DIV: HISTORIER OG SKRØNER

 


PÅ DENNE SIDEN HAR DU HISTORIENE:

SPEIDERTUR
MATTEMATIKK....
HVA MAN IKKE BØR KALLE SIN HUND.
ARBEIDSLIVETS LOVER
EN FORNØYELIG HISTORIE
EN UTROLIG PÅSTAND
SNØMÅKEREN.
BERITS KORTE LUKSUSLIV.
EN VARM TANKE TIL MANNEN.
EN VARM TANKE TILL KVINNER.
MORGENSTUND.
BEDRE FØRET VAR...
FISKERFERIE.
SOMMEREN ER HER ENDA.
BARE MINNENE TILBAKE.
PÅ'N IGJEN
EN GANG OPPLEVER VI: ALDERDOMMEN.
DEPPETID....?
SOLDATENS KORTSTOKK.
DE TRE COLA FLASKENE.
LEGG PUSLESPILL.
DET SIES DET, AT...
TIL ETTERTANKE.







Speidertur
Veronica er på speidertur og skriver brev hjem til mor og far.

Kjære mor og far!

Vår troppfører har sagt at vi skal skrive til våre foreldre, i tilfelle dere hadde sett springfloden på TV og var bekymret. Vi har det bra. Kun ett av teltene våre og to soveposer ble skyllet vekk.

Det var heldigvis ingen som druknet, men det var fordi vi var oppe i fjellet og lette etter Flemming da det skjedde. Hils hans mor og far. Han kan ikke skrive pga gipsen. Jeg fikk lov til å fly med et av redningshelikopterene. Det var kult. Vi hadde sikkert aldri funnet ham i mørket hvis det ikke var for alle lynene.

Troppføreren ble sur på Flemming fordi han stakk av uten å si ifra til noen. Men Flemming svarte at han hadde sagt ifra, men det var samtidig med at vi slukket ilden, så det var sikkert ingen som hadde hørt ham. Visste dere at hvis man stiller en kanne med bensin inntil et bål så eksploderer den??

All den våte veden ville ikke brenne før troppføreren hentet reservekannen med bensin fra bilen. Han skulle nok sjekket at den var tett først. Men vi var kjempeheldige, det var kun ett av teltene og noe av tøyet vårt som brant. Ingvild kommer til å se litt rar ut før håret hennes vokser ut igjen.

Vi er hjemme igjen på lørdag, hvis troppføreren får reparert bilen. Men det er ikke hans skyld at den ble ødelagt. Bremsene var nesten OK da vi kjørte, og som troppføreren sa: «Med et sånt gammelt vrak må man forvente at det er noe som går i stykker fra tid til annen.» Det er nok derfor den ikke er forsikret.

Vi synes det er en kul bil. Jeg visste ikke at man kunne bruke en gammel taxi til speidere. Det er takstameter og alt mulig ennå. Men troppføreren sier at den skifter farge om natten. Han sier at den kjører svart, eller noe sånt. Han kjefter ikke på oss hvis vi møkker den til.

De som ligger i bagasjerommet må bare ikke drikke av flaskene hans, og passe på at de ikke stikker seg på kanylene. På vei opp hit fikk vil lov til å ligge i hengeren på skift. Helt til politiet stoppet oss og ga oss en bot. Troppføreren er en kul fyr.

Ta det med ro, han er kjempegod til å kjøre bil. Når han er edru lar han Petter kjøre sånn at han kan lære det. Men han lar ham kun kjøre når det ikke er noen annen trafikk på veien. Men på disse smale fjellveiene er det ikke plass til andre enn oss likevel, så det er greit nok.

I dag tidlig badet de andre fra klippene og svømte i sjøen. Troppføreren ville ikke la meg bade når jeg ikke kunne svømme, og ikke Flemming heller pga gipsen, for den ville tynge ham for mye ned. I stedet fikk vi lov å til å ta en kano og dra på andre siden av sjøen. Man kan fortsatt se trærne på bunnen av sjøen etter springfloden.

Troppføreren er inmari kul, ikke så pinglete som det forrige. Han ble ikke engang sur for at vi hadde gjemt redningsvestene. Bare for at kanoen fikk en del skrammer der som bjørnen hadde satt tennene i. Flemming har forresten ikke flere rene bukser, så han må gå uten. Troppføreren har sagt at det er synd for ham, så Flemming må sove i samme sovepose som ham resten av turen.

Gjett hva?? Vi har allerede fått kunnskapsmerket for førstehjelp. Da Knut dykket i sjøen og skar seg på noe rustent søppel lærte vi hvordan man skal årelate folk og operere med en dolk. Og Nikolai og Lise har kastet opp i en uke. Troppføreren sier at det nok er matforgiftning fordi de spiste den grillkyllingen som lå i hanskerommet i bilen. Troppføreren sier at den kun var 14 dager gammel så den skulle være bra nok. Den var jo pakket inn, så han har sikkert rett.

Finnes det også grønne kyllinger? Troppføreren sier at de var det alltid i fengselet da han satt inne. Jeg er så glad for at han brøt seg ut og ble vår troppfører i stedet. Er livstid lenge å sitte i fengsel? Han sier ofte at det er mange ting som har forandret seg siden sist han var ute.

Jeg må slutte nå. Karsten og jeg skal stikke inn til byen for å poste brevene våre og kjøpe flere patroner til troppføreren.

Bare ta det med ro, vi har det fint.

Med kjærlig hilsen

Veronica








Mattematikk.....

 



Lille Thomas gjorde det veldig dårlig i mattetimene. Foreldrene hans hadde prøvd alt; hjemmelærere, huskekort, mattespesialister, kort fortalt, alt de kunne tenke på.

Til slutt, som et siste forsøk, så tok de med seg Thomas ned og skrev han inn på den lokale katolske skolen.

Etter første dag, kom lille Thomas hjem med et veldig alvorlig utrykk. Han sa ikke hei til sin mor, istedenfor gikk han rett til rommet å begynte og studere. Bøker og papirer var spredd utover hele rommet og Thomas jobbet hardt.

Hans mor var forbløffet. Hun fikk han ned til å spise middag, men til hennes store overaskelse, straks etter han var ferdig med å spise så gikk han rett til rommet for å forsette med studiene. Dette pågikk i en periode, dag etter dag mens moren prøvde å finne ut hva som hadde påvirket denne endringen.

Endelig, så bringte lille Thomas hjem karakterboken. Han la den forsiktig på bordet og gikk opp på rommet sitt for å studere videre. Med stor engstelse, tok moren opp karakterboken og til hennes store overraskelse, så hadde lille Thomas fått en S i mattematikk. Hun kunne ikke holde tilbake sin nysjerrighet lenger.

Hun gikk til rommet hans og spurte,
- Sønn, hva var det som gjorde det? Var det nonnene?

Lille Thomas kikket på henne og ristet på hodet og sa, - Nei.

- Nei vel, svarte hun.
- Var det bøkene, disiplinen, strukturen, uniformene? Hva var det?

Lille Thomas så på henne og sa, - Vel, første dag på skolen, da jeg så den mannen spikret til et pluss tegn, skjønte jeg at de mente alvor.






Hva man ikke bør kalle sin hund

 


Alle som har en hund gir den gjerne kjælenavn som "Rex" eller "Bamse". Jeg kaller hunden min for "Sex". Nå har det seg slik at det har vært en del bry med Sex.

Da jeg gikk til kemnerkontoret for å fornye hundeskatten hans, sa jeg til kontoristen at jeg ville ha lisens for Sex. Han svarte: " Det ønsker jeg meg også." Da sa jeg: "Men dette er til en hund." Kontoristen sa at han ikke brydde seg om hvordan hun så ut.Da sa jeg: "Du forstår ikke. Jeg har hatt Sex siden jeg var ni år gammel." Han sa at jeg måtte ha vært et makeløst barn.

Da jeg var nygift og dro på bryllupsreise, tok jeg hunden med meg. Til hotellportieren sa jeg at jeg ville ha et rom for min kone og meg og et annet rom for Sex. Portieren sa at alle rom på hotellet kunne brukes til Sex. Jeg sa: "Du forstår ikke, Sex holder meg våken hele natten." Han sa: "Meg også."

En dag meldte jeg Sex på hundeutstilling, men rett for bedømmelsen skulle begynne stakk hunden av. En annen utstiller lurte på hvorfor jeg stod der og så meg omkring. Jeg sa til han at jeg hadde tenkt å ha Sex i utstillingsringen. Han sa at jeg burde ha solgt egne billetter. "Men du forstår ikke," sa jeg "jeg hadde håpet å ha oppvisning med Sex i Tv." Han syntes jeg var en skikkelig skrythals.

Da min kone og jeg skulle separeres, gikk vi til rettssak for å sloss om hvem skulle ha hunden. Jeg sa: "Herr Dommer, jeg hadde Sex før jeg giftet meg." Dommeren svarte: "Det hadde jeg også."

I går stakk Sex av igjen. Jeg lette rundt i byen i flere timer. En politimann kom fram til meg og spurte: "Hva er det du holder på med klokken fire om morgenen i dette strøket?" Jeg svarte at jeg lette etter Sex.

Saken min kommer opp på fredag.................................





Arbeidslivets lover

 

1. De første 90% av et prosjekt tar 10% av tiden, de siste 10% tar 90% av tiden.

2. Om du ikke kan få gjort arbeidet på 24 timer, bør du ta natten til hjelp.

3. Et klapp på skulderen er bare en halv meter fra et spark i baken.

4. Det spiller ingen rolle hva du har gjort. Det som spiller noen rolle er hva du sier du har gjort, og likeså hva du kommer til å gjøre.

5. Er det ikke pussig at etter en lønnsøkning har du mindre penger igjen ved månedskiftet enn du hadde før?

6. Jo mer dritt du kan takle, jo mer dritt må du takle.

7. Du kan komme deg så langt du vil her i verden bare du ser respektabel ut og bærer på en portefølje.

8. Når sjefene høytidelig prater om å forbedre produktiviteten, er det aldri seg selv de snakker om.

9. Om du ikke lykkes ved første forsøk, prøv igjen. Om du da ikke lykkes - slutt. Det er ingen vits i å være sta som et esel.

10. Uansett hvordan du enn snur og vender på det - det vil alltid være rullende ølflasker under bilsetet når sjefen spør om å få sitte på hjem.

11. En ufravikelig regel: Hold alltid din sjefs sjef unna din sjef hvis du har gjort noe som din sjef kan få kjeft for. Det er til syvende og sist du som får smellen!

12. Alt kan plasseres under "Diverse".

13. Vær aldri for sent ute til et møte eller begynnelsen på "Happy hour".

14. Viktige brev som ikke inneholder noen feil, dyrker frem feil under postleveransen.

15. Du holder alltid på med noe unyttig idet sjefen går forbi skrivebordet ditt.

16. Om det ikke var for "i siste liten" ville ikke noe bli gjort.

17. På jobben er en persons autoritet omvendt proporsjonal med det antall penner han bærer i brystlommen.

18. Om du ikke vet hva du skal gjøre, gå fort og se urolig ut.

19. Du får ikke jobben gjort om du følger reglene.

20. Det spiller ingen rolle hvor mye du gjør - du gjør uansett alt for lite.

21. Den som slutter sist, eller blir sparket sist, er den som kommer til å bli holdt ansvarlig for alt som går feil.






En fornøyelig historie....

 

En engelsk dame som aktet å tilbringe ferien i en tysk fjellandsby og som ikke kunne noe tysk, ba landsbyens skolemester, som kunne litt engelsk hjelpe seg. Vel hjemme igjen kom hun til å huske på at hun ikke hadde spurt om det var noe wc på stedet.

Hun skrev derfor til skolemesteren og ba om nærmere opplysning. Skolemesteren hadde imidlertid verken sett eller hørt den forkortelsen før og han henvendte seg derfor til byens prest, som også kunne litt engelsk.
Pastoren fant ut at damen var en from kirkegjenger og gjerne ville vite hvor Wood Chapel (Skogs kirken) lå. Han skrev derfor følgende:

Deres nåde:
WC ligger omtrent 10 km fra det stedet hvor de skal bo, midt i en vakker furuskog. Den er åpen hver tirsdag og fredag. Dette er kanskje uheldig for dem, hvis de pleier å gå regelmessig, men det vil uten tvil glede dem og høre at mange mennesker tar med mat, og tilbringer dagen der.

Da det kommer mange besøkende om sommeren vil jeg råde dem til å gå tidlig. Det er svært gode bekvemmeligheter med omtrent 80 sitteplasser. Men selv om de en eller annen gang skulle være sent ute, er det rimelig med ståplasser. Klokkene ringer 10 minutter før WC Åpner.

Jeg vil rå deres nåde til å gå tirsdag da det som regel er orgel akkompagnement. Akustikken er glimrende, og selv de svakeste lyder høres. Det skulle glede meg og reservere den beste plass for deres nåde, og jeg anbefaler meg til deres tjeneste.





En utrolig påstand

 

En politimann stopper en ung kvinne som kjører i 80 km/t i en 30 km/t sone. Følgende samtale finner sted:

P: Kan jeg få se sertifikatet ditt?

K: Jeg har ikke noe sertifikat lenger. Det ble jeg fratatt for noen uker siden i forbindelse med promillekjøring.

P: Jaså, kan jeg da få se vognkortet?

K: Dette er ikke min bil, jeg har stjålet den.

P: Hva, er bilen stjålet??

K: Ja - men la meg tenke etter. Jeg tror jeg så vognkortet i hanskerommet da jeg la inn pistolen min.

P: Har du en pistol i hanskerommet?

K: Det stemmer. Jeg la den inn der etter at jeg hadde skutt eieren av bilen. Deretter la jeg henne forresten i bagasjerommet.

P: Har du ett lik i bagasjerommet??

K: Javisst!

Etter disse opplysningene tilkaller politimannen forsterkninger og sin sjef. Bilen omringes og når sjefen ankommer, nærmer han seg langsomt kvinnen og spør igjen:

P: Kan jeg få se sertifikatet ditt?

K: Klart det! Her er det. (Hun viser frem sitt gyldige førerkort)

P: Hvem tilhører denne bilen?

K: Men den er da min! Her er vognkortet.

P: Kan du være se snill og åpne hanskerommet, jeg vil gjerne se etter om det finnes en pistol der.

K: Selvsagt, men jeg har ingen pistol. (Og det var naturligvis heller ikke noen pistol i hanskerommet!)

P: Kan jeg få kaste ett blikk i bagasjerommet. Min kollega sier at det ligger ett lik der. (Bagasjerommet er tomt)

P: Nå forstår jeg ingenting lengre. Politimannen som stoppet deg sa at du ikke hadde sertifikat, at du hadde stjålet bilen, at det fantes en pistol i hanskerommet og ett lik i bagasjerommet.

K: Utrolig!!! Det forundrer meg ikke om han påstår at jeg har kjørt for fort også!!!?





Snømåkeren

 

8. desember.
Det begynte å snø. Det er årets første snø, og min hustru og jeg tok oss et glass konjakk og satte oss ved vinduet og så på de hvite flakene som dalte ned fra himmelen. Det så ut som et maleri. Det er så romantisk at vi føler oss som nyforelskede igjen. Jeg simpelthen ELSKER snø!

9. desember.
Vi våknet til et nydelig teppe av krystallklar hvit snø! Det dekket hele landskapet! For et vakkert syn! Kan det være et vakrere sted i hele verden? Å flytte hit var den beste ideen jeg noen gang har hatt! Jeg måket snø for første gang på mange år, og følte meg som en guttunge igjen! Jeg måket hele oppgangen til huset, men i kveld kom snøplogen og dekket det hele til igjen. Så måtte jeg måke den opp igjen! For en morsom opplevelse!

12.desember.
Mildværet har smeltet all snøen. Det var en skuffelse, men naboen sier at jeg ikke skal fortvile. Vi får definitivt en hvit jul! Jeg vil bli svært skuffet dersom vi ikke får snø i jula, men naboen sier at vi kommer til å få så mye snø at jeg ikke vil tåle synet av den før vinteren er omme. Det tror jeg ikke er mulig! Naboen er en hyggelig fyr og jeg er glad for å ha ham som nærmeste nabo!

14.desember.
Snø, elskede snø! Det falt 30 cm i natt! Temperaturen falt til -20 grader og kulden får alt til å sprake og glitre! Vinden tok nesten pusten fra meg, men jeg varmet meg ved å måke oppgangen igjen. Dette er livet! Snøplogen kom igjen i kveld og dekket til oppgangen igjen. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mye snømåking, men jeg får i alle fall litt trim. Skulle bare ønske at denne hosten gikk over.

15.desember.
Det er meldt ca. 60 cm snø. Jeg solgte Mersen og kjøpte en firehjulsdreven sak. Kjøpte også vinterdekk til konas bil og to ekstra snøbrett. Averterte fryseren. Kona vil ha peis i stua i tilfelle strømmen går. Det tror jeg er bare tull. Vi er jo ikke i Sibir, heller.

16. desember.
Storm i morges. Falt og slo meg da jeg var ute og strødde salt. Det verker og kona lo, noe jeg synes var dårlig gjort.

17. desember.
Fremdeles langt under null. Veiene er stengt på grunn av is og snø. Strømmen var borte i fem timer. Jeg måtte tulle meg inn i tepper for å holde meg varm. Ingenting å gjøre annet enn å stirre på kjerringa og prøve å irritere henne. Jeg burde vel ha ordnet med peis, men det innrømmer jeg ikke for henne! Som jeg HATER når hun får rett! Jeg kan nesten ikke tro at jeg sitter her og fryser i hjel i min egen stue!

20. desember.
Strømmen er tilbake, men det kom nye 40 cm. av det fordømte stoffet i natt. Mer måking. Tok hele dagen. Den forbannede snøplogen kom forbi to ganger. Prøvde å få nabogutten til å måke, men han sa han ikke hadde tid for de skulle spille ishockey. Guttungen lyver! Ringte for å kjøpe snøfres men de var utsolgt. De skal få ny forsyning i mars. De lyver. Naboen sier jeg må måke ellers vil kommunen sende regning fordi jeg ikke holder oppgangen åpen. Han lyver!

22. desember.
Naboen hadde rett med tanke på den hvite jula. Det kom nye 20 cm av dritten i dag og det er så forbaska kaldt at det neppe vil smelte før i august. Det tok meg 45 minutter å kle på meg for å gå ut og måke, og da måtte jeg pisse. Før jeg fikk av meg alt hadde jeg pissa, og da jeg så hadde fått på meg igjen var jeg for sliten for å måke. Prøvde å leie naboen til å måke resten av vinteren, for han har plog på traktoren. Men han sa han hadde det for travelt. Jeg tror den drittsekken lyver.

23. desember.
Bare 10 cm. snø i dag. Så ble det mildere også, det ligger på 0 grader. Kona ville ha meg til å pynte husfasaden med lys i dag. Hun er ikke riktig klok! Hun kunne ha spurt for en måned siden! Hun sier hun spurte for en måned siden men jeg tror hun lyver.

24. desember.
60 cm. snø. Snøen var pakket så hardt av snøplogen at jeg brakk snøbrettet. Trodde jeg skulle få hjertestans. Hvis jeg får tak i den forbanna fyren som kjører den plogen skal jeg dra ham gjennom snøen etter balla og slå ham i hjæl med det brukne brettet! Jeg vet han gjemmer seg bak hjørnet og venter til jeg er ferdig med måkinga før han kommer med den hersens plogen i 90 km/t og dekker til alt jeg har måkt opp! I kveld ville kjerringa at jeg skulle synge julesanger sammen med henne og åpne pakker, men jeg hadde ikke tid for jeg satt klar og ventet på den forbanna plogen.

25.desember.
Kikker ut av vinduet! 50 cm. til av den ekle snøen i natt. Vi snødde inne. Tanken på å måke får meg rykende forbanna! Å som jeg HATER denne forbanna snøen! I dag kom han som kjører snøplogen og spurte om penger til ei innsamling av noe dritt. Jeg kastet den brukne snøskuffa i huet på ham! Kjerringa sier jeg har dårlig holdning. Jeg synes hun er en idiot. Hvis jeg må se "Tante Pose" en eneste gang til kommer jeg til å stappe henne i mikro-ovnen.

26.desember.
Fremdeles innesnødd. Hvorfor i all verden flyttet jeg hit???? Det var HENNES ide! Hun begynner virkelig å gå meg på nervene!

27.desember.
Temperaturen falt til -30 grader og rørene er frosset. Rørleggeren kom etter 14 timers venting og skulle ha 3500 kroner for arbeidet.

28.desember.
Det ble varmere, omkring -20 grader. Fortsatt innesnødd. Dette stedet driver meg til vanvidd!

29.desember.
30 cm. snø til. Naboen sier jeg må måke taket ellers bryter det sammen. Det er det dummeste jeg har hørt. Tror han jeg er idiot????

30. desember.
Taket brøt sammen. Jeg slo snøplog-føreren og han saksøker meg for en million. Ikke bare for at jeg slo ham, men også for at jeg kastet snøbrettet etter ham. Kjerringrakkelet har dratt hjem til mora si. Det er meldt 30 cm. snø.

31.desember.
Jeg satte fyr på huset. Ikke mer måking!

8. januar.
Det føles så godt. Jeg elsker de små hvite pillene de gir meg. Jeg lurer på hvorfor jeg er bundet fast tilsenga....?





Berits korte luksusliv

Å kjøpe en gammel gård ute på de skånske sletter krever en hel del av den forventningsfulle eier. Ikke nok med at ordet "vedlikeholdsfritt" aldri kan nevnes i samme åndedrett som at et kalket hus som består av ubrent leire også krever en del dyr for å få fram den ekte ute-på-landet følsen.

Helst skal det selvfølgelig være et antall gjess av tradisjonell type, men i nødstilfelle kan også en gruppe med frittgående høner (fargeglad hane inkludert) gjøre seg bra mot kulerullestenene og hvitkalkede vegger.

Selv gikk jeg for det siste alternativet når familien etter et liv i storbyen slo seg på den grønne bølgen.

Høner (foruten at det fornødne er adskillig mer beskjedent enn gjessenes ditto) har jo også fordelen av å legge sine daglige frokostegg. Ytterligere en fordel er at høner nærmest er å betrakte som altetere. Matrester, nedfallsfrukt og alt man kan finne i kjøleskapet og ikke lenger kan lure på diverse familiemedlemmer, tar hønene takknemlig imot.

At høner spiser alt som har passert "best-før-dato" er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Verre er det når hønene også liker tulipaner og alt annet plantemateriale som man pent har plantet i sydveggen, i håp om å få en vakker og fargesprakende bakgrunn til uteplassen, når man sitter ute i lyse vår- og sommerkvelder.

Som nyutflyttet tidligere byboer, forstår man fort at det alltid blåser på den skråske sletten, og at kveldene man frivillig tilbringer ute lett kan telles på èn hånd. Så hønene blomsterraid var ikke så veldig vanskelig å tilgi. Med tiden ble jeg riktig glad i mine høner. De fantes i alle farger og størrelser, og hanen var så kjempestilig at han kunne pryde hvilken som helst plakat. Men en kveld ble hele idyllen rasert...

Vi kom hjem langt senere enn planlagt og hadde med stor margin passert klokkeslettet når porten til hønsegården skulle lukkes. Allerede på gårdsplassen syntes de første fjærene. Hønsemassakeren var et faktum. Hanen lå død rett utenfor hønsehuset og inne i stallen var ødeleggelsene totale. Eller i hvertfal nesten totale. En eneste overlevende fantes! Den lille brunspraglete, som nå forsiktig ble båret inn i våningshuset. Å gå fra henne blandt kameratenes etterlevninger gikk selvsakt ikke an å tenke på.

Hønene ble installert på kjøkkenet, ja hun hadde selvsagt fri tilgang til gangen også, og det var der (under skohyllen) hun satt forstenet av skrekk, stirrende på oss og sine nye omgivelser.

Hele familien bestebet seg på å gjøre livet så hyggelig som mulig for henne. Den to-årige sønnen vår så sitt snitt itil å søle litt mer mat på gulvet enn vanlig. Dette unngikk selvfølgelig ikke hønen.

Dag for dag gjorde hønen, som nå lystrer navnet Berit, enorme personlige framskritt når det gjalt å tilpasse seg sitt nye liv. En kort stund var hun til hjelp i kjøkkenet. Det var da hun tok det som sitt lodd i livet å plukke opp alle smuler som havnet under kjøkkenbordet. Hvilket, som enhver småbarnsforelder tvinges å innrømme, kunne dreie seg om anselige mengder.

Berit hadde kunnet leve et hyggelig liv dersom hun bare hadde kunnet holde seg på et rimelig ambisjonsnivå. Istedefor ble hun angrepet av stormannsgalskap. Fra den forskremte lille hønen som måtte lokkes inn i kjøkkenet, var det allerede etter èn uke, bare det ytterste skallet igjen. Berit utviklet seg til en terrorist i første grad!

En beskjeden plukking under spisebordet gikk over til utspekulert matstjeling direkte fra tallerkner og fat. Vi forsto selvfølgelig ikke omfanget i det hele tatt, men syntes fortsatt at Berits nå så ubeskjedne legning, i alle fall delvis, var riktig så charmerende. Ja, i alle fall helt til den gangen hun angrep sønnen, og samtidig passet på å gjøre fra seg midt på bordduken.
Berit hadde blitt en plage!

Sønnen som tidligere hadde passet på å sortere ut enkelte deler av middagen (les: grønnsaker) og lo og koste seg når Berit plukket opp dette, skrek nå i vildens sky så fort høna viste seg.

Livet med Berit hadde blitt uholdbart!

Situasjonen forverret seg for hver dag. Vi forsøkte tappert å igjen få Berit til å akseptere hønsegården, men uten større framgang. Berit verget seg å omgås med de nye hønsekompisene vi hadde skaffet så fort sjansen bød seg raskt tilbake inn gjennom ytterdøren - til det gode livet hun nå faktisk hadde tilpasset seg.

Våre naboer, som var innfødte sletteboere, hadde en avgjort mindre sentimental innstilling til vårt dilemma. "Drem kreket" var rådet vi fikk. Redningen ble en venn som (temmelig) villig tilbød seg å gi Berit et nytt hjem. Han hadde også høner - dog ikke frittgående som våre, men innhegnede i en rovsikker hønsegård- Berit skulle med andre ord ikke ha en sjanse ril å komme seg ut og terrorisere sine omgivelser. Det må innrømmes at hun hadde hatt lettere for å tilpasse seg til et luksusliv innendørs enn vice versa. I alle fall ifølge vennen.

Et par uker senere skulle en gjeng av oss samles til påskemiddag i form av et spleiselag. Vennen, som etter en viss overtaling, så generøst ga Berit et nytt hjem dukket opp med en lekker (i følge alles uttalelser) kyllingsalat. Vi derimot holdt oss konsekvent til andre retter. Bare i telfelle...

Vi spurte heller aldri mer hvordan det gikk med lille Berit. Det finnes faktisk visse ting her i livet man har det bedre av å ikke vite.






En varm tanke til mannen.

Jeg tror jeg går og legger meg, sa mor. Hun skrudde av TV'n etter å ha sett Ally McBeak okuss et par repriser med div. talkshow, og gikk så ned på badet. Å, det ville vært godt å få lagt seg i skjebelig tid, tenkte far. Han avsluttet forberedelsene til neste dags arbeid, og skrudde av PC'n. Deretter kledde han på seg gummistøvlene og fullt regntøy og gikk ut med hunden. Han tok med seg søpla, og noen matrester som kaninene skulle få. Så gikk far tur med hunden. En halvtime etter var han tilbake, tørket hunden, hang opp regntøy og satte støvlene til tørk. Det måtte jo vært tørt til morgen turen.

Så kom han jo på at mor skulle jo ha bilen til Storo senteret neste dag, og at tanken nesten var tom. Mor likte aldeles ikke å fylle bensin på bilen - "Det er sånn mannegreie å holde bilen i orden," pleide hun å si.

Han går ned på badet og sier til mor, som nettopp kommer ut av dusjen, at han bare skal ned å fylle bensin. "Fint," sier mor og gjesper samtidig som hun smyger seg inn i den lune badekåpen sin. På vei ut igjen ser far til at hunden får nytt vann og litt mer mat i skålen, så kler han på seg og henter bilen. På bensinstasjonen fyller han full tank, peiler olje og fyller opp med spylervæske. Det er lenge siden han har brukt bilen nå. Far sykler jo til jobben, men mor disponerer bilen. Hun kjører til barnehagen hver dag og er ellers ute og handler når det trengs. Det er forresten far som sykler innom barnehagen på vei hjem fra jobben.

Hjemme igjen, støvler og jakke til tørk, far setter seg ned i sofaen og blar raskt igjennom dagens avis. Det er jo godt å følge med litt... Han rydder bort kaffekoppene, tar opp brød til neste dag og går på badet. Mor har akkurat pusset tennene da far kommer inn, hun går onn på soverommet og kryper til sengs. Far vasker seg, barberer seg og pusser tennene. Han dusjet jo etter treningen tidligere i kveld.

Så ser han inn til barna, snur dyna til eldstemann, stryker de små kjære over kinnet før han slukker lampene og går inn på soverommet. Mor har sovnet. Far finner frem klær til neste dag. Stille, så ikke mor våkner. Han setter opp vinduet, tar forsiktig SE&HØR ut av armene til mor, slukker lyset og legger seg til å sove.

Neste morgen ringer klokka, far lister seg opp for å ikke vekke resten av familien. Steller seg, smører matpakke, spiser frokost, går tur med hunden, mater kaninene og sykler så til jobben i øs, pøs regnvær.

I huset våkner mor av at minsten kom inn litt over åtte. De koser seg i senga, og står så opp. I huset er det nå godt og varmt. Far fyrte opp i ovnen før han gikk på jobben. 






En varm tanke til alle kvinner.

Mamma og pappa satt og så på TV.
Mamma sa: "jeg er så trøtt og det begynner og bli sent. Jeg tror jeg legger."
 Hun gikk ut i kjøkkenet for å gjøre i orden et rundstykke til neste dags lunsj, tok ut kjøtt fra fryseren til dagen derpå, så etter hvor mkye cornflakes det var igjen i kartongen, fyllte på sukker i skålen, satte sukker og skjeer på bordet og gjorde kaffetrakteren klar til neste dag.

Siden la hun klær i tørketommelen, satte på en ny vask, strøk en skjorte og sydde fast en løs knapp. Hun tok opp avisen som lå på gulvet. Hun samlet sammen leketøy som lå på bordet og la telefonkatalogen i skuffen. Hun vannet blomstene, tømte en vaskekurv og hengte opp et håndkle, så det fikk tørke. Hun stoppet opp ved skrivebordet og skrev en lapp til skolen, la frem småpenger til barna og ryddet noen bøker på plass. Hun skrev et bursdagskort til en venninne og satte et frimerke på, skrev en huskelapp som hun la ved siden av. Så vasket hun ansiktet, tok på natt krem, pusset tenner og børstet håret.

Far ropte fra stuen: "jeg trodde du var på vei til å legge deg?" "Jeg er på vei," sa hun. Hun tømte vann i hundeskålen, slapp ut katten og så om alle dører var låst. Hun så inn til barna, slukket deres lamper, hengte opp en bluse på en stol og la alle de skittene strømpene i vaskekurven og pratet litt med barna, som satt opp og spilte data og gjorde lekser. Når hun så endelig kom inn på sitt eget soverom stilte hun klokken, og la frem klær til neste dag og tok så av sengeteppet på sengen. Hun skrev 3 saker til på huskelappen.

I samme øyeblikk skrudde far av TV'n og sa til seg selv: "Nå vil jeg gå og legge meg...?" og det gjorde han.







Morgenstund

Et gammelt ordtak sier at morgenstund har gull i munn, og et nytt sier at morgenstund er tull i grunn. Til alle dere B-mennesker som holder på det nye ordtake, vil vi si: dere er utgåtte!

Det er nemlig lurt å stå tildig opp om morgenen. Man vet aldri om drømmeprinsen ringer på døren for å låne en kopp sukker, eller om drømmeprinsen kommer for å få låne telefonen! Tenk over alle de gangene du har purket langt nede i dynene og ikke har hørt ringeklokka! Tenk hva du har gått glipp av!

Har du vanskelig for å få kroppen i gang om morgenen er det bare å smøre kroppen inn i grønnsåpe og legger et bananskall i senga. Da er du garantert å gli  ut av sengen når terrorbjella ringer.
Når du står på gulvet, gjelder det å finne balansen slik at du ikke tipper over og havner i loppekassen igjen. Når du så står 100% støtt, er det bare å peile seg inn på badet og tasse rett uten å skalle i veggen. Etter en kald dusj er det bare å sette seg ved ingangsdøren og vente på drømmeprinsessen eller prinsen skal dukke opp.
Så til alle dere B-mennesker: Stå opp, hvem vet?






Bedre føret var......

Pleide bestefar å si, og smurte skiene sine med skrå, festet dem bakpå sin enorme Harley Davidson og dro til stranda. "For du vet aldri når været kan snu!" ropte han.

"Bedre føre var..." pleide bestemor å si, og la badedrakten sin øverst i sekken. Så bar det i vei på snøscooteren så fort som Bamse Brakar stakk hodet ut av hiet og lurte på om det var 17. Mai alt.

Og det hadde de rett i. For er det noe som er sikkert, så er det at været er usikkert!! Det er like sikkert som at somrene blir dårligere og dårligere.
For faktisk er somrene så dårlige at meteorologene mener vi går mot en ny istid. "Men det er ikke før om mange tusen år!" lover de.
Og DET skal vi tro på?!

Tenk om du våkner en morgen og ikke får opp døra fordi huset ditt ligger under en 225 m tykk isbre!
DA nytter det lite å sitte der med CD, video og PC. Strømmen er nemlig gått - og kommer aldri tilbake!
DA nytter det lite å sitte med lomma full av plastkort. Alle minibanker er stengt, alle butikker likeså. MEN IS FINS DET - mil etter mil etter mil etter mil med is.

HVA GJØR DU NÅ?

Du tenker heldigvis og griper etter bladet du kjøpte den siste dagen før du ble lagt under ismassene. Der har du en syssel ingen kan ta ifra deg, noe du vil komme til å glede deg mye med, time etter time, dag etter dag, år etter år.

Nei det eneste du har å frykte når istiden kommer, er at du ikke får lest det som står i Se & Hør. Trist hva? Så til alle dere som leser dette her, Løp til butikken og kjøp dere Se & HØR før det er for sent.

For som sagt.... Bedre føre var!






Fiskerferie....

Finnes det noe mer vidunderlig enn sommerferie? - hvis du elsker køer, så klart.

Bilkøer, feriekøer, camping køer, småbåtkøer, dokøer, tømmedokøer, badekøer, iskjøpkøer, butikk køer, vasketøy køer og andre køer!

Ja, selv myggen og lavtrykkene står i kø for å gjøre ferien til noe du sent vil glemme....

Det eneste som ikke står i kø er fisken, så sant du som fisker ikke holder i den ene enden av stangen. (AU - ikke den hvor kroken sitter.) Aldri var vel havet så fullt av tang og brennmaneter, men så tom for fisk!

Og tommere enn tommest kommer vår fisker hjem. Ikke bare fiskeløs og slukøret, men ofte uten sluk også.

Men slapp helt av, her står vi  klare til å hjelpe deg med å vende nederlag til seier.

Heng med:

Slukmister konkurransen dette året.
Hvem mister flest og dyrest sluk?

1. PREMIE
Slukmistermedaljen i blikk m/eikeløv
( Ekte fiskebolle boks)

2. PREMIE
Slukmistermedaljen i glass.
( Type ansjosglass)

3. PREMIE
Slukmistermedaljen i gummi
( Type tygge, seig-kake)

Så derfor til dere alle.

LYKKE TIL!





Sommeren er her enda.

Solen stryker varsomt over svaberget og leker kjælent over ryggen til mor og far og lillesøster, som ligger der ved vannkanten og speider ned i det blikkstille havet etter krabber og småfisk.
Du ser dem smiler, der du står på toppen av heia med et digert knippe makrell i den ene neven, mens brisen rusker deg i det gyldne håret.
"Makrell" humrer far, "dette skal virkelig bli lekkerbisken på grillen i kveld." Og sammen tusler dere, hånd i hånd, opp til hytta som speiler seg i sommerfjorden.
Sommer.......

Da med ett våkner du, kjære deg, og innser:
DU ER BLITT LURT.
Du har drømt det hele. Mor og far har selvsagt innsett det for lengst.
Far er ute i haglværet og skrur på bilen, mens mor sitter på kjøkkenet og leser SE&HØR, som hun også prøver å slå ihjel kleggen og myggen med.

Men lillesøster og du, dere blir liggende med en stor klump i magen, mens store sukk fyller rommet, inntil dere oppdager at klumpen ikke er inni, men faktisk PÅ magen! Da river dere sengeteppet vekk med blåfrosne fingre og oppdager at DER har dere jo hver deres samling med SE&HØR, som dere smugleste under dynen i går kveld. Er det da rart at du fikk slike fine drømmer?

Og snart kan en høre frydefull latter foran den sprakende peisen. Det er jo høst og den årstiden er ikke så verst heller, for da er det virkelig til for å kose seg og bruke tid på SE&HØR!

Så endte det som alltid godt til slutt!






Bare minnene tilbake...

Du kommer hjem fra ferie - blakk, uten penger og kamera.
Begge deler ble stjålet i Syden.
Du kommer hjem og oppdager at det du trodde var ditt hjem, nå er overtatt av en gjeng husokkupanter - ledet av deres unger.
Alle møbler er borte, bilen er...ja...og de har skiftet lås i døren. Du får tildelt en gammel fillerye igjennom vinduet og tusler for å sove i garasjen. Og mens du ligger der i harsk olje og hører regnet hamrer på bolgeblikken, velter ferieminnene frem på.....

Den lange køen på flyplassen, plastmaten ombord, hotellrommet som det bodde en familie på fra før og som lå rett over diskoteket, solbrent, ferieimage og fem dagers sykehusopphold på grunn av matforgiftning.
For en ferie det har vært, tenker du. Så fulle av rike minner.....
Og nå.....







PÅ'N IGJEN.....

Endelig er ferien slutt!
Nå kan du sitte der og slappe av, time etter time, dag for dag - og vite at du SLIPPER å late som om du har det gøy. Slippe å fly rundt med skjevt smil, mens du roper, "TJO-HEI" - gjennom regnværet, klør deg på myggstikket mens du prøver å dytte deg fram i køen foran pølsebua på campen.
Nei, Nå er det SLÆPP-OFF i ukevis
HØSTEN ER EN TOPP TID!






En gang opplever vi: Alderdommen.

Ingenting er som før. Allting er mye lengre borte nå enn det var før. Der er dobbelt så langt til butikken, og du har lagt merke til at det er blitt en ny bakke der også.

Du har sluttet å løpe etter bussen, den går før den pleide å gå! Det ser ut som de lager trappene mye brattere nå en de gjorde i gamle dager. Og har dere lagt merke til de små skriftene de bruker i avisen? Det er ingen vits i å be folk lese høyt heller, alle snakker så lavt at en knapt kan høre hva de sier.

Fy, så trange kjolene er blitt nå, især rundt livet og hoftene, pg skolissene klarer du snart ikke å knytte. Til og med folk forandrer seg, de er mye yngre enn da du var på deres alder. På den andre siden så er folk på din alder så mye eldre enn du er.

Du støttet på en gammel skolekamerat forleden, hun var blitt så gammel at hun ikke kjente deg igjen! Du tenkte på den "stakkaren" da du kjemmet håret ditt en morgen, og mens du gjorde det, så du deg selv i speilet. Har du sett, - de lager ikke lenger så gode speil som de gjorde før heller!!!







Deppetid...?

Er du deppa? Henger du med leppa?
Eller har du hetta og har vondt i fletta?
Det kan vi i korpset rette på -
ved å gjøre det enda verre!
Sitt avslappet i stolen, lukk øynene, (lukke øynene?????)
og les videre denne hilsen til deppa lesere:

Det blir mørkere og mørkere,
kaldere og kaldere,
surere og surere,
tristere og tristere.
Regner det ikke, så snør det.
Snør det ikke så går lyset, så det blir enda
mørkere og mørkere.

Ukene består av mandager og tirsdager, den ene etter den andre,
som du må slite deg igjennom, mens
vinden uler og far han kjefter og mor er sur.
Broren er sur og sokkene er sure og nedbøren er sur,
så fisken du skal ta til sommeren blir sur
og.......
DEPPETID?

Okay - for andre, men ikke for deg!  Eller?

Er DU godt rustet mot ALT?






Soldatens kortstokk

Under en stor Nato- øvelse i Nord-Norge var en gjeng soldater ute på en lang patrulje
Sent lørdag kveld kom de slitne til leiren.
Neste dag var det søndag
Daghavende offiser, en sersjant, samlet de av soldatene som ville gå i kirken.
Etter at presten  hadde lest velsignelsen holdt han sin preken.
De soldatene som hadde bønnebøker tok dem fram,
men en soldat, en ung mening tok i stedet fram en kortstokk som han la ut foran seg.

Daghavende  offiser så kortene og sa: "Soldat, få vekk det der"
Og etter at gudstjenesten var over, ble soldaten arrestert og brakt inn for leirkommandanten.

Kommandanten spurte: "Nå ,sersjant, hvorfor har du brakt denne soldat hit?"
"Fordi han har spilt kort i kirken, kaptein"
"Hva har du å si til ditt forsvar, gutt?"
"En hel del, kaptein" svarte soldaten.
"Ja, det håper jeg, hvis ikke skal jeg straffe deg hardere enn noen annen noen gang er blitt straffet"!

Soldaten sa: "Kaptein, jeg har vært på marsj i 6 dager og har verken bibel eller bønnebok,
men jeg håper du etter hvert vil forstå renheten i min handling"
Og med det begynte gutten sin forklaring:
"Når jeg ser esset, kaptein, så vet jeg det finnes bare en Gud -
en toer forteller meg at bibelen er delt i to deler - det gamle og det nye testamentet.

Når jeg ser en treer, tenker jeg på Faderen, Sønnen og den hellige Ånd;

 mens en firer minner meg om de 4 evangelistene.
De var Matteus, Markus, Lukas og Johannes.

Og når jeg ser nummer fem, tenker jeg på de fem bueganger rundt Batsida, der den lamme mannen ble helbredet.

Og jeg tenker på de fem byggbrød og to fisker Jesus brukte for å mette fem tusen ved Tiberiasjøen.

En sekser forteller meg at på 6 dager skapte Gud himmel og jord.
Og en syver forteller at på den syvende dag hvilte Gud fra sin store gjerning.

Når jeg ser en åtter, tenker jeg på det antall personer Gud reddet
da han lot vannet flomme over jorden,
 Det var Noa, hans kone og deres sønner og koner.


En nier minner meg om de spedalske som Jesus renset. Ni av de ti glemte til og med og takke ham.
Tieren står for de ti bud som Herren ga Moses på to steintavler i ørkenen.

Kongen forteller meg at det finnes kun en konge i himmelen, Gud, den allmektige.
Når jeg ser Dronningen, ser jeg den hellige Jomfru Maria, Himmelens dronning og i knekten ser jeg Satan.

Når jeg teller alle prikkene på mine kort, kommer jeg til trehundreogsekstifem, antall dager i et år.

Det er femtito kort, slik det er uker i et år.

Det er fire grupper, antall uker i en måned.
Det er tolv bildekort, slik det er måneder i et år.
Jeg kan tretten triks, antall uker i et kvartal.

Så jeg håper du forstår, kaptein. Min kortstokk er for meg min Bibel,
Almanakk og min Bønnebok.

Det ble ingen straff og saken ble henlagt.

Og folkens: historien er sann, jeg vet det, jeg var den soldat









Cola flaskene

Historien om de tre Cola flaskene som skulle til bryggeriet for å fylles opp. På veien til bryggeriet måtte de over en veldig for og smal bro. Først gikk den lille Cola flasker på broen. Opptrekkeren: Hvem er det som tramper på min bro?
Lille Cola flasken: Det er den minste Cola flasken.
Opptrekkeren: Hva skal så du hen?
Lille Cola flasken: Jeg skal til bryggeriet for på fyll.
Opptrekkeren: Nå, kommer jeg å tar deg.
Lille Cola: Nei, ikke ta meg. Ta broren min han er mye større en meg.
Opptrekkeren: Greit da, du kan gå videre.

Opptrekkeren: Hvem er det som tramper på min bro?
Den mellom store Cola flasken: Det er den mellomstore Cola flasken, som skal til bryggeriet for å fylle på.
Opptrekkeren: Nå kommer jeg å tar deg.
Den mellomstore Cola falsken: Ta ikke meg, jeg er liten. Ta heler broren min han er mye større.

Opptrekkeren: Hvem er det som tramper på min bro?
Den store Cola flasken: Det er den store Cola flasken, som skal til bryggeriet for å fylle på.
Opptrekkeren: Nå kommer jeg å tar deg.
Den Cola falsken: Bare kom å ta meg, for en opptrekker hjelper ikke på skrukork.
Opptrekkeren kom opp på broen og den store Cola flasken hev den ut i fossen.
De tre Cola flaskene har vært bruk mye siden deg. Nå lever de lykkelig over hele verden.








Legge puslespill

-En blondine ringer til kjæresten sin og sier: "Kan du komme over og hjelpe meg. Jeg har kjøpt et kjempe-puslespill, og jeg finner ikke ut hva jeg skal gjøre. Kjæresten hennes spør: " Hva skal det bli, når det er ferdig?"
Blondinen sier: "Etter bildet på esken, så skal det bli en hane".


Kjæresten bestemmer seg for å gå over og hjelpe henne. Hun lukker ham inn, og viser ham alle brikkerne på bordet. Han ser på brikkerne et øyeblikk. Så ser han på esken. Så sier han: "Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi klarer aldri å legge disse brikkene sånn at de kommer til å ligne på en hane".
Han tar hånden hennes og sier: "Nå tar vi en kopp kaffe og så..... Han sukker dypt...... "Så heller vi all Corn Flaksen tilbake i pakken igjen". 







Det sies det, at.....


Det sies det, at hver dag er det  sunt å spise et eple og en banan for å få kalsium. Du skal også spise en appelsin for å få C-vitamin! Og så må du drikke en kopp grønn te for å minske kolesterolen i kroppen (uten sukker selvfølgelig, for å forhindre diabetes 2)
 
Du må også drikke  2 liter vann hver dag og siden  tisse like mye, noe som fordobler tiden du har tilbragt på do hittil. Du må også drikke et glass yoghurt hver dag, for å få de gode bakteriene i magen, de som ingen helt nøyaktig vet hva er, men som du MÅ ha minst en million av i magen,  ellers er det ikke bra!
 Du skal også ta et glass rødvin for å forhindre hjerteinfarkt. Og så et glass hvitvin for å beskytte nervesystemet! Og et glass øl  (jeg husker ikke helt hvorfor det er nyttig!)
Men om du tar alle disse tre samtidig kan du få slag, men det gjør jo ikke så mye, for du kommer vel ikke til å merke det uansett.
 
Du skal også spise nøtter, bønner og erter hver dag. En hel masse nøtter, bønner og erter. Du skal også spise 4 til 6 måltider pr dag, lette måltider, men ikke glem at du ska tygge hver munnfull minst 36 ganger. Bare for det behøves det omtrent 5 timer!
 
Og så en ting til: etter hvert måltid skal du pusse tennene. Puss tennene etter eplet, yoghurten, bananen, nøttene, bønnene og ertene. Dette skal du gjøre så lenge du har tenner, og ikke glem tanntråden, tannkjøttmassasjen og munnvannet. Når du allikevel holder på med dette, kan du jo vaske badet, kanskje du burde innstallere en CD-spiller eller en TV der, for med tanke på alt vannet du drikker og all tannpussingen kommer du nok tilbringe en hel del tid på badet.  
 
Men du må også sove minst 8 timer pr døgn og selvfølgelig  jobbe 8 timer pr dag, pluss de 5 timene som behøves for å spise da, det blir 21 timer. Da er det 3 timer igjen, under forutsetning av at det ikke er  trafikkaos når du drar til og fra arbeidet da.
I følge statistikken ser folk på TV i snitt 3 timer pr dag. Det fungerer ikke lenger, ettersom du må ta en gåtur hver dag i minst en halv time (et lite tips: etter 15 minutters gange, snu og gå tilbake, ellers vil gåturen din ta en hel time).
  Du må  også ha tid til å treffe vennene, for de er som planter, de må taes hånd om daglig.
 
Blant alt annet må du også holde deg informert, dvs lese minst to dags- og noen kveldsaviser hver dag, for å kunne ha en  kritisk innstilling til livet.
 
Du skal også ha sex hver dag, men uten at det skal bli rutine. Du skal være innovativ, kreativ og hver gang på nytt  forføre din partner. For dette kreves det jo tid. Og da har vi ikke nevnt tantriskt sex engang.
Du  skal også  ha tid med familien din, ha tid til å vaske hus,  vaske opp, vaske klær, for ikke å snakke om alt du må gjøre om du har barn eller husdyr.
Så når man regner sammen alt dette ovenfor behøves det minst 29 timer i døgnet.
Den eneste løsningen jeg kan se er å gjøre flere ting samtidig!
F.eks. dusje med kaldt vann og holde munnen åpen slik at du får dine 2 liter vann pr dag. Mens du forlater badet med tandbørsten i munnen kan du samtidig ha sex med din partner, som igjen ser på TV og leser aviser mens du vasker gulv.
Da har du fortsatt en hånd ledig, som du da kan ringe til dine venner og slektinger med.  Drikk vin etter det , det kommer du til å trenge!!!  
Om du senere skulle få 2 minutter til overs, send denne mailen videre til dine venner (som en skal ta vare på til daglig), mens du spiser eplet, som sagt er veldig sundt.
 
Tid for meg å avslutte nå, for mellom eplet, yoghurten, ølet, den første literen med vann og det tredje måltidet mitt idag (inkl. nøtter, bønner og erter), vet jeg ikke lengre hva jeg må gjøre, men jeg vet at jeg må gå på do NÅ!
Jeg sparer visst noen minutter om jeg pusser tennene samtidig.!











TIL ETTERTANKE!

Petter er den typen du elsker å hate. Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si.

Når noen spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: "Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger!"

Han er en naturlig inspirator.
Hvis en av de ansatte hadde en dårlig dag, var Petter der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen.
Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Petter og spurte ham:

"Hvordan gjør du det?"

Petter svarte:
"Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv, du har to valg i dag.
Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør.
Jeg velger å være i godt humør.
Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller ta lærdom fra det.
Jeg velger å ta lærdom fra det.
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet.
Jeg velger de positive sidene i livet."

"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.

"Det er det," sa Petter,
"Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg.
Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene.
Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør.
Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør.
Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."


Jeg tenkte over hva Petter hadde sagt.
Like etterpå forlot jeg firmaet for å begynne for meg selv. Vi mistet kontakten, men jeg tenkte ofte på ham når jeg tok et valg i forhold til livet, istedenfor bare å reagere på det.
Mange år senere, hørte jeg at Petter var innblandet i en alvorlig ulykke, med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Perrer utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen. Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken.
Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han:

"Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?"

Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken.

"Det første jeg tenkte på, var velferden til min ennå ufødte datter,"svarte Petter.
"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg.
Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."

"Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.

Petter fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt.
I øynene deres sto det skrevet: Han er dødsens". Jeg visste at jeg måtte gjøre noe.

"Hva gjorde du da?" spurte jeg.

Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg",sa Petter. Hun spurte om jeg var allergisk for noe.
"Ja," svarte jeg. Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt. Jeg trakk pusten og ropte:

"Tyngdekraften!"

Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død Petter som kun overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross alt, ALT.
Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.


Nå har du to valg:

1. Glemme dette?

2. Fortelle videre det til folk som du bryr deg om?


Jeg håper du velger alternativ 2. Det skal jeg gjøre!









 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE