PRIMSTAVEN

 

Primstav eller rimstav er en flat, stavformet kalender laget i trevirke.  Kalenderen er evigvarende, fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

 

Primstaven stammer trolig fra den ennå eldre runekalenderen, som er kjent siden 1200-tallet, men godt kan være ennå eldre. Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med tryktealmanakker. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken. Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.

 

Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase.

 

Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver. Primstaven har to sider med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14.januar og midtsommerdagen 14.juli.

 

På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn . Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.

 

 

 

 

 

 PRIMSTAVEN

 

Sommerhalvåret

MerkedagMerkenavnPrimstavmerke
14. april Sommermål, sommerdag, sommernatt Løvtre, gren
16. april Magnusmesse, tredjedag sommer Pil, øks, halvt kors
23. april Jørgensdag Kors, hest
25. april Markusmesse, Markusdagen, store gangdag Blad på en kvist, fjærpenn, fugl
1. mai Gauksmesse, lille gangdag Gjøk, dobbelt kors
3. mai Korsmesse vår Stort kors
15. mai Hallvardmesse, Hallvardsvaka, hallsok Møllestein, prikker (såkorn)
18. mai Eriksmesse Aks, sverd, krone
22. mai Bjørnevåk Bjørnefot
25. mai Urbanus Møkkagreip
3. juni Rasmusdagen, skoklefallsdagen Bor
8. juni Medarus og Gilardus Fiskekrok
9 .juni Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen Fisk
17. juni Botolfsmesse, botsok Bispestav, kors
21. juni Sommersolverv Sol
22. juni De ti tusen ridderne, de ti tusen martyrer Timeglass
24. juni Sankthans, Jonsmesse, Jonsok Sol, timeglass
29. juni Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen Nøkkel, blomst
2. juli Syftesok Bispestav
8. juli Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis Ljå
10. juli Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut Krone, rive, ljå
12. juli Kari med riva ?
14. juli Midtsommerdag Sol, tre
20. juli Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe Hjul, «M», kors med glorie
22. juli Mari stol, magdalidagen, magdalimesse Krone med kors, beger
25. juli Jacobsmesse, Jakob våthatt Kors, sverd, hatt
29. juli Olsok, Olafsvaka Øks (Olavsøks eller Olavsbile)
1. august Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel Nøkkel
3. august Olsok siare, vesle olsok, Translatio Olavi Øks (mindre enn olsokøksa)
10. august Larsok, Lavransvaka Rist
15. august Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart Krone eller kvinnefigur
24. august Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå Øks, kniv eller et kors
29. august Vergiesmesse, Johannes halshogg Sverd (verge)
1. september Eidismesse, Kvernknarren Kvernstein
8. september Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse Krone, «M», sauesaks
14. september Korsmesse høst Kors
21. september Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, høstjevndøgn Øks
29. september Mikkelsmesse, mikeli Lur, vekt
4. oktober St. Frans Halvkors
7. oktober Britemesse Bok, hus
9. oktober Dinesmesse, Deinets dag Fisk, flagg, bispestav

 

 

Vinterhalvåret

MerkedagMerkenavnPrimstavmerke
14. oktober Vinternettene, vinterdag, vinternatt Tre uten blader, (pave)hanske
18. oktober Lukasmesse, Lukas våtmann Kors, okse, slaktebenk
21. oktober Ursula, 11 000 jomfruer Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring
28. oktober Simonsmesse, Simon og Judas Kors med to sett armer, gren med to blader
1. november Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse Kors, omvendt skip
2. november Alle sjelers dag Menneskefigur
11. november Mortenmesse, Mortensdag Gås, bispestav, drikkehorn
21. november Marioffer (Presentatio Mariae) Hode med krone eller glorie
23. november Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger, Klemet saueskjærer Anker, kirke, pavekrone
25. november Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken Sverd, kors, hjul
30. november Andersmesse, Anders fisker Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember Barbromesse, Barbrodøgnet Kors, tårn, sverd, «B»
6. desember Nilsmesse, Nikolausdagen Bispelue, bispestav, «N»
8. desember Maria unnfangelsensdag, vår frue ventedør Kronet hode, bok
9. desember Anna matris Mariae, Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen Kvinnehode
13. desember Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen Bål, lys
21. desember Tomasmesse, Tomas brygger Tønne, kors, hånd
22. desember Vintersolverv Sol
23. desember Trollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt Halvkors
25. desember Juledag, Natalis Christi Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol
28. desember Barnedag, barnemesse Lite kors, (sverd)
1. januar Nyttårsdag, åttendedagen Solhjul, timeglass, kirke
6. januar Helligetrekongersdag, trettendedagen Tre kors, tre kroner, tre menn
7. januar Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut Kors
11. januar Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse Øks, hest
12. januar Midtvinterdag, hökunótt Prikker (snø)
13. januar Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn
14. januar Midtvinterdagen
17. januar Antonsmesse Kors, gris
20. januar Brødremesse Øks, to piler i kors
25. januar Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter Bue, sverd, fisk
2. februar Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode
3. februar Blåsmesse, Blåsius Horn, båt for fulle seil
5. februar Ågotsmesse, musedagen Mus, kors
22. februar Peters stol, Per varmestein, Per heitstein Nøkkel, stein
24. februar Mattismesse vår, Mattis Øks, (omvendt) «M»
9. mars De førti ridderne Halv sol
12. mars Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse Fugl (due)
17. mars Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell
18. mars Petrus martyr, Per pekk i vatn Pigghakke
21. mars Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, vårjevndøgn Halvt kors
25. mars Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse Krone, kvinnefigur, hode, tre

 

 Hva betyr enkelte av markeringene:

 

Sommermåogså kalt vårtblot, sommerdag og sommernatt.Refererer til blotet (en hedensk offerfest) som vårenorrøne forfedre holdt 28 dager etter vårjevndøgn.Sommermål markerte starten på sommerhalvåret og refererer i dag til datoen 14. april. På den norske primstavener datoen markert som et løvtre eller en gren.

 

Magnusmesse er en kristen høymesse til ære for Magnus Orknøyjarl (også kjent som Magnus Erlendsson) som døde 16. april i 1115 og ble gjort til helgen av Leo XIII den 11. juli 1898. Datoen er merket av på den norske primstaven som ei pil, øks eller et halvt kors. I Norge er denne datoen også kjent som tredjedag sommer.

 Urbanus er en merkedag med navn etter pave Urban I . Mange steder er han regnet som den beste pave noensinne. Det ble sagt at hvis det ble godt vær denne dagen, så ville det bli god kornavling. Merkedagen er den 25.mai.

 

Syftesok er en gammal norsk merkedag den 2. juli. Dagen er en katolsk festdag til minne om helgenen Svithun av Winchester som døde i 862. Mange ulike tegn har vært brukt på primstaven for å markere syftesok. Merket kunne være et tre, en kvist eller en ugressplante. En ljå kunne bli brukt for å markere at slåttonna begynner. Siden dagen også var Maria Besøkelsesdag, kunne en krone bli brukt, for å markere at Jomfru Maria var himmeldronningen. I området rundt Stavanger domkirke var merket ofte en bispestav, siden domkirken var viet sankt Svithun.

 

Frans av Assisi, den hellige Frans (født5. juli 1182 iAssisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi), erklærthelgen 1228. Han er kjent som grunnlegger av fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, O.F.M.). Hans ettermæle er ut over dette todelt: dels huskes han som ekstatisk mystiker, som var den første kjente helgen som mottok stigma; dels huskes han som de fattiges og sykes venn, og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden. Hans minnedag feires den 4. oktober og er markert med et halvkors på primstaven.

 

Ursula er også navnet til en katolsk helgen som har merkedag den 21. oktober, jomfrudagen. Legenden om henne forteller at hun og 11 000 andre jomfruer ble drept i ca år 238 på vei hjem fra en pilegrimsreise til Roma.Primstavmerket er gjerne en eller flere kvinnefigurer, en krone, pil, palme eller en ring. Ringen ble gjerne tolket som et forbud mot arbeide der noe ble dreid rundt på denne dagen.

 Maria unnfangelsesdag og vår frue ventedør og refererer til datoen 8. desember som er avmerket påprimstaven som et kronet hode, en bok, fiskenot eller en Mariafigur. Dagen er til minne om at den hellige Anna fødte Maria uten synd.

 

Tollesmesse, Torlaksmesse og Sjursmesse og er den 23. desember. Tollesmesse er til ære for den islandske biskop Thorlàkr Thorhallsson (1133—1193), som ble gjort til helgen i 1198. Dagen er merket på primstaven med et halvkors.

Barnedag eller barnemesse  feires den 28.desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem for å kommeJesusbarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller av og til et sverd.

 

Brettemesse  er en norsk merkedag som ble feiret 11. januar til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks. I Norge var det tradisjon for at restene av julematen skulle brettes (dvs brekkes) i biter, kokes i gryte og spises denne dagen sammen med resten av juleølet.

Primstavmerket var en øks, en hest, et flagg eller et kors. Dagen var værtegn formars og april. Slik været var på formiddagen 11. januar skulle været bli i mars og slik været var på ettermiddagen 11. januar skulle været bli i april.

Ifølge gammel overtro kunne ting lett gå i stykker denne dagen og man skulle ikke kjøre med hest, ellers kunne den brekke beinet.

De førti ridderne er en tradisjonell norsk merkedag som ble feiret9. mars til minne om førti romerske soldater som ble drept i Armenia på 300-tallet for sin kristne tro. I katolsk tradisjon er minnedagen 10. mars.

Datoen er avmerket på primstaven med en halv sol. Været denne dagen skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.

 

Gjertrudsmesse var enmerkedag som ble feiret 17.mars til minne om nonnen Gertrud av Nivelles (626-659). Gertrude ble født i 626.  Merovinerkongen Dagobert I ønsket å gifte seg med henne da hun var 12 år gammel, men hun nektet og avga i stedet et kyskhetsløfte. Hun ble abbedisse i benediktinerklosteret i Nivelles i det som nå e rBelgia. Hun var kjent for sin gjestfrihet overfor pilegrimer. I klosteret drev hun mye med spinning og veving. Hun døde i 659 kun 33 år gammel etter å ha fastet og avstått fra å sove over lang tid.

Gertrude skal ha hatt flere visjoner, og det ble sagt at hun hjalp de dødes sjeler den første natten på vei til skjærsilden.

Gertrude ble saligkåret straks etter sin død. Hun er skytshelgen for spinnersker, reisende og hjemløse. Hun er også de dødes helgen. Hun ble i Belgia ofte påkalt for å skremme bort feber, mus og rotter.

Primstavmerketvar en lilje, en rokkesnelle, en bjørkekvist eller et kapell. Portretter av Gertrude inneholder ofte mus.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE