gjøres ved å flytte to.

Matematikk i fokus:

Tenke logisk, resonnere og prøve seg frem

7. NIM

To og to spiller sammen. Hvert par har 21 pinner liggende i en haug foran seg. Annen hver gang skal de trekke en eller to pinner. Det er om å gjøre å ta den siste eller de to siste pinnene.

Matematikk i fokus:

  • Tenke logisk for å vinne spillet
  • Lage strategi
  • Tenke fordeling

8. Klunse

3-6 barn spiller sammen. Hver får utdelt 2 pinner. Alle tar begge hendene under bordet. De velger nå hvor mange pinner de skal flytte over i den ene hånda, enten 0, 1 eller 2 pinner. De andre på gruppa skal ikke se hva man velger, derfor legges pinnene inni knyttneven. På signal legger alle knyttneven opp på bordet.  Nå skal alle på gruppa, etter tur, gjette hvor mange pinner som totalt ligger inni knyttnevene på bordet. Den som gjetter riktig tall, eller eventuelt gjetter nærmest, får kvitte seg med en av pinnene sine. Det er om å gjøre å bli kvitt alle pinnene sine først.

Matematikk i fokus:

  • Hvilket tall skal vi gjette på?
  • Hva er det minste tallet vi kan få?
  • Hva er det største tallet vi kan risikere å få?
  • Hvor mange pinner er igjen totalt etter hver runde?

9. SET

Dette spillet består av et kortstokk med ulike figurer på. Figurene skal skilles ved hjelp av egenskapene form, farge, fyll og antall. Det legges opp 6 kort på bordet.  Når barna finner to kort med like egenskaper får de dette paret. Det legges ut to nye kort på bordet slik at det er 6 kort der hele tiden. Nivået kan differensieres:

  • først kan de finne par med en lik egenskap
  • deretter kan de finne par med to like egenskaper.

Matematikk i fokus:

Form, farge og antall.

10. Trekanter på geobrett

matteklubb_5_2_4Bruker geobrettene til å lage trekanter. Elevene får bygge fritt. Noen lager rettvinkla trekanter, andre lager mønster med formlike trekanter. Kanskje bygger noen en stjerne av trekanter?

Matematikk i fokus:

Matematikkord: Trekant, rettvinkla trekant, likesida og likebeina, formlike trekanter.

 

 



Tall

1. Hvor mange er vi?

Vi samles i en ring på gulvet. En begynner og sier en, og etter tur sier de andre barna riktig tall. Dette kan hele gruppa si sammen høyt i kor også. Hvordan skrives det tallet vi kom frem til? Hvis noen har lyst til å komme frem til tavla og skrive det får de det. Noen skriver det sikkert opp-ned, og andre kanskje speilvendt. Men det har ingenting å si. Klarer barna å vise tallet med fingrene sine? Kanskje må de få et hint om hvor mange fingre de har på en hånd.

Matematikk i fokus:

Telle, skrive et tall.

2. Tellesanger

    • Teller til 10 på engelsk. Viser samtidig tallets verdi med fingrene.
    • Synger nå en sang sammen, ganske sakte:
      1-2-3-4-5 once I caught a fish alive
      6-7-8-9-10 then I let it go again
      Why did you let it go?
      Because it bit my finger so.
      Which finger did he bite?
      This little finger on my right (holder opp høyre lillefinger)
    • Hva betyr egentlig right? De fleste skriver kanskje med denne hånda. Hvor mange er det som skriver med høyre hånd? Vi vet hvor mange det er på klubben til sammen. Hvor mange er det som skriver med venstre hånd da?
    • Synger sangen en gang til. Oversetter sangen til norsk.
    • Lærer en ny sang:
      One-two, buckle my shoe
      Three-four, open the door
      Five-six, pick up the sticks
      Seven-eight, open the gate
      Nine-ten, begin again.
    • Oversetter sangen. Synger den flere ganger.

Matematikk i fokus:

Tallene på engelsk.

3. Cuisenairestaver

Cuisenairestaver er staver med ulik lengde. Stavene er bygd opp av den hvite enheten, og stavene med samme lengde har samme farge.

  • Hvilken farge har den korteste staven?
  • Hvilken stav er nest minst? Legg stavene opp på siden av hverandre på overheaden etter hvert.
  • Hvilken stav kommer etter det da? Legg stavene opp ved siden av hverandre og sammenlign hvis elevene kommer med flere forslag. Da ser man tydelig hvilken som er lengst.
  • Hvis vi sier at den lengste er en. Hvor lang er den røde da? Legg to hvite brikker under den røde og se at den er to.
  • Sist hadde vi at dagens tall var 3. Hvordan kan vi bygge 3 med stavene? Vi har sett at det går med 3 hvite, og vi vet at den grønne er 3. Kan det gjøres ved å bruke en rød stav? Hva mangler eventuelt ved siden av den røde for at vi skal få 3?

Barna setter seg rundt bordene og får utdelt staver. De skal nå legge stavene i stigende rekkefølge. Dette blir som et fargekart. Tegn ”kartet” over på ruteark, og ta vare på det. Bruk samme farger som stavene har.

  • Hvilken stav er den lengste?
  • Hvor mange hvite brikker går det på den lengste staven? Legg hvite brikker under og tell.
  • Når alle har laget fargekartet sitt teller gruppa høyt sammen i kor. Starter med den hvite og teller oppover.
  • La en elev komme frem til overheaden og legge stavene i stigende rekkefølge.

Barna skal nå finne tak i den staven som passer til de kriteriene klubblederen gir. For eksempel: Finn den staven som er 4 lang. (Legg hvite brikker under for å kontrollere dersom du behøver det.) Jobber videre med lengden 4. Hvordan kan man bruke de andre stavene til å bygge lengden 4?

  • Bruke 4 hvite
  • to røde
  • en hvit og en grønn
  • en rød og to hvite

Aktuelle spørsmål:

  • Er det forskjell på en hvit + en grønn, og en grønn + en hvit?
  • Kan man bygge 4 ved å bruke den blå?

La elevene forklare hva og hvordan de har tenkt. I eskene til cuisenairestavene står det tall i bunnen som forteller hvor de ulike stavene skal plasseres. Dermed kan barna finne riktig tall og legge stavene tilbake på riktig plass i eska.

Matematikk i fokus:

Sammenligne lengder, legge i stigende rekkefølge. Kombinatorikk.

Gruppen deles inn i tre mindre grupper. På hvert bord ligger en aktivitet, og etter en stund bytter gruppene plass. På denne måten får alle prøvd alle aktivitetene.

Tangram

Barna bygger ulike figurer med tangram. De velger seg ett brett med et mønster, og de ulike geometriske brikkene skal plasseres riktig på brettet slik at de danner det bestemte mønsteret. På noen brett er omrisset av brikkene tegna. Da er det om å gjøre å finne riktig brikke og plassere den på brettet. Etter hvert som de mester dette kan de gå over litt vanskeligere brett. På disse brettene må de gjenkjenne og dele opp en større geometrisk figur i flere deler før de plasserer brikkene.

Matematikk i fokus:

  • Ulike geometriske former.
  • Matematikkord: Trekant, firkant, sirkel, stor og liten.

Kreera

Kreera er brikker i rødt og svart som skal settes sammen slik at de danner et fint mønster. Enten bygger barna ett eget mønster ut ifra fri fantasi, eller så velger de seg et mønsterkort som de skal bygge etter. Dette går altså ut på å gjenkjenne former, sette sammen og lage et mønster.

Matematikk i fokus:

Lage mønster, se sammenhenger. Velge ut riktig brikke.

Mosaikk

Barna bruker mosaikk-brikkene. Først bygger de fritt med brikkene og lager fantasifigurer. Etter hvert går di over til å legge bitene innenfor en ferdig ramme, slik at de danner et mønster.

Matematikk i fokus:

Gjenkjenne former, se hva som passer i mønsteret.

4. Tall-tull

  1. For å få inn litt fysisk aktivitet mellom arbeidsstasjonene ovenfor tok vi med ”tall-tull”. Alle barna går rundt i rommet og sier ”tall-tull, tall-tull, tall-tull”. Lederen av klubben sier et tall, og da skal elevene ta sammen i hendene og danne en ring med så mange som tallet tilsier. Ble antallet riktig?
  2. Rundt omkring på gulvet er det lagt ut så mange mengderinger som det er elever. Elevene går rundt og sier ”tall-tull, tall-tull, tall-tull”. Når lederen sier et tall skal de putte så mange kroppsdeler som tallet tilsier inn i ringen. Hvor mange ulike varianter av svar får vi?

Matematikk i fokus:

Gjenkjenne et tall.


Tall, tallbegrep og tallbehandling

1. Repeterer tellesangen fra forrige gang

Repeterer sangen "One-two-three-four-five" fra forrige gang. Klubblederen sier teksten først, før alle synger sangen sammen. Husker barna hva sangen handler om? Oversett tallene sammen.

Matematikk i fokus:

Telle på engelsk.

2. Telling av fingre

Alle barna og klubblederen stiller seg i en ring, og holder sammen i hendene.

  • Hvor mange fingre har hvert barn?
  • Hvor mange fingre har to barn til sammen? La to og to hjelpe hverandre slik at de holder styr på hvilke fingre som er talt og ikke.
  • Hvor mange fingre er det hvis vi legger samme fingrene til alle barna? Pek samtidig som gruppa teller høyt sammen. Man kan også la barna gjette først hvor mange det blir.

3. Et fint tall

Gruppa står fortsatt i en ring. Nå skal hvert enkelt barn tenke på et tall de synes er fint. Etter tur sier de tallet sitt høyt. Deretter får de skrive tallet sitt på tavla eller flipp-overen. Det gjør ingen ting at noen kanskje skriver tallet speilvendt, opp-ned osv.

  • Hvilket tall er størst?
  • Er det noen tall som ligner på hverandre?

Matematikk i fokus:

Gjenkjenne tall. Skrive tallsymbolene.

4. Tall-tull med tallkort

Barna setter seg i en ring på gulvet. Klubblederen viser frem tallkortene, og elevene sier høyt hvilke tall de ulike tallkortene representerer. På fremsiden står tallsymbolene, og på baksiden er det telleprikker som man kan bruke for å kontrolltelle at man har funnet riktig tall. Tallkortene spres rundt på gulvet i rommet.  Klubblederen sier "tall-tull, tall-tull" osv mens elevene går rundt i rommet. Når klubblederen sier et tall skal elevene løpe til dette tallet. Kan kontrolltelle for å sjekke at man har kommet til riktig tall. (6 og 9 er veldig like. Da må man telle på baksida for å sjekke) Repeter dette noen ganger.

Nå skal barna finne et tall som de synes er fint. "Tall-tull, tall-tull, finn ett tall som du synes er fint." Bruk like mange tall som det er elever. Kanskje velger de hvert sitt, og kanskje velger flere elever samme tall. Følg med og se hvordan elevene tenker og går frem. Spør elevene hvilket tall de har funnet. Hvis de er usikre kan de telle bakpå for å kontrollere.

Matematikk i fokus:

Tallsymbolene og tallbehandling.

5. Sang

Barna lærer en ny sang:

1 + 1 er 2 og 2 + 1 er 3,   
ikke noe vanskelig med det!
Har du åtte plommer og du gir bort 3 av dem
Da har du fått fem.
Gi bort tre til mor, gi bort en til Tor
Den siste triller i et hull,
Du har null!

Syng sangen flere ganger, og prat om hva teksten egentlig sier.

Matematikk i fokus:

Addisjon og subtraksjon

6. Tall-tull med mengder i ringene

  • Vi legger et ulikt antall runde tellebrikker inn i mengderingene. Nå skal barna lete etter den ringen med et gitt antall farga brikker i. Vi legger ut 5 telleringer, og barna skal stille seg ved den ringen de tror det riktig antall brikker i. "Tall-tull, tall-tull" finn den ringen som det er 10 i?. Barna skal gå fra ring til ring og telle. Dersom alle barna går til samme ring kan det være lurt å gi et hint om at det kan lønne seg å spre seg for å telle i flere forskjellige ringer. I denne aktiviteten må barna telle for å skaffe seg oversikt over antallet.
  • Hver elev får en mengdering og et vilkårlig antall runde tellebrikker til disposisjon. De skal telle opp 7 brikker hver, og legge dem inni ringen. Etterpå kan de bytte ring, og telle at den andre har telt rett.   Hvordan kan vi være sikre på at vi har telt alle? Blir det enklere dersom vi legger dem i grupper på to eller tre?

Matematikk i fokus:

Antall. Gruppering og sortering.

7. Trekke et tallkort

Bruker de samme tallkortene som ovenfor. Barna får etter tur trekke hvert sitt tallkort. Nå skal de først finne ut hvilket tall det er, og så gjøre en ting så mange ganger som tallet som står på tallkortet, for eksempel hinke, klappe, knipse? osv

Matematikk i fokus:

Tall og telling.

8. Bomben

Lag et rutenett med 3x3 ruter. Enten kan man tegne med kritt på gulvet, eller man kan lime sammen to A3-ark og tegne rutene på dette arket. I tillegg trengs 9 gjenstander. Tre og tre av disse gjenstandene bør likne på hverandre, men ha ulike egenskaper. La barna være med på å finne ut egenskapene til objektene.

Legg for eksempel 3 staver/pinner i den øverste raden. Legg dem etter størrelse: størst, mellomst og minst (kan også være lang, mellomstor, kort). Legg for eksempel 3 kuber i ulik størrelse på den andre raden. Kjennetegnet på dem er liten, mellomstor og stor. I den tredje raden kan man for eksempel legge noen sylinderformede gjenstander. De benevnes som lett, middels og tung.

Selve leken går ut på at det skjuler seg en bombe under en av gjenstandene. Et barna går ut av rommet, og de andre barna bestemmer hvilken gjenstand bomben ligger under. Barnet som har vært ute på gangen kommer inn igjen, og velger gjenstander hun vil ta bort fra brettet. Når hun velger må hun samtidig si riktig egenskap til tingen, for eksempel ?lang? eller ?tung?. Når hun tar den gjenstanden som det ligger en bombe under skal alle de andre barna rope ?pang!!? Da er leken ferdig. Det er om å gjøre å fjerne flest mulig ting fra brettet før man treffer bomben. Så der det nestemann sin tur.

Leken gir mulighet for variasjon, alt etter hva man vil trene på. Man kan legge ut for eksempel farger, former, tall o.l. i rutene.

9. Den kjempestore krokodillen

Til denne aktiviteten behøver vi boka ?Den kjempestore krokodillen? av Roald Dahl, og tegnesaker.

Klubblederen leser litt fra boka som handler om den kjempestore krokodillen og den ikke fullt så store krokodillen.

Boka gir gode muligheter for undring og spørsmål om størrelser og egenskaper.

  • Hvor stor er en kjempestor krokodille?
  • Hvor stor er en ikke fullt så stor krokodille? Barna må få komme med forslag til hva de tror.
  • Er den lille halvparten så stor?
  • Hvor tykk er den kjempestore krokodillen rundt magen?
  • Hvor mange tenner har krokodillen?
  • Hvor mange tenner har barna?
  • Hvor stor er et lite barn? Hvor tykt er et passelig tykt lite barn?
  • Hvor stor er en kjempestor krokodille i forhold til et lite barn som er 5 år gammelt?

Dette er noen av spørsmålene boka kan åpne for. La barna diskutere og komme med sine meninger. Her må man bare spille videre på det som kommer fram.

Til slutt får barna tegne krokodillene og fargelegge dem. Bildene kan henges opp på veggen.

 

Rom og form

1. Tellemasurka

  • Bestemmer at vi skal starte med å klappe på hvert tredje tall. Teller først oppover til 20, og klapper på hvert tredje tall. Når man har gjort dette og øvd seg litt synger vi sangen og klapper på hvert tredje tall.
  • Går videre med å neie  på hvert femte tall. Øver først med bare å telle og neie. Så går  man over til å synge sangen og neie på hvert femte tall.
  • Så slås de to variantene sammen, og man synger sangen samtidig som man klapper på hvert tredje og neier på hvert femte tall.

Matematikk i fokus:

Telle til 20. 3-gangen og 5-gangen.

2. Multilink-klosser

Utstyr:

  • multilink-klosser
  • ark med ruter like store som multilink-klossene

A) Det er viktig at barna blir kjent med klossene. Derfor får de leke fritt med dem først. De voksne sitter og prater med barna mens de jobber.

  • Oi, bygger du tårn? Hvor mange etasjer er det i tårnet ditt nå da?
  • Hvor mye høyere er ditt tårn enn hennes?
  • Hvor mange røde har du brukt nå?
  • Hvor mange brikker må du ha for at de to skal bli like lange da?

Etter hvert får barna en ny oppgave. De skal velge seg 5 klosser, fargen på klossene er vilkårlig.  De fem klossene skal settes sammen til en figur, og deretter skal barna tegne denne figuren sett fra ulike sider. Pass på så barna tegner figuren fra alle sidene.

Aktuelle spørsmål:

  • Hvor mange tegninger må du lage for å få med alle sidene?
  • Ligner noen tegninger på hverandre?
  • Ser det ut som du har brukt 5 klosser på alle tegningene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Noen barn har kanskje lyst til å bygge flere figurer, for så å tegne dem.

B) Hvert barn velger ut 3 klosser. De skal nå bygge så mange ulike figurer som mulig ved hjelp av disse 3 klossene. Tegn figuren over på rutearket før du lager en ny figur.

  • Hvor mange klarte de?
  • Hvordan er du sikker på at du har fått med alle alternativene?
  • Hvor mange ulike figurer klarer dere å bygge med 4 klosser?

La elevene få prøve seg frem. Sammenlign figurene og sjekk at de ikke har to like.

3. Cuisenairestaver og jovobrikker

Barna får bygge fritt med cuisenaire-staver og jovo-brikker. Begge disse materialene har barna jobbet med på tidligere klubber. De voksne sitter sammen med barna, og stiller dem spørsmål om det de lager. Noen av barna vil kanskje legge "trappa" med cuisenaire-stavene slik de gjorde forrige gang vi jobbet med stavene. Legg merke til hvilke begreper elevene bruker om jovobrikkene og de figurene de bruker.

Matematikk i fokus:

Telling, rom og form. Ulike geometriske figurer




Former, farger og andre egenskaper

1. Høytlesning:Alle sitter i en ring på gulvet (evt. i lyttekroken). En voksen viser bildene i boka, og barna får fortelle hvordan de ser ut. I vårt tilfelle er det elefanter med ulike farger og former, og den voksne snakker med barna om bildene. Hvordan ser vi at det er en elefant? Hva slags farge har den? Har den noen klær på seg? Hvilken form har snabelen til elefanten? Enn ørene? Og beina? Barna oppdager mye selv, den voksne stiller bare supplerende spørsmål.

Matematikk i fokus:

Ulike former og egenskaper som elefantene på bildene har. Beskrive tegningen med matematikkord og lære nye ord. Barna får bruke de ordene som er naturlige for dem selv (eks: "piggsirkel" isteden for "dråpeformet"), men den voksne passer på å innføre nye ord der det passer. Noen ord for å beskrive karakteristiske trekk kan være: trekant, firkant, runding, sirkel, halvsirkel, sikksakk, rektangel, kvadrat, stor, liten, lang, kort, større enn, mindre enn? Ordforrådet kan bli så stort som man ønsker å gjøre det til selv.

2. Lag et dyr:

Barna får enten tegne et dyr ved å bruke ulike former vi har sett på, eller klippe ut former av fargede ark og sette sammen til et dyr.

Matematikk i fokus:

Snakk med barna om det de lager. Hva slags former har de brukt i tegninga si?

3. Logiske brikker:

Barna leker med de logiske brikkene og bygger fritt. De voksne snakker med barna om det de bygger (symmetri, farger, former, hvor mange trekanter har du brukt?). Barna blir bedt om å sortere brikkene Deretter blir oppgavene mer spesifikke.

Eksempler:

  • Legg alle de gule firkantene midt på bordet.
  • Legg alle de gule firkantene som ser like ut i hver sine hauger.
  • Finn en blå, tynn trekant.
  • Finn en blå, tynn, liten trekant.

Matteklubb 7.3Legg to telleringer på bordet slik at de overlapper hverandre. Eksempel på oppgave:

  • I den ene ringen skal det ligge bare blå brikker. I den andre skal det ligge bare firkanter (hvilke skal ligge slik at de er i begge ringene da??).

Legg evt. på enda en tellering:

  • I denne skal det ligge bare tynne brikker (sorterer videre fra det utgangspunktet de allerede har).

En annen variant er at den voksne bestemmer kriterier for hva som skal ligge i hvilken ring. Barna får plukke ut brikker etter tur, og den voksne sier hvor brikken skal ligge (eller om den ikke får ligge i noen av ringene). Barna skal finne ut hva de ulike ringene inneholder.

Matematikk i fokus:

Former, farger, størrelse, tykkelse ? alle egenskaper som brikkene har. To ulike brikker kan ha samme egenskap på noen områder, men forskjellig på andre områder. Sortere brikkene etter egenskaper.



Tall, geometriske former og strategi

1. Tellemasurka:

Vi synger tellemasurkaen, og klapper på alle tallene i tregangen. Deretter synger vi sangen og huker oss ned på alle tallene i femgangen. Til slutt klapper vi på alle tallene i tregangen og huker oss ned på alle tallene i femgangen samtidig.

Matematikk i fokus:

Tallordene, tregangen, femgangen.

2. To grupper:

Vi deler barna inn i to grupper. Den ene gruppa jobber med logiske brikker, mens den andre jobber med cuisenairestaver. Etter en stund bytter de to gruppene plass.

A) Logiske brikker: Barna får først bygge det de har lyst til med de logiske brikkene. Deretter skal de lage bilder med de logiske brikkene ved å legge dem innenfor rammer, nesten som i et puslespill.

Matematikk i fokus:

Navn på former. Hvilke former bruker barna når de bygger? Hva er det de har laget? Er noen av firkantene forskjellige? På hvilken måte er de forskjellige?

Aktuelle ord: Trekant, firkant, kvadrat, rombe, sirkel.

B) Cusinairestaver: Barna bygger først fritt med cuisenairestavene, for å bli kjent med dem. Etterpå skal de sortere stavene etter størrelse, og legge dem slik at de danner en slags trapp.

 

Matematikk i fokus:

Former, farger, størrelse, tykkelse ? alle egenskaper som brikkene har. To ulike brikker kan ha samme egenskap på noen områder, men forskjellig på andre områder. Sortere brikkene etter egenskaper.

3. Hanois tårn:

Barna får prøve spillet Hanois tårn. Tårnet er bygd av ringer med ulik størrelse, der den største ligger underst og ringene blir mindre og mindre oppover. Antall etasjer på tårnet kan variere, men det lønner seg å starte med 3 etasjer. Spillet går ut på å flytte hele tårnet fra en pinne til en annen (av totalt tre pinner). Man har ikke lov til å legge en større ring oppå en mindre. Hvor mange flytt må man gjøre for å ha flytta hele tårnet? Hvor lønner det seg å plassere brikken man flytter? Hvilke valg har man? Prat med barna og få dem til å forklare hvilke muligheter de har. Hva er det minste antall trekk man behøver for å flytte hele tårnet

4. Buss-spillet

To eller tre barn spiller sammen. Dette spillet går ut på at hver elev skal kjøre en buss fra start til mål. Spillebrikkene er formet som en buss. Hver spiller har i tillegg en plate som er formet som en buss. I midten av spillebrettet ligger tegninger av personer som skal være med på bussturen. Deltakerne kaster terning om hvem som skal begynne. Deltakerne kaster to terninger, en rød og en hvit. Den hvite forteller hvor mange plasser fremover deltakeren skal flytte spillbrikken sin. På dette feltet står enten +  eller -. Hvis feltet man stopper på viser + skal man ta på så mange personer som antall øyne på den røde terningen. Viser feltet ? , bestemmer den røde terningen hvor mange personer som skal gå av bussen. Er bussen full kan man selvsagt ikke ta på flere selv om man stopper på +, og er bussen tom kan ingen gå av. Det er om å gjøre å komme til mål fortest med flest mulig personer.

Matematikk i fokus:

Addisjon og subtraksjon. Tell opp hvor mange som er på bussen til en hver tid. Hvem har flest? Hva er forskjellen?




Tallet er 100

1. Telle med ti om gangen

Barna får se om de finner hver sin tier-mynt i en eske med norske lekepenger. Når de har funnet hver sin legges tierne i en eske mens vi teller med ti av gangen. Hvor mange tiere måtte vi ha før vi kom til 100? Tell høyt sammen

 

Matematikk i fokus:

Barna får trene på å telle med ti om gangen, og man kan snakke om hvordan man ser at det er tallet ti som står på mynten. Ti tiere er hundre. Aktuelle ord:ti, tjue, tretti, førti, femti, seksti, sytti, åtti, nitti, hundre

2. Hundre-perlekjeder

På forhånd har klubblederne klippet ut sirkler(med diameter ca 10 cm) Barna får ti sirkler hver, og på hver av disse skal de legge ti perler. Når de har gjort dette har de til sammen hundre perler. Det fant vi ut da vi telte til 100 med pengene i den forrige aktiviteten. Perlene tres på et fiskesnøre, og knyttes slik at det blir et halskjede. Perlene er små, og det er en stor jobb å tre alle perlene inn på snøret for små hender. Bruk god tid på dette.

Matematikk i fokus:

Ti tiere er hundre. Hvis vi teller til 10 ti ganger, så får vi 100.

3. Hundre perler på et brett

De som blir tidlig ferdig med perlekjedene sine får i oppgave å sette 100 perler på et brett. Gi barna få instrukser, og se hvordan de går fram for å løse problemet. Benytter de seg av det som vi har jobbet med tidligere i dag? 

4. Millimeter, centimeter og meter

Barna får se på en tommestokk:

  • Tell hvor mange små-streker det er mellom hvert tall
  • Hvor langt blir 100 slike små-streker?
  • Dette kalles millimeter.
  • Tegn en strek som er 100 millimeter lang.
  • Skriv 100 over.

Hvor står 100 på linjalen?

  • Dette er 100 cm.
  • 2 nyfødte babyer er omtrent 100 cm lange til sammen.
  • Hvor høyt opp er 100 cm på den voksne? (navlen?)
  • Hvor høyt opp er 100 cm på barnet? (skuldra?)
  • 100 cm er det samme som en meter.

Hvor langt er det hvis vi skal gå rundt etasjen på mattesenteret? (Velg en avstand som barna har et forhold til, for eksempel korridoren på skolen)

  • Tror dere det er mer eller mindre enn 100 meter? (barna gjetter)
  • Vi skal måle med et målehjul og finne ut hvor langt 100 meter er når vi går i gangen rundt etasjen.
  • Teller barna med 10 av gangen. Når vi kommer til 100 sier vi at hver av de som er talt skal få måle med målehjulet – hver person skal gå til det har sagt klikk 10 ganger. Når det har sagt klikk til sammen 100 ganger har vi gått 100 meter. Alle stiller seg i rekkefølge. Den som går først har med seg målehjulet, og alle barna teller i kor til 10 når de hører lyden. Etter 10 klikk bytter vi på hvem som går først.

Matematikk i fokus:

Lengdeenheter, millimeter, centimeter, meter

5. Terningspillet ”Hundre”

To og to spiller mot hverandre, hvert barn får hver sin terning. De skal kaste terningen og legge sammen antall prikker terningen viser. Samme barn får kaste og legge sammen så lenge hun "tør". Hvis hun kaster og får en ener med terningen, mister hun poengene og det blir motspilleren sin tur. For å holde oversikt over summen de har oppnådd til nå kan de bruke tellebrikker eller pinner. Når hun har fått stor nok sum og bestemmer seg for å gi seg setter hun tellestreker på arket sitt. Det kan stå 10 tellestreker på hver linje. Når vi har fått 10 tiere har vi kommet til 100. Den som kommer først til 100 har vunnet. Det ene barnet starter å kaste.

Matematikk i fokus:

Telle til 100, systematisere, gruppere, skaffe seg oversikt over antall streker.

6. Gjett hvor mange golfballer

Vi har et antall golfballer i en pose. Verken vi eller barna vet hvor mange baller som er i posen. Er det flere eller færre enn 100 baller? Barna får gjette. Vi teller ved at alle barna får telle 10 baller hver og legge over i en eske. Hver gang vi er ferdig, stopper vi og teller antall tiere vi har ved å telle antall barn som har talt opp baller: ti, tjue, tretti… osv. Når vi er omtrent halvveis får barna gjette på nytt. Nå har vi talt så mange, tror dere fortsatt det samme som i sted? Er det flere eller færre enn 100 baller. Vi kom til 99. Hva kommer dere til?



Tid

1. Samtale om tid

Hva er tid? Snakk med barna og spør dem hva de forbinder med tid. Snakk sammen om klokka. Hva bruker vi den til? Er det noen som kan klokka? Hvor mye er klokka nå?

Matematikk i fokus:

Begreper som har med tid å gjøre: Lang tid, kort tid, et år, minutter, sekunder, klokka

2. Timeglass:

Bruk et timeglass som måler et minutt. Barna skal gjette hvor lenge et minutt er. La dem først få se hvor fort sanden renner i glasset. Dekk så til timeglasset med et papirark, slik at barna ikke kan se når all sanda har rent ut. Barna skal rekke opp hånda når de tror det er gått et minutt. Klubblederen som holder papiret foran timeglasset sier fra når det har gått akkurat et minutt. Trodde alle det var gått ett minutt? Var noen veldig tidlig ute? Tenkte de på noe spesielt underveis?

Prøv en gang til! Kommer dere nærmere nå?

Hvor langt tror dere vi greier å telle før det har gått et minutt, hvis vi teller sakte? La barna gjette. Prøv og se hvor langt dere kommer! (Si ca et tall i sekundet – da kommer vi omtrent til 60). Vær oppmerksom på at noen timeglass ikke viser akkurat et minutt. Det vi brukte målte 63 sekunder.

La barna få ei klokke å se på. Nå skal de telle hvor mange ganger sekundviseren flytter seg før sanda har rent ned. Barna har nå blitt kjent med timeglasset som varer ett minutt. La barna få et annet timeglass (for eksempel et som er mindre). Hvor mange langt rekker de å telle før sanden har rent ut i dette? La barna gjette. Blir det det samme som det forrige? Eller tar det lengre/kortere tid? Hvis dere har enda et timeglass kan dere først la barna se på mens sanden renner ut, og deretter la dem gjette hvor lang tid det brukte. Gikk det fortere eller saktere enn i sted? Sjekk etterpå ved å bruke klokka og telle hvor mange ganger sekundviseren flytter seg.

Matematikk i fokus:

Tid, klokka, sekunder, minutter, følelse for hvor lang tid som går.

3. Tidtaking:

Se litt på stoppeklokka. Hvilke tall måler sekundene? Nå skal vi se hvor lang tid vi bruker på å bevege oss fra et sted til et annet på flere ulike måter.

Dette er en aktivitet som gjerne kan foregå ute. La barna være med på å måle opp en bane på 20 meter. Bruk asfaltkritt til å tegne start- og målstrek.

Hvor lang tid bruker vi på å…

  • gå museskritt?
  • gå vanlig?
  • løpe?
  • hoppe i sekk?

Alle barna gjetter først hvor lang tid de kommer til å bruke. De voksne tar tida og skriver resultatet på bakken med asfaltkrittene. Var det noen som greide å gjette akkurat hvor lang tid de skulle bruke. 









IDEBANK
Kroppen

De ulike sansene:
Fjernsanser:    lukt, smak, hørsel og syn
Nærsanser:      Taktil sans, kinestetisk sans, vestibulær sans.

*   Språksprell       - kan man bruke innenfor alle områder.
*   Luktesansen     - Luktekims lek
*   Smaksansen      - Smakskims lek
*   Hørselsansen     - Hørselskims lek 
*   Synsansen         - Kimslek på vanlig måte 
*   Taktilsansen      - Med bind for øynene skal barna fortelle hva de har i 
                             hånden.
*   Kinestetisk sans - Lade statuer av kroppen , hermelek.
*   Vestibulær sans - Gå i ulent terreng
                            Gå på forskjellig underlag
                            Balangsering.

Bruk bevegelses sanger .

Leker som fremmer kroppsbevisthet:
- To går sammen og leker speil.  (Hermelek)
- Bil og sjafør ( Den blind går foran og den seende går bak og leder.
- Hilse lek ( Bruk ulike deler av kroppen. Hermelek)
- Barna er ballonger som blir pumpet opp og svever rundt i rommet.
  Bruk musikk.
- Miming.

Motoriske ferdigheter:

- Bruk skogen - hinderløype, klatre i trær, bygge hytter, natursti ta vare på 
  naturen.

Fallskjerm leker:
- Sangen "Jeg sitter her og ror.
- Løpe sammen , lage ballong
- Lage vind ( svak- sterk)
- Lage bølger ( høye - lave - svake - sterke)
- Ball oppa skjermen ( denne må ikke trille ut.)
- Trill ballen til et barn av gangen.
- La noen ligge - stå - sitte under mens det blåser.
- Gå, løpe holde i skjermen . SNU. Motsatt side.




 




Eller hva med litt massasje og avslapning.

Dette har jeg gjort og det var toppers.

Om du trenger tips til hvordan du kan utføre dette finnes det mange bøker om emnet.

Her er noen enkle tips:

* Gni lett opp og ned langs armene.

* Ta tak i nakken og gni lett.

* Masser hodebunnen og pannen.

* Pass på å gjøre likt på begge sider av kroppen.

* Blås når du leker vind og rist lett på kroppen.

* Stryk lett over kroppen når solen varmer.

* Prikk med fingrene når blader faller eller når det snør.

* Bruk fantasine det er ingen grenser for hva du kan gjøre.

* Masser inne i hånden og under foten (ikke kil)

* Ikke ha store grupper.

* Vi brukte 4 barn av gangen og to voksne.

*  Velg rom hvor det ikke er ting som frister barna.

*  Gjerne levende lys, demp annen belysning.

*   Finn et rom som er fredelig og hvor ingen vil forstyrre.

*   Sett på rolig musikk, ikke for høyt.

*   Barna kan gjerne massere hverandre etter tur. La de herme etter deg.

*   Fortell et eventyr på ryggen til barnet, bruk hendene-fingrene- 





Sol- massage för barn.
Från c:a 2-3 år

Läs berättelsen samtidigt som du gör rörelserna på barnets rygg.

Det var en gång en sol som var stor
och gul och värmde upp hela jorden
(Gör en cirklande rörelser med ena handen)




Och från solen kom strålar som nådde ut till världens alla hörn.
(Dra med fingrarna från ryggraden och ut mot sidorna)

 


Men det kom moln och täckte solen
(Rita moln med fingrarna på barnets rygg)

 

 

Och en vind som började blåsa.
(Dra med båda händerna samtidigt
från ena sidan till den andra över hela ryggen
Högerhanden åt höger, vänsterhanden åt vänster)

 

Tills det blev en orkan.
(Rita spiraler längs barnets rygg)

 

 

Och så kommer det en blixt.
(Rita blixtar med båda händerna)

 

 

Och åskan kommer.
(Klappa med handflatorna mot ryggen)


 

Till slut börjar det regna.
(Dra med fingrarna från axlarna och nedåt)

 

 

Regnet blir hårdare.
Och hårdare
(Tryck hårdare från nacken och nedåt,
öka styrkan)

 

 

Tills det blir hagel.
(Trumma med fingertopparna)

 

Och hagel blir snö.
(Trumma med delen  över, översta fingerleden)

 

Och allting blev tyst och vitt och stilla och det enda man såg
var katten som klättrade upp för taket och en katt till och en katt till.
(Klättra som katten med fingrarna uppför barnets rygg)

 

 

Sedan kom dimman och täckte allt runt omkring.
( Händerna vilar stilla på barnets rygg)

Men till slut kom solen fram och torkade
bort dimman och värmde upp jorden igen.
(Ta sakta bort händerna)



 
 



Idebank

TIPS TIL SANSEROM

Sanserom kan virke beroligende/energi givende osv.

Hva kan man ha i et sanserom:

Akvarium
Terrarium
Saueskinn
Ulike bilder
Ulike speil
Ulike lamper (eks. Lavalampe.)
Madrasser /puter/pledd.
CD-spiller
Føle leker
Bøker
Ulike typer stoff.
Masker
Instrumenter.

Her er det bare å ta fantasien i bruk.




Kan fargene ha noen betydning:

Hva betyr fargene:

Rød = Energi, kraft og livsvilje

Lyse Blå =  Kommunikasjon, dialog og kjølighet

Grønn = Frihet og selvstendighet.

Indigo = Årvåkenhet og konsentrasjon.

Gul = Lykke, lys og varme.

Tyrkis = Transformasjon.












Idebank

I gymsalen:

Grønn mann gå.

Lag to skilt med en mannpå hver, fargelegg så den ene mannen i rødt- den andre i grønnt.

Gå en planlagt rute. To barn plasseres på forskjellige steder som lyssignaler. (Om dere vil ha flere signaler på ruten lag da flere. Barna med lys viser sine lys og fotgjengerne retter seg etter dette. Barna med lyssignal skiftes ut, slik at alle får prøve.

En annen versjon: Den voksne er lyssignal og barna går rundt. Bruk remsen "Grønn mann gå - rød mann stå."

Et barn kan eventuelt være politimann og gi bøter hvis noen ikke går riktig.




Vaske gulvet.

Fin måte og trene inn motorikk. Tørk av gulvet med hele fotsålen. Løft ikke føttene fra gulvet, men gli bortover. Hopp så over vaskebøtta (ting som er lagt på gulvet) med samlede føtter.



Klovnegang

La barna være klovner som kan gå på forskjellige måter.

Gå på tærne
Gå på yttersiden av foten.
Gå med stor avstand mellom føttene.
Gå baklengs
Gå sidelengs.
Gå med bena i kryss
Gå med strake ben
Gå med bøyde ben




Tråkke jord

En annen måte å bruke beinmusklene på er å få barna til å tråkke en sti ved å hoppe rundt med samlede bein. Husk små hopp - styr med armene. La barna gøre dette på rekke.




Dyregang

Krabb eller gå som forskjellige dyr. Snakk med barna om de forskjellige dyrenes måte å gå på. Barna kan foreslå hvilket dyr de skal være.




Fjollegang

Gå på rumpa uten å bruke hender til hjelp. Gå forlengs - og etterpå baklengs.
Gå på ryggen. Ligg på ryggen og prøv å komme fram. Bruk gjerne armer og bein.
Gå på magen. Ligg på magen. Prøv å komme fram. Først er det ikke lov å bruke armene, de er på ryggen. etter på kan man bruke armer og bein.




Tegne i sand

Sitt på huk, eller med beina i kryss. Tegn med fingrene på gulvet (i sanden). Visk ut det som er tegnet. La begge hendene stryke gjennom sanden med utspilte fingre. Ta en håndfull sand i begge hendene (knyttede hender), og la sanden sive forsiktig ut.



Gyngehest

Ligg på magen, bøy knærne og ta tak med hendene rundt anklene. Løft hodet litt opp fra gulvet. Prøv å lage gyngebevegelser.

Gyngehesten kan også lages på ryggen.





Snøengler.

Lek at du er ute i snøen. Ligg på ryggen. Armer og bein gjør store bevegelser langs gulvet.




Kaste på blink

Rockeringer eller liggnende legges ut på gulvet. Merk av avstanden som skal brukes til hver ring. Forskjellige kasteting legges ved hvert merke. La barna stille seg opp ved merket og kaste inn i rockeringen eller det som er lagt ut som blink.

Hva kan kastes:
Risposer
Sammenkrøllet papir
Terninger
Klosser
Lekedyr
Fjær
osv.




Felle trær

De fleste av barna er trær i skogen. de står spredt rundt omkring eller på rette rekker.
Armene er grener. Noen er tømmerhoggere som kommer for å felle trær. Rytmepinner kan være sager. Når så treet er feldt sages greinene av. så skal hver stamme som er feldt rulles ut av skogen. Så byttes rollene.




Hjelp Marihøna

Alle barna er Marihøner som springer rundt - unntatt ett barn, som er insektfanger. Når Marihønene blir rørt, legger de seg ned på ryggen og spreller med armer og bein. De andre Marihønene som springer rundt kan redde dem ved å trille dem rundt på magen, for da kan Marihøna komme seg opp igjen. Leken kan også lekes krabbende.




Bokstaver/former

Barna bruker kroppen til å forme enten bokstav eller form. De kan gjerne være flere sammen om dette.




Krible - krable - kryp

Disse insektlekene gir barna rik mulighet for å få masse krabbing og krypebevegelser nede på gulvet.

Vi kan nå leke at vi er forskjellige insekter og andre småkryp.

MARIHØNER:
Krabb som Marihøner. Krabb over ting og under ting. Let rundt etter bladlus. Prøv om du klarer å krabbe oppover veggen også.

FLUER:
Fluene flyr i sikksakk, setter seg på alt, og stryker kroppen med forbeina.

LARVER OG MARK:
Larver og mark kryper avsted, snor seg hit og dit, ruller seg sammen, og bukter seg avsted.

BILLER:
Biller piler fort avsted, er plutselig stille og gjemmer seg under ting.

Osv.










Aktivitetsløype med trafikkelementer

Her er tips til hvordan dere kan lage en trafikkhinderløype i barnehagen og kombinere mål om å utvikle motorisk ferdigheter og sjekke ut barnas kunnskaper om trafikk.

Ta utgangspunkt i trafikkskilt. Skilt kan være symboler for bevegelser barna skal gjøre:

 

Gangfelt - 

Lag streker som illuderer et gangfelt på asfalten eller i sanden. Barna skal hoppe fra strek til strek.


Smal vei -

Her skal barna balansere. Legg ut en planke eller la løypen gå innom sandkassekanten for å øve på å balansere.

 

Svingete vei -

Løypen går i sik sak mellom trær, kjegler eller annet.

 

Fartssone 100 -

Det merkes en strekning hvor barna må løpe så fort de kan.

 

Stopp -  

Ved slutten av 100 strekningen står stoppskiltet. Her må barna stoppe, stå helt stille og telle langsomt til 10. Dere kan sette opp flere stoppskilt. Ved disse skiltene må barna svare på spørsmål ut fra hva dere har snakket om på turer i trafikken. Ideer kan også hentes i "Tarkus - arbeidshefte om trafikk" 

 

Stans forbudt -

Her er det forbudt å stoppe, barna må løpe videre.

 

30 sone -

På en avmerket strekning må barna gå så sakte som mulig, med for ekspempel museskritt.

 

Forbudt for gående -

På en gitt strekning skal barna ikke gå,  - de må hinke eller hoppe.

 

Tunnel - 

Barna kryper igjennom et rør,  3- 4 bildekk i rekke eller annet.

 

Ujevn vei -

Her må barna klatre over hindre som kan være stokker, steiner eller klatrestativ.

 

Rundkjøring - 

Barna må løpe 3 ganger rundt et tre, et hus eller en kjegle.

 

Parkering eller rasteplass -

Dette kan være siste skilt i løypa hvor barna kan spise maten sin mens de venter på at alle barna har gjennomført. 










Idebank

Forming:

- Fargetrykk på glassplate.
- Dryppe maling på trekkpapir.
-Tre perler på en snor og lime fjær under.
- Lage kjempe dusk med øyne og munn (henge opp i taket)
- Lage blå fugl av blå papp rundinger og fjær.
- Lage kortholder av to papptallerken.
- Male på våtserviett , tørke og montere på papptallerken.
- Vennskapsbilde av barnas hender.
- Glass smelting.
- Lage fjes av papptallerken ,kork, knapper og garn.
- klokke av plastglass.
- Fingermaling.
- Fotmaling.
- Hånd/fot omriss i sort papp. Ulike monteringer eks: tråd. ramme .
- Sjablongtrykk eks. potet, paprika, klosser, mais, osv.)
- Lage heks  ( gren, stoff, garn og vattkule.)
- Pasta bilder på papptallerken.
- Yoghurtbegertromme m. erter.
- Sukkerbilde.
- grovsalt bilde.
- Ulike hånd og fot maleri.
- Silkepapirdott- mosaikk.
- Trolldeig figurer
- Dryppebilde (på vått ark.)
- Limebilde.
- Lage terrarium av papp.
- Sparkelbilde.
- Søppelbilde
- gipsdekorasjon
- Marakas av to papptallerken og erter
- Kule/ball maling (trenger isboks eller kasse papir)
- Stryke frttfarger.
- Runer (papir lim og sand)
- Sandbilde.










Ide bank

Ulike aktiviteter

- Puslespill
- Plastelina
- sangstunder
- Lek med biler
- Brio mekk.
- Maling
- Tegning
- Fargelegging.
- Origami
- "Sopper" som puttes i puttebrett.
- Lek med dukker.
- Bok
- Lek med ulike klosser.
- rollelek
- lytte til eventyr/musikk
- baking
- Perler og perlebrett
- Klipping
- togbane.
- Bilbane
- Matlaging
- Lage ris bilde





 






Idebank

HØST

- Synge høstsanger
- Plante en gulrot i en plastflaske som toppen er kuttet av.
- Lage høstbilde med høstfarger.
- Se på barnas klær (prate om disse.
- Tegne/klippe høstblader.
- Grønnsakstrykk
- Plukke høstblader
- Høste epler og lage eplekake.
- Plukke kongler og mose (til bruk senere.)
- Lage høstfest
- Lage grønnsakssuppe
- leke smakeleken med bind for øynene.
- Se på været.
- Lage bekk ute
- Lage barkebåt.
- Fellesbilde med naturmateriale.
- Lage trollbilde med naturmateriale.
- Lage trollskog i pappeske.
- Se på fuglene
- Snakke om fugler og dyr.
- Lage refleks sti i skogen (bruk reflekser og lommelykt.)
- Gå på bær tur. Bær kan plukkes i spann, træs på strå, spises på turen     
  eller etterpå.
- Dra på bål tur og lage noe godt å spise. (pølser, pinnebrød kanskje epler.)
- Lage fuglebrett.





 





Idebank

JUL

- Sette svibelløk
- Tenning av adventskalender
- Trene på Lucia
- Pynte i vinduene til jul
- Lære enkle julesanger
- Lage julegaver/pynt.
Nisse av papptallerken
Jule lenke
julehjerte
Nisse av vattkuler og dorull
Håndtrykk med vers
Fot trykk med vers.
Juleklokke av plastglass
Lage nissehode av vattkule
Bake julekaker
Bake lussekatter.



 






Idebank

Vinter/påske

Se på snøen - fryse - tine Hva skjer?
Lage islykter
Fryse vann i melkekartonger, legg en remse krepp papir oppi.
Lage isskulptur
Lage iskrem ute i snøen.
Lage is bilder
Snakke om dyrene om vinteren ( hvorda skaffer de seg mat, hvor sover de osv)
Lage akebakke
Lage flaskebane
Fryse vann i engangshansker, henge opp i tre.
Lage engler i sneen.
Gå på ski.
Lete etter "nissen" i skogen.
Snømann
Snøborg
Kaste snøball på blink.
Lage faste foringsplasser for fuglene.
Gå på dyresporjakt i nysnøen.

Lage fastelavensris
bake fastelavensboller
Lage svartekatter
Lage fastelavens masker.

Lage kyllingmaske av eggekartong.
Lese kyllinghistorier
Male tomme egg.
Lage gul mat eks: egg, safranris, gul gele', vaniljesaus, eggerøre.
Lage påskepynt
Kyllinhode av vattkule og fjær
Lage gul dusk som lages til kylling.




 






Idebank

Vår/ 17. Mai

Plukke gåsunger
Hva skjer med snøen - trærne- blomstene?
Så frø inne, hva skjer?
Se på været.
Bruk våren til å lære trafikkreglene.
Let etter de første vårblomstene.
Lag bekker der hvor snøen smelter
Lag barnebåt
Klarer du å spikke en pinne fri for bark?
Lag en gapahuk og dekk til åpningen slik at dyrene ikke ser den som er på besøk.
Bruk tiden på å studere en maurtue på nært hold.
Se på blader fra ulike trær klarer du og se hvilket tre bladet kommer fra.
Lær og lage seljefløyte.
Tappe bjørkesevje. (Skjær av en fingertykk gren og stikk grenen i en flaske, Undersøk flasene hver dag, når det er kommet litt er det bare å smake.


Øve på 17. mai sanger.
Prate om eller lese om hva dagen betyr.
Øve på å gå i tog
Tegne/farge flagg
Lage 17. mai rose




 






Idebank

Sommer er utetid

Sandkasse
Lage vulkan i sandkassen.
Huske
Klatre
Sangleker
Sisten
Butikklek
Fotball
Trille/kaste ball
Leke med kasser
Sykle
Gå på tur
Bade
Leke i regnet
Plaske i vannet
Lage sølekaker
Lage veier/elver
Gå på tur i fjæra og samle materiell til bilde.
Gå til en dam og bruk en håv, se hva du kan finne ved å dra hoven gjennom vannet.
Studer padde egg og salamandere.
Studer insekter og småkryp.
Presse blader/blomster.
Tørke blomster.
osv.




 





Idebank

Ting vi kan gjøre hele året

Følg et fast tre gjennom året, hva skjer.
Tegne/male året slik treet ser ut NÅ.
Lage suppe som passer til årstiden.
Fester for hver årstid.
Kjenne på været i de ulike årstidene (Hvordan høres været ut, kjennes, luktesosv.)
Illustrere det man opplever med trolldeig/maling.
Så planter /vanne/høste.
Lage fortellinger om hva de har opplevd.


 
 








Idebank

Miljø/miljøfyrtårn

Vi voksne må være gode forbilder for ungene.
Det vi lærer dem vil prege dem resten av livet som miljøbeviste.
Ikke gap over for mye i begynnelsen, ta et skritt av gangen.


Her kommer noen forslag:


- Besøk andre barnehager som jobber med Miljøfyrtårn.
- En STOR ryddedag i barnehagen (en gang i mnd.)
- Lære barna kildesortering.
- Slå av lys i rom der det brukes vanlige lyspærer.
- Slå av elektriske apparater når de ikke er i bruk.
- Bytte til sparepærer.
- Alle barn og voksne bruker matboks.
- Redusere avfallsmengden
- Sette søppelbøttene mer tilgjengelig og merke de med bilder og tekst.
- Lage egen boks til papir
- Når vi er mer enn 1 time ute, slår vi av lyset.
- Skru ned varmen og stille inn termostatene etter behov.
- Bruke kollektiv transport.
- Bruke beina ved kortere turer.
- Ta med pose på turer og plukk opp den søppel du ser.
- Bevisstgjøre barna om hva forsøpling kan gjøre med dyr og natur.
- Grave ned ulik søppel og se hva som skjer med den.
- Se nytteverdien av tingene vi finner i naturen
- Ikke knekke greiner på trærne eller busker.
- Slutt med å bruke engangsgrill.
- Vi voksne skal være gode rollemodeller
- Bruke nærmiljøet aktivt.
- Gjenbruk av glass, metall, papir osv.
- Strømsparing: eks: holde ytterdør lukket
- Sykle eller gå til jobb.
- Kompis kjøring til kurs og møter.
- Være nøye med sorteringen av søppelet.
- Ikke la vannet stå og renne.
- Være miljødetektiver.
- Bruke mindre engangs artikler
- Bestille i større kvanta.
- Lage økologisk grønnsakshage
- Lage skulptur av noe av det vi kaster
- Kompostering i glassmonter (slik at ungene kan følge med)
- Ved å øke trivselen på arbeidsplassen vil sykefraværet gå ned.
- Kjøp mindre
- Kjøp kvalitet
- Spis mer frukt og grønnsaker
- Lag maten fra bunnen av
- Bruk naturens spiskammer
- Bruk mer naturmateriell i formingen.
- Dyrk egne grønnsaker.
- Måle strøm og vannforbruk.
- Lage egne minimiljøstasjoner på avdelingene.
- God informasjon til foreldrene så de blir med på dette hjemme.



Søppel på feil sted

Skal barna få innsyn i de forskjellige sider ved menneskets påvirkning av naturen, må en ta opp forurensningsproblemet i barnehagen.
Det er viktig å oppdra barn til holdninger som innebærer vilje til å verne om naturen.
De fleste barnehager har gjerne en oppryddning på uteplassen om våren, der barn og voksne går sammen om å gjøre det søppelfritt og pent. Dette er vel og bra/ men en kan også få barn til å forstå at endel søppel egentlig er verdisaker plassert på feil sted. F.eks. flasker er verdifulle å ha vann på når en skal på tur, men søppel når de ligger ute i naturen.

Søppel som læringsaktivitet kan f.eks. foregå ved at barnehagen plukker søppel en dag, og sorterer dette i solide pappkartonger. Følgende sorter kan det sorteres i:
- papir
- glass
- metall
- plast-
- tre

I samtale med barna kan en så komme inn på hvilke skader søppel forårsaker i naturen. Så kan en komme inn på hva som kan komme til nytte.

Trebiter kan brukes til fuglekasser, ved eller til bygging. Flasker kan pantes. Plast, metall, glassbiter kan brukes til formingsaktiviteter.
Papir til opptenning osv.

Til slutt kan en lage en utstilling der en viser hva barna har laget av "søppelet".

Man kan også grave ned på steder som er merket ulike typer søppel og senere grave opp for å se om noe har skjedd med søppelet. Hva går tilbake til naturen og hva gjør det ikke.


Ta en titt på : www.grønnhverdag.no/miljosteget


Lykke til.













IDEBANK

KAKEFRI BURSDAGSFEIRING

Bursdagsfeiring med matvalg

 

Beskrivelse
Kanvasbarnehagene har en tydelig målsetting innen kosthold, og ønsker at sukkerinnholdet i barnas mattilbud bør reduseres, også når det gjelder festmat. Foreldrene tar ikke med noe mat eller noe ekstra til barnas fødselsdager. Hos de ”store barna” får bursdagsbarnet velge mellom 3 alternativer som barnehagen tilbereder:

1.       Pizza , med fint mel i bunnen, fylles med pølse, skinke, pepperoni eller oksekjøttdeig, tomatsaus og ost.

2.       Taco , serveres med skjell eller potetlumper fylt med oksekjøttdeig, mais, tomat, løk, ost og hot saus

3.       Fruktsmooties , lages av frosne, friske bær eller frukt fra frysedisken og yoghurt naturell.

De ”små barna” bruker  fruktsmooties eller fruktsalat - her er det vanskeligere å velge.

 

Mat ved markeringer i flerkulturell barnehage

Beskrivelse
I barnehagen har 70 prosent av barna annen etnisk bakgrunn enn norsk, og det er 15 ulike språk. ”Mat er kultur” er et tema som gjenspeiles i markeringer gjennom barnehageåret. Her er noen eksempler:

Karneval
Barnehagen markerer faste med et karneval. Tema velges fra år til år, slik at barn og foreldre vet hva barna skal være utkledd som. De spiser felles måltid, med varierende meny fra år til år. Det kan være fiskepinner i lompe, ostesmørbrød eller spagetti med hjemmelagt tomatsaus. Til dessert enten is eller hurtiggele, som alle kan spise. Avdelingen baker i tillegg boller med krem og syltetøy, og inviterer alle foreldre på foreldrekaffe. Videre ”slås katta ut av tønna”, slik at sjokolade, godteri og pop corn faller ut av en stor pose.

Påske
Til påske blir foreldrene invitert til påskefrokost. Dette er en sammenkomst der påskehøytiden blir markert, og foreldrene deltar. Eksempler på hva som blir servert: Samme pålegg som barnehagen vanligvis har, rikelig med egg og grønnsaker som er lette å få tak i ved denne årstiden. Kalkun er noe ekstra på bordet til påskefrokost.  

17.mai
Dagen før 17. mai består menyen av pølser og fiskepinner med lompe eller brød og ketchup, noe som barna opplever som et festmåltid.

Sommerfest
Foreldre har medbrakt boller, kaker og frukt til sommerfesten.

FN-dagen
På FN-dagen 24. oktober tar familiene med seg mat og presenterer mat fra egen kultur. Maten som de har med blir solgt til dem som besøker barnehagen denne ettermiddagen. Det stilles ikke noe krav til hva slags mat som skal lages. Inntektene fra salget går til en veldedig organisasjon som arbeider for barn. Om formiddagen serveres typisk norsk mat; fiskeboller i hvit saus med kokte poteter, og til dessert frukt fra hele verden.

Idfeiring
Når ramadanperioden er ferdig i barnehagen, feires dette ofte med en fest. Id kan sammenlignes med julefeiring fordi barna får leker og nye klær, familien og venner samles og det blir spist ekstra god og fet mat i flere dager. Det er et flertall av muslimske barn i barnehagen, og det er ansatte med muslimsk bakgrunn. Tidligere ble feiringen mer enkelt markert i barnehagen, personalet med muslimsk bakgrunn laget grovt nanbrød og poteter i tomatsaus. Nanbrødene kan bakes med fint eller grovt mel, med og uten smør og med sesamfrø på toppen. Etter hvert har Idfeiring blitt en tradisjon i barnehagen. Mange foreldre kommer med mat til feiringen i barnehagen. Det blir gjort litt mer ut av denne dagen ved at personalet i barnehagen forteller alle barna om bakgrunnen for feiringen.

Jul
Ved forberedelse til julen lager barna gaver og baker pepperkaker og serinakaker. I tillegg er det julefest med grøt og gløgg. Til denne festen blir foreldrene invitert. Gløgg blir laget på sukkerfri saft og sammen med saften blir det kokt en krydderblanding av kanel, ingefær, muskat og sitron. I tillegg pleier også en av avdelingene å invitere til julefrokost med grove rundstykker som barnehagen har bakt selv, pålegg og kaffe.

 

Valg av kosemat i barnehagen

Beskrivelse
Barnehagen har som praksis at det skal være god grunn til å servere søtsaker. Her er noen eksempler på kosemat ved forskjellige anledninger:

Bursdag
Hvis flere har bursdag i samme uke slås feiringen sammen. Da serveres det for eksempel kake og tomatsuppe. Foreldre oppfordres til å ta med fruktfat istedenfor kake, men det er ikke forbudt å ha med kake.

17.mai
På 17.mai hadde de tidligere fiskedam med is. Det er nå byttet ut med oppskåret vannmelon som anrettes på store blå fat.

Karneval
På karneval pleide de å ha katta i sekken med godterier. Nå kan de for eksempel ha poser med gulrotblomster på karneval. Barna er veldig opptatt av blomstene og savner ikke godteriet. Slik lages blomstene: Skrell gulroten. Lag renner langs kanten. Skjærer skiver.



 

TRYLLEBOKS

Beskrivelse  

Bursdagsbarnet får sitte på en gullmalt kongestol med pute på. Barnet får sitte ved enden av bordet med krone på hodet hele måltidet. De andre synger for bursdagsbarnet, som også blir kastet i været i et teppe like mange ganger som det fyller år.

Etter maten tryller en fra personalet fram trylleboksen mens de sier frem en regle. Lokket trylles av, gjerne med litt tøysing og moro omkring. Bursdagsbarnet får dele ut én sjokoladebit, seigmann eller lignende til hver av de andre barna.

Bursdagsbarnet får selv så mange enheter som det fyller år – det lønner seg å fylle mange år... Godteriet finansieres med penger fra barnehagens budsjettet. Til bursdagsfeiringen får barna saft å drikke.

 

Bursdagskiste

Beskrivelse

En av de ansatte tar med seg bursdagsbarnet inn på personalrommet. Der er det en bursdagskiste. Barnet lager sin helt spesielle bursdagssamling med innholdet i kista.

Bursdagskisten inneholder følgende:

  • Duk, papptallerkener, drikkebeger og servietter
  • Bursdagstog 
  • Figurballonger og instruksjonsbok
  • Tomme bokser som er navnet med eventyr og sangleker

Forberedelse av samling og selve samlingsstunden
Barnet forbereder bursdagssamling sammen med en voksen.

Barnet velger bursdagssang.

Barnet velger om de vil vi skal lage bursdagsraketter. Vi lager raketter med hendene. Barnet sier noe om hvordan raketten skal se ut. Det er fantasien som bestemmer hvordan rakettene ser ut (i forhold til størrelse og farger). Hvis barnet for eksempel vil ha store raketter som er blå, så bruker vi store bevegelser / større deler av kroppen, enn når de vil ha en mindre rakett osv.

Barnet velger ut sanger de vil vi skal synge. I bursdagskisten ligger det noen tomme bokser som er navnet med sangleker og eventyr. Hvis barnet for eksempel velger et eventyr så finner en frem figurer som kan gi et lite hint til de andre om hvilke eventyr eller sanglek barnet har valgt.

Barnet får også spørsmål om det vil at de voksne skal kaste barnet i lufta. Antall ganger vi sier hurra og kaster er avhengig av hvor mange år barnet blir.

Ballong . Barnet velger seg ut en figur som de ønsker at den voksne skal lage ut av ballongen.

Lunsj
Vi spiser ordinær lunsj, men hvis bursdagen faller på en matdag er det selvfølgelig at det som står på dagens meny blir servert. Barnet sitter gjerne på den ene enden av bordet.

Vi forsøker å pynte bordet litt ekstra fint når det er bursdag. Barnet har valgt duk, papptallerken, drikkebeger og servietter med motiv.

Et lite bursdagstog med riktig antall vogner og tall settes opp foran barnet, for eksempel om barnet fyller 5 år, finner vi frem tallet 5, og setter frem 5 vogner. På hver vogn setter vi et lite lys som vi tenner.

Annet
På bursdagen har barnehagen også:

  • Bursdagspiktogram i dagsprogrammet
  • Flagg
  • Krone

Erfaringer
Barna er med og former sin egen bursdag og er delaktige i sin egen feiring. Barna synes dette er veldig spennende og er positive og entusiastiske til tiltaket. Personalet opplever at bursdagsbarnet er mer i sentrum på denne måten å feire på enn da vi feiret med kake og is.




 

FISKEPINNEBOD

Beskrivelse
Da enkelte barn kun spiser halalpølser, har barnehagen tilbudt disse barna fiskepinne i lompe i stedet. Det var noe som slo an hos flere av barna, som også vil ha fiskepinne i stedet for pølser. Barna får varm mat annenhver uke, og da er det gjerne fiskepinner på menyen.

Fiskepinnene stekes i langpanne i ovnen i form med olje eller på bakepapir. De serveres enten i lompe eller sammen med makaroni og grønnsaker (frossen grønnsaksblanding). Maten settes fram på eget bord og barna kan forsyne seg selv. De er ”store” og står i kø og venter på tur. Det er veldig stas for barna. I forbindelse med feiringen av barnehagens 50-års feiring hadde de fiskepinnebod istedenfor pølsebod.

Erfaringer

  • Billig
  • Enkelt
  • Litt spennende med fiskepinne i lompe og ketchup enn pølser som de fleste er vant til
  • Diskret måte å servere alternativ til pølser for barna som skal utelate svin i kostholdet
  • Både barna og de voksne synes det smaker godt

           

 
 





HVA KAN VI SE I SKOGEN FRA GAMMELT AV?

Kullgroper

Kullgroper er gravde groper som det ble laget kull i. Kullet ble brukt til å lage jern eller til smiing. Kullet ble laget ved at trestokker ble lagt tett i tett i gropene. Over trestokkene ble det lagt torv. Deretter ble trestokkene i gropa påtent. Det var viktig at det ikke brant for mye eller for fort, for det som skulle ligge igjen i gropa var kull og ikke aske.

HVORDAN SER KULLGROPENE UT I DAG?

Kullgropene synes i dag som sirkulære, kvadratiske eller rektangulære groper som kan være opp til en meter dype, de kan være flere meter lange i diameter. Som regel er det en voll rundt gropa, og bunnen av kullgropene er relativ flat.

Det kan være lett og forveksle kullgroper med dyregraver, men kullgroperne er som regel flate i bunnen og ikke veldig dype.


Dyregraver:

Dyregraver er groper som ble laget for å fange elg, rein, bjørn og ulv. Elg og rein ble fanget fordi folk trengte mat, pels og gevir. Bjørn og ulv ble ofte fanget fordi de tok husdyr og skremte folk og fe.

Dyregraver for elg var et par meter dype og flere meter i diameter. Over gropene ble det lagt greiner og kvist for at elgen ikke skulle se gropene før de falt nedi. Dyregraver for elg ligger som regel i et system av mange groper. Dette kalles et fangesystem. Det kan være flere hundre dyregraver som ligger som perler på en snor. Mellom dyregravene var det satt opp sperregjerder som gjorde at elgen ble trvunget til å gå der gropene lå. Et fangesystem måtte passes på, og etter at elgen hadde falt ned i en grop måtte den avlives og slaktes.

HVORDAN SER DYREGRAVENE UT I DAG?

I dag synes dyregravene som et par meter dype groper som kan være flere meter i diameter.
De er bratte på sidene, og det er en voll rundt gropa. Har man funnet en grop i skogen som man er sikker på er en dyregrav kan man være sikker på at det finnes flere i nærheten.


Tjæremiler:

I tjæremiler ble det fremstilt tjære av tyrived. Tyri finnes i kjerneveden og i røttene til furu. Tjæra ble brukt til å imprignere båter, hus, tau og fiskegarn og den ble også brukt som medisin. Det ble laget en traktformet grop med en renne ut i en beholder til å samle tjæra i. I gropa ble den innsamlete tyriveden lagt tett i tett, og det ble lagt torv over. Deretter ble tjæremila påtent. Det var viktig at tjæremila brant kontrollert. Derfor var det alltid milevakt som passet på.
Milevakta skulle se til at mila brant på rett måte slik at de fikk ut mye tjære som mulig. Det måtte ikke brenne for mye eller for lite.

HVORDAN SER TJÆREMILA UT I DAG?

Tjæremila vi finner i skogen i dag synes som groper med voll rundt med en renne ut i hellende terreng. De kan også se ut som grøfter i bakkeskråninger.

 

 

 

   

 

Om Reggio Emilia
– byen og filosofien

 

Reggio Emilia er en by og en kommune i Nord-Italia, ca. 1 1/2 times togtur sørøst for Milano, ca. 3/4 time nordvest for Bologna..

Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi.

Grunnleggeren av filosofien var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi. Han var barnehageleder i Reggio Emilia fra slutten av 60-tallet og frem til 90-tallet.

Den grunnleggende filosofien er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å legge til rette for mest mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene.

Det er viktig å holde barnets spørsmål, hypoteser og teorier levende, samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på.
Et verktøy i denne sammenheng er pedagogisk dokumentasjon.
Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksisen.

”Gjennom pedagogisk dokumentasjon har vi mulighet til å se barnet på nytt – om og om igjen – og vi gjør oss synlige for oss selv” (Hillevi Lenz Taguchi)

I barnehagene i Reggio Emilia jobber barna med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet.

”Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man”
(Loris Malaguzzi)

Arbeidet i Reggio Emilia er ikke noe en kan kopiere ” og ta over”, men man kan inspireres av grunntanken og filosofien, og utvikle den i sin egen sammenheng og ut fra egne forutsetninger.

Inspirasjon fra Reggio Emilia har vært viktig for svært mange som arbeider med barn, pedagogikk og kunstfag i Norden gjennom snart 30 år.



Ett barn har 100 språk men berøves de 99, skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen og tvinger oss til å tenke uten kropp, og handle uten hode. Leken og arbeidet, virkeligheten og fantasien, vitenskapen og fantasteriet det indre og det ytre gjøres til hverandres motsetninger.

Dette skrev Loris Malaguzzi i Reggio Emilia på 1970-tallet, og siden har metaforen "barns 100 språk" stått for oss som et bilde på de mulighetene som undervisning bygget på et allsidig menneskesyn og kunnskapssyn må gi barn i norske skoler og barnehager. I dette synet på kunnskap har de estetiske fagene en sentral plass, og ikke minst med inspirasjonen fra Reggio Emilias kommunale barnehager, har faget forming i barnehagen og kunst og håndverk i skolen synliggjort barns evne til å formulere sin egen forståelse i en form som er sansbar for dem selv og andre.

Konsekvensen av sterke signaler i stortingsmelding 30 tyder på at vi må ta den samme debatten omkring hvordan barn lærer om igjen, og begynne å argumentere for de utøvende kunstfagenes selvfølgelige plass som kunnskapsfelt i den offentlige skolen. I den sammenhengen er det vesentlig å vise til den pedagogiske praksis som lever i Reggio Emilia, og som bygger på, - ikke en snever definisjon av basiskompetanse -, men nettopp på barns 100 språk.


Hver gang jeg kommer til Reggio Emilia opplever jeg noe nytt. Den grunnleggende filosofien om at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene sine, og kompetente, nysgjerrige voksne står fast. Arbeidsmåtene utvikler seg stadig, og kan aldri låses fast i en beskrivelse av en bestemt metode, selv om mye kan kjennes igjen fra barnehage til barnehage på bakgrunn av den pedagogiske utveksling og diskusjon som foregår. Prosjektene som gjennomføres forholder seg i stor grad til samfunnet utenfor barnehagene, og påvirkes av dette.

Vi lever i et moderne samfunn i rask utvikling, med nye utfordringer, politisk, sosialt og materielt. Ikke minst er den teknologiske utviklingen en utfordring og en mulighet til forandring også i små barns måte å bygge sin kunnskap på. Hvis man slipper dem til så de kan utforske og bruke teknologien på egne premisser.

Barnehagene i Reggio Emilia er forskjellige. I alle barnehager er det et atelié .

De voksnes rolle er hele tiden å følge barnas tenkning, gi dem muligheter til kommunikasjon med hverandre, og materialer til å prøve ut ideene sine. Samtidig vet de at det de byr dem av redskap og materialer, inkludert moderne teknologi, er med på å strukturere og påvirke sinnet. De voksnes dokumentasjon av barnas arbeid med alle materialer og uttrykksformer gir mulighet til å forstå, eller "spionere på" barnas læreprosesser. Når de så ser tilbake på barnas bilder eller andre uttrykk, ser sine egne notater og fotodokumentasjoner, kan de bygge opp en forståelse for disse prosessene, og med bakgrunn i det planlegge nye utfordringer og bringe nye elementer inn i barnas omgivelser.


TIPS:

Prøv å ha mindre grupper med barn i de ulike aktivitetene.

Bruk det som barnehagen har tilgjengelig.

Det er bare fantasien som setter grense for hva en kan gjøre.

Still undrende spørsmål underveis i prosessen.

Skap enkle og magiske stunder.





ET BARN ER LAGET AV HUNDRE.

Barnet har
hundre språk
hundre hender
hundre tanker hundre måter å
tenke på
å leke og å
snakke på
hundre alltid
hundre
måter å lytte
å undres, å synes
om
hundre lyster
å synge og forstå
hundre verdener
å oppdage
hundre verdener
å oppfinne
hundre verdener
å dømme frem.
Ett barn har
hundre språk
(og dertil hundre
hundre hundre)
men frarøves
nittini.

Skolen og
kulturen
skiller hodet fra
kroppen.
Man ber barn:
å tenke uten
hender
å handle uten hodet
å lytte men ikke
snakke
å begripe uten
gleden i
å henføres og
overraskes
annet enn til
påske og jul.
Man ber dem:
å bare oppdage
den verden som
allerede fins
og av alle hundre
frarøver man dem
nittini.
Man sier til dem:
at leken og
arbeidet
det virkelige og
det innbillende
vitenskapen og
fantasien
himmelen og
jorden
fornuften og
drømmene
er foreteelser
som ikke lenger
henger sammen.
Man sier dem
at det ikke fins
hundre.

Men barnet sier:
tvert imot, det
er hundre som
fins.

Av LORIS MALAGUZZI








 

DIV. OVERSIKTER



OVERSIKT OVER BARNESYKDOMMER

VANNKOPPER
Symptom Feber, 38-39 grader. Små røde prikker som blir til vannfyllte blemmer. Blemmene tørker til skorper.
Inkubasjonstid 10-21 dager
Smittefare Veldig smittsomt fra 2-3 dager FØR utslettet kommer.
Rammer Barn i alle aldre.
Behandling Hvile. Potetmel hjelper mot kløen. Klipp barnets negler!
Bemerkning Barnet er ikke lenger smittebærer når alle skorpene er tørket inn. Har man hatt sykdommen en gang er man immun.
SKARLAGENSFEBER
Symptom Høy feber, vondt når barnet svelger. Det kan også komme hodeverk og kvalme. Småprikkete utslett, først under armene på siden av brystet, siden på mage og rygg. Antydninger til hoven tunge med belegg, evnt. rødflammet hud på hendene.
Inkubasjonstid 1-7 dager, vanligvis 2-4.
Smittefare Fra 1-2 dager før utslettet kommer.
Behandling Hvile, Penicillin.
Bemerkning Kommer av halsbetennelsesbakterier.
KUSMA
Symptom Feber, 37-39 grader. Ømt og hovent ved området under/fremfor øret på ene eller begge sidene. Smerte når barnet gaper.
Inkubasjonstid 14-21 dager, vanligvis 17-18.
Smittefare 5-6 dager FØR frembrudd til 10 dager etter at hevelsen har gått tilbake.
Rammer Sykdommen er uvanlig hos spedbarn.
Behandling Hvile.
Bemerkning Barnet er ikke friskt før det har vært feberfri i 3 dager + at hevelsen er gått tilbake. Har man hatt sykdommen en gang er man immun.
TREDAGERSFEBER
Symptom Høy feber, men vanligvis bra allmentilstand. Etter ca. 3 dager forsvinner feberen og et rødt utslett dukke opp på kroppen - mest på ryggen. Utslettet forsvinner vanligvis på ett døgn.
Inkubasjonstid 3-7 dager.
Smittefare Veldig smittsomt.
Rammer Barn mellom 6 måneder og 2 år.
Behandling Hvile.
Bemerkning Den vanligste utslettssyken hos små barn.
MESLINGER
Symptom Feber, forkjølelse og tørrhoste. Røde øyne og lysømtålighet. Etter 3-4 dager høy feber opp til over 40 grader. Storprikkete utslett som begynner bak ørene, går nedover til ansiktet og ned til resten av kroppen. Feberen synker i løpet av 3-4 dager.
Inkubasjonstid 9-14 dager, vanligvis 10-11 dager.
Smittefare Noen dager FØR feberen begynner til ca. 1 uke etter at utslettet dukket opp.
Rammer Alle aldre, men ikke fullt så vanlig før barnet er fyllt 1 år.
Behandling Hvile.
Bemerkning Barnet er ikke friskt før det har vært feberfri i 3-5 dager og utslettet er borte. Har man hatt sykdommen en gang er man immun.
DEN FEMTE BARNESYKDOMMEN
Symptom Ikke så høy feber, men som regel veldig nedsatt allmentilstand. Utslett, som kan minne om frostbitt, i ansiktet og noen steder på kroppen.
Inkubasjonstid 7 dager.
Smittefare Noen dager FØR barnet blir sykt til utslettet er kommet.
Rammer Barn i førskolealder.
Behandling Hvile.
Bemerkning Når man vet at det er Den femte barnesykdommen er ikke barnet lenger smittebærer.
KIKHOSTE
Symptom Forkjølesesfasen: Feber, rennende nese, tørrhoste i 1-2 uker. Kikhostefasen: Tiltagende hoste som kommer som anfall. Barnet mister pusten, ansiktet blir blårødt og barnet har hes innpust. Brekninger med seigt slim er vanlig. Barnet er slappt.
Inkubasjonstid 7-10 dager.
Smittefare Veldig smittsomt i 2 uker, siden stadig mindre i ca. 6 uker.
Rammer Alle aldre.
Behandling Evnt. antibiotika, hostemedicin. Barnet kan være ute.
Bemerkning Har man hatt sykdommen en gang er man immun. Spedbarn får ikke immunitet fra moren.
RØDE HUNDER
Symptom Forkjølelsesymptom, feber rundt 38 grader, irriterte øyne. Etter 1-3 dager kommer et småprikkete utslett over hele kroppen. Hovne lymfekjertler på halsen og i nakken. Etter 2-3 dager er barnet friskt.
Inkubasjonstid 12-23 dager, vanligvis 16-18 dager.
Smittefare 1 uke før til 1 uke etter utslettes frembrudd.
Rammer Sykdommen er uvanlig hos spedbarn.
Behandling Hvile.
Bemerkning En ufarlig sykdom dersom man ikke er gravid. Gravide kvinner som ikke har hatt sykdommen må IKKE utsettes for smitte. Risiko for fosterskader!
HÅND-, FOT- OG MUNNSYKEN(?)
Symptom Vonde blemmer i munnen, på hender og føtter. Feber og nedsatt matlyst.
Inkubasjonstid 3-7 dager, vanligvis 4-6
Smittefare Stor smittefare fra andre, friske barn - som er smittebærere.
Behandling Hvile
Bemerkning Vanligst på sommeren og høsten.







"Effektiv temperatur"

Avkjølingsindeksen regner om de aktuelle temperatur- og vindforholdene til en ”effektiv” eller ”følt temperatur”. Denne ”temperaturen” kan ikkemåles med et termometer, men tallfester den kombinerte effekten av vind og kuldegrader. Den ”følte temperaturen” er den temperatur vi måtte hatt i vindstille vær for å oppleve samme kulda, som vi gjør ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.

Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters høyde over bakken).


 
 Vind  Luft temp.  5  0 -5   -10 -15   -20 -25   -30 -35  -40  -45  -50 
   m/s                        
 Svak vind  1.5  4  -2  -7  -13  -19  -24  -30 -36 -41  -47 -53   -58
   3  3  -3  -9  -15  -21  -27  -33  -39  -45  -51 -57  -63   
 Lett bris  4.5  2  -4  -11  -17  -23  -29  -35  -41  -48  -54  -60 -66   
   6  1  -5  -12  -18  -24  -31  -37  -43  -49  -56 - 62 -68   
 Laber bris  7.5  1  -6  -12  -19  -25  -32  -38  -45  -51  -57 -64  -70  
   9  0  -7  -13  -20  -26  -33  -39  -46  -52  -59  -65  -72  
 Frisk bris  10.5  0  -7  -14  -20  -27  -33  -40  -47  -53  -60  -66  -73  
 Liten kuling  12  -1  -7  -14  -21  -27  -34  -41  -48  -54  -61  -68  -74  
   13.5  -1  -8  -15  -21  -28  -35  -42  -48  -55  -62  -69  -75  
 Stiv kuling  15  -1  -8  -15  -22  -29  -35  -42  -49  -56  -63  -70  -76  
   16.5  -2  -9  -15  -22  -29  -36  -43  -50  -57  -63  -70  -77  
 Sterk kuling  18  -2  -9  -16  -23  -30  -37  -43  -50  -57  -64  -71  -78  
   19.5  -2  -9  -16  -23  -30  -37  -44  -51  -58  -65  -72  -79  
   21  -2  -9  -16  -23  -30  -37  -44  -51  -59  -66  -73  -80  
 Liten storm  22.5  -3  -10  -17  -24  -31  -38  -45  -52  -59  -66  -73  -80  
   24  -3  -10  -17  -24  -31  -38  -45  -52  -60  -67  -74  81  
                             
  • Fare for forfrysninger kan forekomme allerede fra en indeks på -25.
  • Fare for forfrysning er mulig etter 10 minutter ved en indeks på -35 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).




 

Liste over klær i barnehagen:


Om ryggsekk:
Det er viktig at sekken er stor nok. Den skal romme klesskift, matpakke og drikkeflaske/termos, ca. 18 liter er bra størrelse. Sekken må ha brystreim og hoftebelte slik at den er god å ha på når vi går. Den bør være anatomisk, d.v.s. uten meis. Klær som ligger i ryggsekken må pakkes i plastpose; selv de beste sekkene er ikke skikkelig vanntette.

HVA MÅ VI HA I BARNEHAGEN:

Sommer:
Shorts og T-skjorte
Bukse og genser
Vindtett jakke
Regntøy, strikk under buksebeina
Joggesko og gummistøvler
Truse
Sokker (bomull)
Caps / solhatt
Solkrem

Høst / vinter / vår:
Bukse og genser
Regntøy
Parkdress eller tilsvarende. Vinter: tykk dress.
Ulltøy, genser og bukse ( evt. fleece / varmedress )
Tynt ullundertøy, langarmet trøye og stillongs
Tynne ullsokker
Tykke ullsokker
Luer, tynn til høst og vår, tykkere til vinteren. Må dekke ørene.
Votter, regnvotter, polvotter. Vanter / hansker egner seg bare på høsten og våren, da de holder dårlig varmen på hendene når det er kaldt.
Hals
Gummistøvler
Cherrox, til sein høst og våt vinter, pluss en stund utover våren.
Vinterstøvler, brukes ved minus 5 grader eller kaldere.
Gjerne gamasjer over vinterstøvler

  • Parkdresser og regntøy får ofte små rifter og hull, dette må sjekkes ukentlig, reparasjon / lapping er enkelt og raskt gjort.Sjekk strikkene under bena også.
  • Sjekk regelmessig at tøyet er stort nok. Husk at barnet ditt vokser fort.







    LENGERE NED PÅ SIDEN KOMMER DET DIV. REGNEKORT + MYE ANNET.






     

LINKER:




TRYGG TRAFIKK
http://www.tryggtrafikk.no/w/Barnehage/




 




Tips til skolestart

Det stilles store krav til  barn og foreldre når første skoledag er i anmasj. Her er noen råd: 

Prestasjonspress

Overgangen fra barnehage til skole er stor, og krever mye av både barn og foreldre.

– Foreldre har lett for å føle seg usikre, og ta på seg et slags prestasjonspress på vegne av barna og seg selv, sier Kathrine Wegge.

Hun har skrevet boka «Skolestartboka», som er en håndbok for førsteklasseforeldre. Den tar blant annet opp hva som foregår i klasserommet, hva skolen forventer av deg og hvordan du kan hjelpe til med lekser.

 

Skolen bestemmer

– Foreldre er ofte opptatt av om barnet får begynne i samme klasse som bestevennen i barnehagen.

Det er opp til skolen å bestemme, og at foreldre må slå seg til ro med at skolen er kompetente til å vurdere hvordan gruppene skal være.  

 

Forberedelser

Gjør Barna kjent med skolegården. Så vil ikke alt virke helt nytt. 

Det er viktig å forberede barna på hva de har i vente.

 


 


TIPS TIL DE LITT "STØRRE" BARNA SOM ER PÅ JAKT ETTER HYBEL.

Tips til boligjakten:

1.
Orienter deg godt i markedet før du inngår kontrakt.

2.
Bofelleskap er ofte det rimeligste alternativet - mange synes det også er det triveligste.

3.
Skal du flytte til et nytt sted bør du vurdere å bo en periode hos en familie eller venner til du er blitt bedre kjent.

4.
De fleste leieboliger formidles via private, uformelle sosiale nettverk. Fortell alle at du er på boligjakt.

5.
Vurder å sette inn egen annonse om at du ønsker å leie.

6.
De fleste byer har utleiemeglere. Dette er ofte en trygg og god løsning, men kan være litt dyrere enn å bruke de andre kanalene.

7.
Synes du prisene er for høye, sjekk prisene i områder. Det er normalt billigere jo lenger unna sentrum du er villig til å bo. Reiser du til nabokommunen kan du spare virkelig mye.

8.
Leieprisene går gjerne opp i juli og august. Du kan tjene penger på å unngå boligjakten mens alle andre er på jakt.

9.
Ha is i magen. Vurder midlertidig løsninger for en periode, sofaen hos en venn, et rom hos tante Olga. Det kan ta tid å få et bra sted å bo.


NÅR DU SÅ HAR FUNNET DEG EN BOLIG:

1.
Be om skriftlig leiekontrakt. Tilleggsavtaler bør også være skriftlige.

2.
Bruk en standard leiekontrakt fra Leieboerforeningen, Jussbuss. Forbrukerrådet eller Huseiernes Landsforbund, ikke tilfeldige kontrakter du finner på nettet.

3.
Depositum skal på særskilt konto. Utleier skal betale kostnadene ved depositumkonto.

4.
Utenom husleie er det bare lov å kreve betaling for strøm og oppvarming og vann hvis det er vannmåler.

5.
Ikke inngå avtale uten mulighet til oppsigelse i leieperioden. Husleieloven foreslår tre måneder,
men her er det avtalefrihet. Det må opplyses skriftlig hvis leieavtalen ikke kan sies opp.

6.
Husleie kan kreves justert en gang i året med endring i konsumprisindeksen. En mer omfattende endring kan foretas hvert tredje år.

7.
Gå grundig gjennom boligen før leieforhold inngås. Ta gjerne bilder. Du må vasle utleier straks om feil og mangler selv om du ikke krever utbedring. Ellers risikerer du å få krav for skader som var der da du flyttet inn.

8.
Det stilles krav for at en oppsigelse fra utleier skal være gyldig. Sjekk med profesjonelle hvis du er i tvil.

9.
Vesentlig misforhold, f.eks. sopp/mugg/brudd på brannforskrifter gir leieboer rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning.

 

LOGISKE PUSLESPILL


1)

4 barn har ulike dyr, finn ut hvilke som hører til hvem?

FUGLKATTHUNDFISK
KNUT....
ÅSE....
JON....
LISE....


1. Knut's dyr kan ikke fly 

2. Åse's dyr har hår, det har jon's også. 

3. Lises dyr kan ikke bjeffe.





2)

Hvilke barn har hvilke etternavn?


Smith Jones Gonzales Lee
Sam . . . .
Lil . . . .
Dan . . . .
Barb . . . .


1. Barb's etternavn har ikke Z i seg.

2. Sam's etternavn slutter ikke med en s.

3. Lil's etternavn har ikke 5 bokstaver i seg. 

4. Sam's etternavn er ikke det korteste navnet her.








 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE