JULESTEMNING 2
 


 



På denne julesiden har jeg:

JULEKORT.
JULEKALENDERE.
JULENS MERKEDAGER.
JULENS FARGER.
JULESYMBOLER.
JULETREET
FJØSNISSER OG GÅRDSNISSER.
JULBUKK.
JULENISSENS OPPRINNELSE.
JULE PLANLEGGING.
NOEN JULEGAVE TIPS.
HOLD OVERSIKTEN PÅ JULEKORTENE.
JULEKALENDERE PÅ TV.
HER ER DET MANGE SPILL OM TIDEN FALLER FOR LANG.



 



JULEKORT

Når det er jul sender vi julekort til venner og familie. Denne tradisjonen har vi hatt siden 1843 - da tegnet engelskmannen John Horsley verdens første julekort.

Det første julekortet i Norge ble postlagt i 1870, men først på begynnelsen av 1900-tallet ble denne skikken vanlig.














 











 



















































































Julekalendere

Advent er ventetiden frem til jul når vi gjør alle forberedelsene. I denne tiden har vi ofte en julekalender er noe vi har for å telle ned dagene. Denne skikken kom til Norden i ca 1920. Det sies at den da kom fra Tyskland. Før var det vanlig med en liten plastfigur hver dag, så gikk det over til sjokolade. Nå er det blitt mer og mer vanlig med litt større kalendere, hvor man henger opp en pakke for hver dag. Og så har vi jo alle TV-kalenderne da..
Det er mange julekalendere å få kjøpt, men hvis du selv ønsker å lage en kan du få tips til det her.

"Fyrstikkeske-kalender"
Ta 24 tomme fyrstikkesker. Lim julepapir rundt, men la "skuffen" være uten. Skriv på nummer på eskene, og lim dem fast på en papp-plate. Putt godter eller andre småting oppi.

"Skattekart"
Heng et skattekart på en snor e.l. hver dag. Fin et nytt gjemmested i huset for hver dag hvor du gjemmer en liten pakke.

"Filt-poser"
Sy 24 små filtposer i rødt og lilla. Broder på nummer for dato, og heng dem på en snor med f.eks. en klype. Putt småting oppi.

"Gren-kalender"
Kutt til en passelig gren som du henger i taket. Pakk inn små pakker i gull- og sølvpapir. Dater pakkene og heng dem på grenen. Grenen kan pyntes med små elektriske lys og små nisser.

"Pepper-kaker"
Bak 24 pepperkaker som pyntes med melis. Datoen tegnes også på med melis. Heng pepperkakene i en rød snor.

"Fiskedam"
Legg alle de innpakkede gavene i en stor tett bolle e.l. Sett bollen høyt, og la barna "fiske" en pakke hver dag.

Hva kan man bruke som gaver?

  • Perler
  • Hårstrikk
  • Tegnesaker
  • Klistremerker
  • Dracoheads
  • Pokemonball
  • Pokemonkort
  • Digemonkort
  • Godteri
  • Små såper
  • Småbiler
  • Små legopakker
  • Dropsesker
  • Små bøker
  • Selvlaget gavekort på tur til svømmehallen med familien
  • Barbieutstyr
  • Donald blad
  • Julepynt hvis barnet har eget juletre
  • Løfte om kinotur
  • Jojo
  • Hoppestrikk
  • Puslespill
  • Nøkkelring
  • Smykke eller lekesminke
  • Sprettball
  • Plastdyr
  • Fingerdukker fra IKEA
  • Ting til Babyborn
  • Lekeverktøy
  • Sokker
  • Fargebøker
  • Nøkkelringer
  • Tegneserier
  • Såpebobler
  • Glansbilder
  • Sminkesaker








Hordan kan en julekalender se ut?






































JULENS MERKEDAGER

Merkedagene er en betegnelse på dager da man etter gammel tradisjon måtte gi akt på vær og vind og det som hendte omkring en i naturen, for å ta varsler av det for fremtiden. Disse dagene hadde sine spesielle merker på primstaven, og falt i katolsk tid også ofte sammen med kirkens forskjellige festdager.

30. november - Andresmesse, Anders fisker
Til minne om fiskeren og apostelen Andreas, som ble naglet til et X-formet kors ("andreaskors"). I norsk folketradisjon var primstavmerket et slikt kors, eller en fiskekrok. Dette ble tatt som tegn på at julefisket skulle begynne. Korset ble også tolket som en revesaks, derfor skulle man sette ut revefellene denne dagen.

4. desember -
Barbromesse
Til minne om Barbara fra Nikomedia som ifølge legenden ble stengt inne i et tårn eller hule av sin hedenske far og led martyrdøden år 306. I norsk folketradisjon var primstavmerket et kors, et tårn et sverd eller en "B". Denne dagen skulle solen forsvinne og komme tilbake til Lussinatt 13. desember.

6. desember - Nilsmesse, Nikolausdagen
Til minne om biskop Nicolaus fra Lilleasia, død ca. år 350. Det er mange legender om ham; bl.a skal han ha hjulpet en fattig mann med gaver slik at han kunne ha døtrene sine hos seg. Herfra stammer kanskje skikken med å gi gaver på denne kvelden; den har blitt flyttet til 24.-25. desember i Norden og engelsktalende land, men holdes fortsatt i hevd i enkelte land på Kontinentet. I norsk folketradisjon var primstavmerket ofte en bispelue, bispestav eller en "N".

8. desember - Maria unnfangelsesdag
Til minne om Marias unnfangelse uten arvesynd. I norsk folketradisjon viser primstaven et kronet hode eller en bok. Dagen ble også kalt vår frue ventedør, da Maria ventet Kristi fødsel denne dagen. Gravide kunne be til henne denne dagen for å unngå å føde for sent.

9. desember - Anna matris Mariae, Anna røytrauv, pissihose
Til minne om jomfru Marias mor. I norsk folketradisjon var primstavmerket et kvinnehode. Denne dagen var det enkelte steder skikk å begynne bryggingen av juleølet, og i Seljord skulle klesvasken til jul begynne.

10. desember - Judith, for heltinnen i Judiths bok
I norsk folketradisjon het det flere steder at man skulle tilberede malt til juleølet.

13. desember - Lussimesse, lussinatt
Til minne om Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under kristenforfølgelsene i 304. I Norden ble feiringen av lussimesse vanlig først etter reformasjonen, og i folketradadisjonen ble hun ble oppfattet som en del av mørkemaktene, trolig på grunn av navnelikheten med Lucifer. Dagen var noen steder avmerket på primstaven, enten som et bål; hun ble forsøkt brent på bålet, eller som et lys, som henspeiler på betydningen av navnet. Julen tok til denne dagen, og det meste av grovarbeidet skulle være gjort.

17. desember - Lasarusdagen
Til minne om Lasarus, som Jesus vekket opp av graven. Han ble betraktet som dødens overvinner, og ble skytshelgen for de syke. I norsk folketradisjon fikk de gamle og syke spesiell forpleining denne dagen.

21. desember - Tomasmesse I, Tomas brygger
Til minne om apostelen Thomas. I norsk folketradisjon var primstavmerket en tønne, et kors eller en hånd som symbol på den "vantro Thomas". Over hele landet var det tradisjon for at juleølet skulle brygges denne dagen. Man ventet også mildvær, eller "kakelinna".


22. desember -
Vintersolhverv
I norsk folketradisjon hadde primstavmerket en sol. Denne dagen skulle man ikke foreta seg arbeide der noe ble dreid rundt. Heller ikke skulle man ikke bake, da kakene ikke ville feste seg på takkene, og juleølet skulle være ferdig så ikke "solhvervet" kom i.

23. desember - Tollesmesse, lille julaften
Til minne om den islandske biskop Þórlákr Þórhalsson (1133—1193), som ble godtatt som helgen i 1198. Her i landet ble han dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge, og på primstavene kan man finne dagen avmerket som et halvkors. Nordafjells kalles dagen også sjursmesse.

24. desember - Julaften
Dagen er vanligvis ikke avmerket på norske primstaver, siden feiringen av julen tradisjonelt var knyttet til julenatten eller første juledag. Feiringen har røtter i hedensk skikk, der julen var en fest rundt vintersolhverv for å ønske solen velkommen tilbake igjen,

25. desember - Kristmesse, juledag
I norsk tradisjon ble dagen regnet som den viktigste merkedagen i året, og primstaven kunne være merket med drikkehorn, kandelaber, sol eller tønne. Julenatten kunne man få varsler både om fiske, avling, kjærlighet og liv og død. Det ble oppfattet som uoppdragent å gå på besøk denne dagen; i Nord-Norge ble en slik besøkende kalt "Juledags-Petter".

26. desember - Annen juledag, St. Stefans dag, Staffansdagen
Minnedag for martyren Stefanus, som iflg. legenden var stallgutt hos Herodes, og derfor ble regnet som hestenes skytshelgen. I hedensk tid het det at man kunne man jage vekk onde makter med bråk og larm denne dagen. I hele Norden var det vanlig med kappritt mellom unge menn, og hestene skulle løpe seg svette for å beskytte rytteren mot sykdom. 










Julens farger

Julefargen de fleste forbinder med jul er rødt. Vi tenker på røde lys, røde nisser, røde duker og så videre. I midlertid er det ikke rødt som er kirkens viktigste julefarge, men hvitt. I kirken er dessuten fiolett er adventstidens farge.

Andre julefarger som brukes mye er grønt og gull. Hva som brukes som julefarger er dessuten en motesak. Noen år er det hvitt som er tingen, andre år sølv, til og med sort er av og til moderne som julefarge,

Uansett motefarger og kirkefarger, rødt er likevel vinneren. Si jul og folk tenker rød. Rødfargen har faktisk fått denne unike posisjonen takket være Coca Cola, Det var Coca Cola som markedsførte den moderne røde julenissen. Den røde julenissen ble skapt av den svensk-amerikanske kunstneren Haddon Sundblom i 1931. Sundblom malte en rekke oljemalerier av julenissen som ble brukt i kampanjer for Coca Cola.

Mer om kirkens julefarger

Kirkeåret er inndelt i forskjellige farger. Den eldste fargen er hvit. På 1100-tallet kom det bestemte forskrifter om farger som skulle veksle med kirkeårstidene.

HVITT- er gledens, lysets og renhetens farge. Den brukes i juletiden (med unntak av 2. dag) Hvitt brukes 1. juledag, nyttårsaften og nyttårsdag.

RØDT - er Åndens og martyriets farge, som står for ild og for blod. I det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge. Rødt brukes også på 2. juledag,

FIOLETT - er botens farge. Den fremholder kristenlivets dobbelthet: Et liv i anger og tro. Den er nå hos oss også blitt sorgens farge i kirkens år. Vi møter den "forberedelsestidene", advent og faste.









Julesymboler.

JULETREET : Symboliserer "evig liv" og skal være et evig grønt tre. Ble først brukt i Tyskland og Sveits som pynt i forsamlingssaler i julen. Juletreet kom til Norge på 1800- tallet.


JULESTJERNEN: Symboliserer stjernen som hang over Betlehem for over 2000 år siden. Vi henger den både i vinduet og på toppen av treet. En stjerne med fem spisser skal minne oss om Jesu fem sår : på hendene, føttene og i siden.


JULELYSENE PÅ TREET: Symboliserer Jesus som verdens lys.


JULEKULENE PÅ TREET: Kulene symboliserer jorden.


JULESTJERNEN (BLOMSTEN): Kom til Norge samtidig som juletreet, men er opprinnelig en mexicansk blomst som symboliserer renhet.


ENGLER: Englene symboliserer engelen Gabriel som viste seg for de Tre vise menn og førte dem til Jesus, Maria, og Josef. Engelen ga også Maria bud om at hun skulle føde Guds sønn.


JULEKRYBBE OG STALLEN: Symboliserer Jesu fødested i Betlehem for over 2000 år siden.











Juletreet

Juletreet ble senere  et symbol for treenighet, et gudssymbol.  3-tallet går også igjen i eventyr i vår kultur og tradisjon. Selv om mange bruker furutre som juletre, er grantreet det mest vanlige. Ser vi på grantreets oppbygging er det en korsform gjentatt til minste detalj.
 

Det første vi hadde på juletreet var lys.

 Stjerne eller spyd i toppen symboliserer er forlengelse, det å strekke seg mot himmelen.

Julekulen symboliserer jordkloden. I gamle dager var disse tynne og skjøre, laget av glass. Slik gir de et bilde av jordkloden;  den er skjør og må tas godt vare på.

  Julenek.  Tidligere ble juleneket sammenliknet med gull; grunnlaget for brød, altså grødens gull. Kornet var avhengig av vær og vind, og menneskene avhengig av korn.  Man skulle ta det beste neket og gi tilbake til naturen som en takk, og da ga man det til fuglene.

Engler på treet.  Engler bringer budskap, altså en kontakt mellom mennesker og Gud. De symboliserer et bindeledd. Englene finnes i flere kulturer.

Kurven. Denne skulle henge langt nede på treet.  Kurven symboliserer markens grøde. Det skulle alltid være noe framme.  I norrøn tid symboliserte kurven mat til de døde/Oskarsreia.

 Hjerte symboliserer fred og kjærlighet.  Hjertet var viktig som en oppsummering av julen.

Lenkene.  Vennskapsbånd knyttes, alle på jorda holder sammen.

 Kransen er et evighetssymbol; ingen står først, alle er like.

Bjeller.  Disse ringer julen inn, de er et signal om at fellesskapet starter.

Glitter.  Skal minne, skinne om Guds åpenbaring. 
(Modellen til glitteret var laven huldrestry. På 1500-tallet fantes det rikelig med huldrestry i Tyskland, men nå er den utryddet. I dag finnes  huldrestry i Norge, den er så godt som borte fra de andre land i Sentral-Europa og Norden. Huldrestry står oppført på den nasjonale rødlista over truede arter i Norge.)


Halm
eller noe laget av halm symboliserer krybbehalm, jordas gull.

 Flagget.  Det norske flagg var populært på treet særlig etter andre verdenskrig. Det var et symbol for å forene.  Nytt i dag er flagg fra flere land, men symbolet er det samme.

Pakker er i den kristne tradisjon symbol for de vise menn som kom med gaver.  Men allerede i norrøn tid var pakker et symbol. Man skulle gi til de fattige, til husmannsplasser osv.




ULIKE JULETRE TYPER SOM VI HAR HER I LANDET.

 

Fjelledelgran

Edelgran er helt klart den mest hardføre arten for et inneklima. Fjelledelgran tåler det norske innlandsklima langt bedre enn Nordmannsedelgran

 

 

Vanlig gran

For de fleste nordmenn er vanlig gran juletreet. Vanlig gran er også det økonomisk viktigste treslaget i Norge. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre.

 

Nordmannsedelgran

Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland og ellers på Sør- og Vestlandet.

 

Furu

Furua er svært nøysom, og vokser gjerne på næringsfattig sand- og grusjord der ingen andre trær klarer seg. Furua er vanlig over hele landet, og utgjør ca. 25% av skogarealet.

 

Fjelledelgran

Edelgran er helt klart den mest hardføre arten for et inneklima. Fjelledelgran tåler det norske innlandsklima langt bedre enn Nordmannsedelgran

 

 

Vanlig gran

For de fleste nordmenn er vanlig gran juletreet. Vanlig gran er også det økonomisk viktigste treslaget i Norge. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre.

 

Nordmannsedelgran

Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland og ellers på Sør- og Vestlandet.

 

Furu

Furua er svært nøysom, og vokser gjerne på næringsfattig sand- og grusjord der ingen andre trær klarer seg. Furua er vanlig over hele landet, og utgjør ca. 25% av skogarealet.














Fjøsnisser og gårdsnisser

Fjøsnissen er egentlig veldig gammel, kanskje flere tusen år. Han var hedning og var kjent under flere navn: haugbonden, tomten, tuftekallen, gardvorden, gardvetten. Selv om kristendommen kom til Norge på 1000-tallet, så overlevde noe av overtroen på denne nissen. En av nissens slektninger ble til fjøsnisse.

En voksen fjøsnisse er ikke større enn et barn og er en ordentlig ertekrok. Det hender han kan slippe alle kuene løs i fjøset. Noen påstår at en gang budeia skulle hente høy, holdt han fast på høyet, så hun måtte hale og dra for å få tak i det. Plutselig slapp han, og budeia datt bakover så lang hun var! Men som regel er nok nissen en fredelig kar som går i rød topplue og elsker grøt.

















Julbukk

r i tiden var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år. Senere ble julebukk brukt om en person som gikk omkring i julen med en bukkemaske og lodden fell på seg.

Når barna i våre dager går rundt på besøk til folk, kler de seg ut til det de har lyst til, ringer på dørene og synger julesanger for de som åpner. Skikken er antageligvis mer utbredt på landet enn inne i byene.

Tradisjonen med å gå julebukk har eksistert lenge, og det gjøres av ulike grunner i forskjellige land.

I Mexico kler folk seg ut og går rundt på besøk fra hus til hus til minne om Maria og Josef som måtte gå fra sted til sted og ikke fikk herberge i Betlehem.

I Tyskland og Østerrike går barna rundt siste torsdag før jul og lager så mye bråk de kan med bjeller, fløyter og trommer. Noen har på seg uhyggelige masker og flyr etter folk. Dette gjorde de fordi en i gamle dager trodde at de mørke vinternettene var fulle av onde ånder, demoner og troll. All larmen og de fæle maskene skulle skremme de onde åndene bort.

I England kaller de som regel julebukkene for "wassail"-sangere fordi de pleide hilse med ordet "wassail", som betyr "god helse". De blir bedt inn i husene og får kaker og varme drikker av en wassail-bolle. En av disse drikkene ble kalt lammeull, og var laget av krydret øl med stekte epler.

I dag får julebukkene vanligvis godter, frukt og kaker med tilbake. Før i tiden da de fleste arbeidet på gårder, hadde de mindre inntekt om vinteren, og familiene var ofte sultne og frøs. Når de gikk julebukk til de som var mer velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. Ett sted i Tyskland stikker sangerne en høygaffel inn gjennom døren, og på tinnene ble det satt fast mat som de kunne ta med seg hjem.















Julenissens opprinnelse

Til Norge kom nissen for mindre enn hundre år siden. Historien hans går derimot helt tilbake til Romerriket og byen Myra i Lilleasia. Det er først de siste tiårene at nissen har vært et symbol på jul.

Tilbake på 300-tallet var det en biskop som het Nikolaus. Han levde i Tyrkia. Om denne mannen fortelles mange historier.

Det ble fortalt at han var de svakes forsvarer og sjøfolkenes venn. Bilder av han viste han med dryppende våte klær og skjegg. Dersom man ville få vind eller storm til å stilne, kunne man be til han mente de i Hellas.

Det fortelles også at Nikolaus var barnas beskytter. En gang skal han ha påkalt en engel som vekket opp tre døde skolegutter. En annen historie går ut på at han kom med gavre til en fattig mann. Mannen hadde så dårlig råd at han måtte selge sine døtre på bordell, men om natten kom Nikolaus og kastet en pose gull gjennom vinduet. Nikolaus kom siden med flere poser, og alle døtrene ble reddet.

Man tenkte seg at Nikolaus var en høyreist, hvithåret gammel mann som gikk med bispelue på hodet og vandret fra hus til hus for å se om barna var snille. I den ene hånden hadde han en kurv med nøtter og epler, og i den andre hadde han et ris. Barna ble så forhørt om de hadde vært snille i løpet av året. Kvelden i forveien var det også vanlig at barna hang opp julestrømper slik at Nikolaus kunne legge gaver i dem i løpet av natten.

Etter sin død ble Nikolaus snart en helgen og ble veldig populær. Nikolaus-kulten vokste seg stadig større og det ble sagt at det skjedde store mirakler i Bari der hans kiste var.

På 1200-tallet mente man at Nikolaus dukket opp med gaver til barna på flere klosterskoler.

Nikolaus har også fått en egen minnesdag - den feires 6. desember.

En undersøkelse som er gjort i 1989 viser at 87 % av amerikanske barn mellom 3 og 10 år, tror på julenissen.








 






PLANLEGGINGSLISTE FOR JULEN, IKKE SLIT DEG UT!
( FIN PÅ KJØLESKAPET)

6. November
Hvis du skal lage juledekorasjonene selv og  ikke allerede har vært i skogen og samlet materialer til juledekorasjonene, er det på høy tid.







7. November
Hvis du vil gjøre noe ekstra for dyr og fugler i den strenge vintertiden er dette tiden for det .











8. November












9. November
Nå er det på tide du begynner å skrive ned dine egne juleønsker. Spør familie og venner hva de ønsker seg.











10. November
Har du venner eller familie i et fjernt utland, bør du skrive julebrevene til dem nå - spør på postkontoret om fristen for innlevering av juleposten til det eller de landene det gjelder.










11. November
Mortensmesse, feires til minne om helgenen Martin av Tours.










12. November











13. November
Du kan unngå en masse stress og mas hvis du kjøper julegavene nå. Det er noe mange av oss bestemmer seg for hvert år, men skjelden klarer å gjennomføre - prøv i år!










14. November
Undersøk følgende: Har du nok mel, sukker, krydder og andre dagligvarer til julen? Har du plass i dypfryseren og i skapene? Er garderoben i orden til jul? Må dukene vaskes? Har du tilstrekkelig med rent sengetøy til eventuelle overnattingsgjester i julen?










15. November
Det er på tide å tenke på å lage eller kjøpe en adventskrans, for første søndag i advent står snart for døren. Har du lys til den eller må du kjøpe?










16. November










17. November










18. November
Hvis du selv lager en julekalender med små pakker, er det lurt å kjøpe inn det som trengs til den nå. Like før 1. desember er butikkene fulle av folk som er ute i samme ærend.










19. November










20. November










21. November
Nå begynner vel juleutstillingene så smått å komme i forretningene - hva med en tur til byen med barn eller barnebarn for å lade opp til julen og se i vinduer?










22. November










23. November
 Hvis du vil lage julekortene dine selv, er det ikke noe for tidlig å gå i gang. Da er de klare til å sendes i desember.










24. November

 








25. November










26. November










27. November
De første julekalenderne kom fra England. De besto av to sammenklistrede pappstykker til å henge opp. Forsiden var inndelt i 24 felter, hver med en liten dør. Julekalenderen be innført som fat skikk her i Norge i 30 - årene.










28. November










29. November










30. November
Ta frem julepynten og se over den - lag eventuelt noe nytt. Sjekk juletre lysene.










1. Desember
1. åpningsdag i julekalenderen. Har du kalenderlys i huset, skal det tennes for første gang.







2. Desember
La barna lage trolldeig og forme den til for eksempel kranser til å henge opp i vinduene. Bruk 1 kopp salt, 4 kopper mel og 1 1/2 kopp kaldt vann. Bland alt godt sammen.(forts. neste dato.)







3. Desember
Trolldeigen formes etter ønske. Stekes i forvarmet ovn ved 180 grader i 1 1/2 -2
timer (alt etter tykkelse). Når figurene er ferdige, kan de males i forskjellige farger før de henges opp, eller man kan blande fargepulver i deigen når man lager den.






4. Desember






5. Desember






6. Desember
St. Nikolaus dag. Han er barnas skytshelgen. Men han beskytter også ugifte kvinner, studenter, kjøpmenn, sjøfolk og hele Russland, så han har nok å sysle med. Mange betrakter ham som selve julenissen.







7. Desember








8. Desember
Nå kan du begynne med julebaksten.







9. Desember









10. Desember
 Nå bør julepostpakker sendes (se postverksets brosjyre om juleposten).








11. Desember







12. Desember
Vår frue av Guadeloupe (øy blandt De små Antiller, Vestindia.) Denne dagen er Mixicos viktigste religiøse festdag til minne om at jomfru Maria i 1531 viste seg for en indianergutt. Dagen feires med storstilte religiøse seremonier.







13. Desember
St. Lucia. Lucia var en siciliansk pike som døde som martyr i det 4. århundre e. Kr. Dagen feires i Sverige og Finland og av og til i Norge med opptog av hvitkledde piker med lys i hendene eller lyskrans i håret.










14. Desember






15. Desember








16. Desember
Posadadagene. Den 16. er startdagen for posadadagene som feires med opptog i Mexico og andre sør - amerikanske land for å minnes Marias og Josefs leting etter husly - posada betyr kro.








17. Desember






18. Desember
Husk å kjøpe gavepapir, bånd og gavekort til julegavene. Lag juledekorasjoner.










19. Desember







20. Desember
Husk dyrene i julen. Er alle julekort og brev sendt? Er du ferdig med alle juleinnkjøpene?








21. Desember








22. Desember
Vintersolverv (21/22. Desember) Årets korteste og mørkeste dag - i gamle dager en hedensk festdag med skikker som dreide seg om død, gjenfødelse og solens tilbakekomst.










23. Desember
Husk mandelgave! Kjøp juleblomsten til vertinnen og sett den kjølig. Pynt juletreet.










24. Desember
God Jul!









25. Desember
1. Juledag      Pust ut!







26. Desember
2. Juledag








27. Desember










28. Desember











29. Desember
Er du ferdig med innkjøpene til nyttår?










30. Desember












31. Desember
Husk tid til avslappning midt på dagen. Godt Nytt År!








1. Januar
Nyttår










2. Januar










3. Januar











4. Januar











5. Januar
Hellige konger tre, la meg i speilet se
den hvis duk jeg skal bre
hvis seng jeg skal re,
hvis navn jeg skal bære
med ære.











6. Januar
Helligetrekonger. På helligetrekongersaften trodde man i gamle dager at en ung pike kunne se sin tilkommende i et speil hvis hun stilte seg opp foran det og sa frem verset under 5. Januar






















TIPS TIL DE SOM HAR PROBLEMER MED Å FINNE JULEGAVER:

Julegaver trenger ikke koste så mye bare man er litt kreativ, her er noen tips:

Gavekort med eks.

Hundelufting.
Barnepass.
Husrengjøring.
Gressklipping
Ugressluking.
Snømåking.
Matlaging.
osv.

Eller litt dyrere som :

Gavekort til besøk på en restaurant.
Gavekort på fotpleie.
Gavekort på hudpleie.
Gavekort på massasje.
Gavekort på kino.
osv.


Ellers så kan man jo slå til med et abonnement på ett eller anne.


Ellers så kan man lage kurver med:

Kurv med spekemat: Ulike typer spakemat, flatbrød, lefse, servietter osv.

Kurv med baderoms ting: Luktelys, ulike badesalter, såper, kroppsbutter, ulike ansiktsmasker, hårkurer osv.

Skal man gi kurven samme dag hvorfor ikke en med ost:
Ost, kjeks, ostekniv, servietter, litt frult og en vin.

Krydder kurv: Ulike krydder og oljer.


Bruk fantasien.












JULEKORT, HOLD OVERSIKTEN:







____________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________

År :          Sendt til :                          Fått fra:
_________________________________________________________________________________
















Julekalendere på TV

Julekalendere på TV er et spesielt fenomen for Norge og Danmark. Slike julekalendere er ikke vanlig i resten av Europa

Den første julekalenderen ble sendt på NRK i 1979 - altså for 30 år siden! Det var "Jul i Skomakergata", med Henki Kolstad. Denne ble så populær at det nærmest ble et folkekrav om å få den i reprise. Først i 1986 produserte NRK sin egen julekalender; "Teodors julekalender". De andre kanalene har fulgt etter og lagd populære julekalendere for et litt mer voksent publikum. TV2 lanserte "The Julekalender" i 1994.og TVNorge hadde kjempesuksess med "Nissene på låven" i 2001.

Julekalendere på TV i 2009

Her kommer informasjon om hvilke julekalendere som vises på tv i 2009.

Historisk oversikt over julekalendere på TV.

1979: Jul i skomakergata (NRK)

"Du husker vel Jens Petrus? Skomakeren som spiller tuba? Selv om han har det travelt nå før jul, har han alltid tid til å hjelpe, og alltid et smil på lur. Spesielt når bakermester Snipp kommer innom med noe godt. I den lille byen møter du mange koselige folk. Blomsterhandler Rosengren, politimester Klinke, fru Enebær og mange flere. Så vi sier som Tøfflus: «Snurr film!»"

1981: Jul i skomakergata (NRK)

Omtale - se 1979

1984: Jul i skomakergata (NRK)

Omtale - se 1979

1986: Teodors julekalender (NRK)

Denne kalenderen var med bamsen Teodor og Eli Ryg.

1987: Portveien (NRK)

1988: Jul i skomakergata (NRK)

Omtale - se 1979

1989: Vertshuset den gyldne hale (NRK)

Vertshuset den Gyldne Hale, med tegn og tale var en adventsserie hvor det ble brukt tegnspråk. Serien var norskprodusert

1990: Portveien (NRK)

1991: Teodors julekalender (NRK)

Omtale - se 1986

1992: Jul på Sesam stasjon (NRK)

1993: Jul i Skomakergata (NRK)

Omtale - se 1979

1994: Vertshuset den gyldne hale (NRK) - The Julekalender (Tv2)

Vertshuset den gyldne hale- se omtale 1989

The julekalender - En gang for lenge siden, på et øde sted i de kalde uveisomme traktene som menneskene lenge etterpå skulle kalle Trøndelag, bodde et lite nissefolk. De levde i fred og fordragelighet og sang og spilte og arbeidet i hulene sine under jorda. Helt til det onde onde mørkets folk, Nåsåene, en ond ond dag holdt sitt inntog i nissenes land. Nissefolket ble drevet bort av de onde Nåsåene. Til alt hell fikk de med seg Den Store Klokeboken, for hvis den falt i Nåsåenes hender ville menneskene være fortapt. Alle nissehulene ble ødelagt bortsett fra én eneste hule som Nåsåene aldri fant. I nærheten av denne hulen ble det siden bygget en bondegård. Der bor potetbonden Olaf Sand, hans kone Gjertrud og hunden Kvikk.

1995: Amalies jul (NRK) - Julefergå (Tv2)

Her møter vi Nisseungen og de andre figurene i serien. Vi følger Nisseungens daglige streker og gleder i godnatthistorier, en for hver dag fra 1. desember frem til julaften.

1996: Jul på Sesam stasjon (NRK)- The Julekalender (Tv2)

Omtale - se 1994

1997: Amalies jul (NRK)

Omtale - se 1995

1998: Jul i skomakergata (NRK)- Julefergå (Tv2)

Omtale - se 1979

1999:Jul i Blåfjell (NRK)

Ikke langt fra Blåfjell bor menneskene i Bygda, helt uvitende om nissenes aktivitet i fjellet. Bygda har et problem. Søppelet hoper seg opp i gatene og det kommer rotter overalt. Ordføreren blir glad når "Søppelfirmaet Mamsen og Lillegutt" tilbyr seg å hjelpe...

2000: Amalies jul (NRK)- Vazelina Hjulkalender (TV2)

Amalies jul - omtale - se 1995

Vazelina Hjulkalender handler om at nissen faller ned gjennom et hull i ozonlaget og lander på høggeritomten. Han lider av hukommelsestap, og julen står i fare når han ikke klarer å reparere sleden sin og gjort klar gavene.

2001: Jul i Blåfjell (NRK) - Olsenbandens første kupp (TV2)- Nissene på låven (TvN)

Omtale "Jul i Blåfjell" - se 1999.

Nissene på låven er en parodi på reality-Tv og er skrevet av Espen Eckbo. Selv spiller Espen to karakterer i serien: Rhino Thue, en synth-fanatiker som ble rammet av et virus i ung alder. Det gjorde at han mistet håret. Nå er han skeptisk til andre mennesker og blir fort uvenner med dem fordi han er skallet. Eckbos ander karakter er Asbjørn Brekke. En gjennomført sympatisk fyr som aldri klarer å bli uvenner med noen.

Olsenbanden Jr. er de samme gutta som i den voksne versjonen av Olsenbanden, bare at de er 12-13 år gamle. Vi får se Olsenbandens første kupp, og her møtes Egon, Kjell og Benny for første gang. Vi befinner oss på 50-tallet og Egon bor på barnehjem. Hvert år får de tildelt en sum til feire jul med, men i år har det skjedd noe.. Julefondet er TOMT! Olsenbanden med Egon i spissen starter nå jakten på julefondet...

2002: Månetoppen (NRK) - Vazelina Hjulkalender (TV2)

Årets julekalender på NRK er en fortsettelse på "Amalies jul"
og "Nissene i Blåfjell". Denne gangen følger man striden mellom
blånissene og rødnissene, og årets hovedfigurer er blånissen
Storm og rødnissen Jentungen.

2003: Jul i skomakergata (NRK), The Julekalender (TV2) og Nissene på låven (TV Norge)

Jul i skolakergata - omtale (se 1979)

The Julekalender handler om tre nisser som er nødt til å reise fra Nordpolen til en nissehule i Trøndelag.

Nissene på låven - omtale (se 2001)

2004: Jul i Blåfjell (NRK), Olsenbandens første kupp (TV2) og Ungkarsnissen (TV Norge)

Jul i Blåfjell - omtale (se 1999)

Olsenbandens første kupp - omtale (se 2001)

Ungkarsnissen er en parodi på realitykonseptet "Ungkaren" der en enslig mann kan velge og vrake blant masse pene damer. Her er er selvfølgelig alle kledd ut som nisser.

2005: Jul på Månetoppen (NRK), Vazelina julekalender (TV2) og Nissene på låven (TV Norge)

Jul på Månetoppen - omtale (se 2002)

Vazelina - omtale (se 2000)

Nissene på låven - omtale (se 2001)

2006: Jul i Svingen (NRK) - Jul i Vallhall (TV2) - Jul i Tøyengata (TVNorge)

Jul i Svingen er NRK's største barnetvproduksjon noen sinne. "Jul i Svingen" er en oppfølger til serien "Linus i Svingen" Serien handler om livet i den lille bygda Svingen i førjulstiden. Linus bor i bygda sammen med søsteren Klara og foreldrene sine. "Jul i Svingen" sendes på begge NRK's kanaler i tillegg til radio.

"Jul i Valhall" er en dansk eventyrserie som handler om Tor og Odin og de andre gudene i Vallhall. Dette er en serie som bør fenge hele familien.

I "Jul i Tøyengata" slippes komikeren Zahid Ali løs på det norske folk for å gjøre ventetiden både kortere og morsommere. Med seg på laget har Zahid en av Sveriges mest populære komikere - Robert Gustavsson. Jul i Tøyengata er den første mulitikulturelle julekalenderen på norsk TV.

I år er det hele tre julekalendere du kan følge med på.

2007: "Barnas superjul" med "Willys Jul" (NRK1 og NRK Super) "Olsenbandens første kupp" (TV2) og "Nissene på låven" (TVNorge)

"Barnas superjul" er en videreføring av det superpopulære "Barnas supershow", hvor barna er programledere og styrer showet selv. Barna forebereder seg på jul med nedteling, kokkelering, tips, utfordringer, musikkvideo og mye annet gøy. Vi følger også Willy Nilsen som prøver å redde julen i "Willys jul".

Olsenbandes første kupp - omtale (se 2001)

Nissene på låven - omtale (se 2001)

2008: "Jul i Blåfjell" (NRK1), "The Julekalender" (TV2



 



       




              

HER ER DET MANGE SPILL OM TIDEN FALLER FOR LANG:

http://www.mangespill.com/?gclid=CJfIyPHNqZ4CFUJE3godQwR-zg





TRENGER DU MER:

http://eventyr.minespill.com/spill-2/














Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE