PÅSKE
     

Påskens farger og symboler


Påskens farger:

Gult
Gult er den viktigste folkelige påskefargen her i Norge og i resten av Nord-Europa. Gult er solens farge og lenge før vi begynte å feire Jesu død og oppstandelse feiret vi solfester rundt påsketider. Vi pynter til påske med gule servietter, gule lys, gule påskeliljer, gule tulipaner og gule påskekyllinger

Lilla
Lilla er botens farge og brukes av kirken i påsken til og med påskeaften. Lilla symbolisere både bot og troens frukter. Gjennom å tro på Jesus kan du leve med visshet om at dine synder blir tilgitt.

Lilla brukes under fasten forut for påsken og på skjærtorsdag og langfredag.

Hvitt
Hvitt er kirkens festfarge, det er gledens farge som symboliserer nettopp glede, renhet og det hellige.
Hvitt brukes på første påskedag

Grønt
Grønt er også en av påskens farger i hjemmene. Grønt symboliserer liv og vekst.

Fargene er viktige symboler i påsken.





Symboler:

Mange ulike symboler er knyttet til påsken. Påsken farger er viktige og så ulike symboler som haren, lammet, bjerkekvisten, korset og palmegrenen er påskesymboler. Det virker i hvert fall ved første øyekast som om de er veldig forskjellige, men kanskje de har mer med hverandre å gjøre enn det ser ut som hvis vi studerer dem litt nærmere.

Korset
Korset er det kristne symbolet fremfor noe og korset symboliser ikke bare hele påskens budskap men hele kristendommens. Korset representerer det nye liv Jesus vant for alle.

Påskeliljen
Liljen er symbolet på et rent liv. Den vakre gule påskeliljen er dette som er den tradisjonelle påskeblomsten i Europa og USA.

Vårblomster og kvister
Andre blomster er også fine å bruke som påskepynt og bjørkekvister og gåsunger brukes også som påskesymboler. Det er knyttet mange førkristen tradisjoner til bjerkekvister. Bjerkekviste innehold selve livsgnisten, og folk, dyr og marker ble riset med bjerkeris for å bli fruktbare. Fastelavnsriset bygger på denne troen.

Solen
Solen er symbolet på livet og det livgivende. Våren har alltid vært festtid og før kristendommen gjorde sitt inntog var det nettopp solen som ble feiret. Rundt påsketider ble det holdt store solfester blant norske vikinger.

Lammet - påskelammet
Lammet er det eldste påskesymbolet og tradisjonelt ofret jødene i førkristen tid lam i påsken og spiste påskemåltid med lam. Påskelammet var for jødene opprinnelig en offergave, det var derfor viktig å finne det beste lammet til ofring. Ofte tok man det første lammet som ble født om våren.

I kristendommen er påskelammet symbol på at Gud ofret sin sønn for vår skyld. Jesus var Guds lam, Guds påskeoffer, offeret Gud gjorde for å frelse menneskene.

Tornekronen - kristtorn
I følge legendene bar Jesus en tornekrone, av Kristtorn selvfølgelig. De røde bærene på kristtorn symboliserer Jesu blod og død.  

Hanen
Hanen er symbolet for Peters fornektelse av Jesus.

Påskebrød
Påskebrød er ikke vanlig i Norge, men bakes i mange land. Hva slags brød som er påskebrød varierer. I Israel er "matzah", mens det er i England bakes korsboller med rosiner i.




Tradisjoner:

Påsken er både en gammel hedensk vårfest og den viktigste høytid i både kristendommen og jødedommen. Jødene feirer påske til minne om utgangen fra Egypt, og kristne feirer påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Påskeuken går også under navnet ”den stille uke”. Påsken står fortsatt som et skille mellom vinter og vår.

Påske i Norge i dag betyr påskeferie og det er en særegen norsk tradisjon at mange av oss drar til fjells og soler oss, går på ski og nyter det siste av vinteren. 


Påsken er den aller eldste av de kristne høytidene. Den kristne påske er som en fortelling som utvikler seg dag for dag. Fra palmesøndag til påskedag og hver dag er viktig på sin måte. Sammen forteller de ulike dagene historien om hva som hendte i Jerusalem for ca 2000 år siden, en uke som har fått betydning for hele menneskeheten. Troen på at Jesus stod opp fra de døde, er grunnvollen i kristen tro.

Den kristne verden feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse, men Jesus selv feiret påske. Han reiste til Jerusalem nettopp for å feire påske, jødenes påske. Den jødiske påsken feires til minne om israelittenes utvandring fra Egypt ca. 1200 f.Kr. (2. Mosebok kap. 12.). Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene på skjærtorsdag, den dagen han selv innstiftet nattverden, var det jødiske påskemåltidet. Jødene feiret og feirer påske som en gledesfest til minne om da israelittenes ble fri fra det egyptiske slaveriet. De spiser et rituelt påskemåltid. Dette måltidet består av helt spesielle retter som alle har en bestemt betydning. Det er usyret brød til minne om israelernes hastige flukt fra Egypt, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet, en bolle med salt vann skal minne alle tårene Israels folk felte mens de var i Egypt og hovedretten er selve påskelammet.

En del av de eldgamle jødiske påsketradisjonene har som vi ser blitt en del av den kristne påsketradisjonen også.

Ordet påske stammer fra det hebraiske ordet pesah, som betyr forbigåelse. Den jødiske påskehøytiden heter Passover på engelsk, mens den kristne påsken jo heter Easter. I Norge bruker vi altså et hebraisk navn på påsken. Det engelske navnet på den kristen påsken har ikke noen bibelske opprinnelse men er avledet fra navnet til den germanske fruktbarhetsgudinnen Eostre eller Ostara. Tiden rundt mars/april var trolig i førkristen tid oppkalt nettopp etter denne gudinnen.





Folketro

Selv etter kristen tid var det mye folketro av mer mystisk karakter knyttet til påsken og en del skikker med før-kristen opprinnelse.

Heksene dro til Bloksberg

I gamle dager trodde folk at på natt til skjærtorsdag dro heksene til Blokksberg. Da var det viktig at sopelimen stod ute på trammen, hvis ikke ville heksene ta med seg en hest, ku eller geit fra gården.

Bot på langfredag

Du skulle arbeide hardt på langfredag og på den måten lide med Jesus. Å få ris, på lang-fredag var også en ganske utbredt skikk, dette var også for å lide med Jesus, men som var mer lek enn alvor her i landet. For ikke lenge siden var det skikk mange steder å flagge på halv stang langfredag. Flagget ble heist til topps på påskemorgen. I kirkene står alteret upyntet på langfredag og det brukes ikke lys. Langfredag kan også sort brukes som liturgisk farge.

Påskemorgen - en dag med mye tro

Det knytter seg svært mange tradisjoner til påskedagen. Låvegulvet måtte være sopt for da skulle Jomfru Maria danse, andre steder sa man at Maria danset med solen på et sølvfat. Mange steder begynte man rundt påsketider å forbrede seg på å slippe dyra ut på beite. Det var vanlig at bjellekua fikk bjelle på første påskedag. Noen steder gav man grøt til bjørnen, det ble kalt bassegraut og skulle blidgjøre rovdyra før kveget ble sluppet ut. Det var imidlertid skummelt å være den første som fyrte opp i ovnen påskemorgen, for da ville rovdyra ta buskapen. En annen grunn til å være forsiktig med å fyre opp for tidlig denne dagen var et det ble sagt at trollkjerringer kunne skaffe seg makt over andre, ved å nettopp være den som fyrte opp først. Ingen ville jo bli kalt trollkjerring.

Påskestradisjoner holdes fortsatt i hevd

Det er spennende å studere egne tradisjoner og skikker i lys av opprinnelsen til symobler og vaner. Mange påsketradisjoner har overlevd i flere tusen år, og de har overlevd flere religioner. I våre dager er det mange som ikke er spesielt kristne i Norge og som vanligvis ikke dyrker religiøse ritualer. I påske følger likevel de fleste av oss gamle påsketradisjoner, ofte uten at vi er klar over betydningen av det vi gjør. Vi dyrker forsatt solen i påske, mange plukker i kvister med grønne museører, vi pynter huset med eldgamle symboler på fruktbarhet og vår, vi spiser påskelam, påskeegg og kylling. På denne måten knytter vi på et vis kontakt med våre forfedre som levde på jorda tusener av år før oss.

Det ser ut som en feiring av vår solen, den nye livet og sommerens oppstandelse er en dypt menneskelig tradisjon. Vi er nok mer religiøse og åndelige en vi er selv er klar over midt i vår travle hverdag.



En annen skikk var at i gamledager skulle man tidlig på påskemorgenen reise opp på en fjelltopp. Dette fordi de trodde at sola ville være spesiell denne dagen og at den ville vise sin glede over Jesu oppstandelse. Noen trodde også at syke mennesker som klarte å komme seg opp på en fjelltopp ville bedres. Hvem vet, kan hende vårt behov for å reise til påskefjellet og slikke sol er noe vi har med oss fra denne tiden her.

PÅSKEBILDER




PÅSKE EGG.

Påske egg har en lang tradisjon i Norge, både det ekte egget og egg av sjokolade.

Egget er et tegn på spiren til nytt liv. Noen steder i verden er dekorering av påskeegg en ren kunstart.

Dermed har eggetradisjonen i Norge minst tre forskjellige utrykk

  • Vi spiser mye egg i påsken
  • Vi gir barna påskeegg fyllt av påskesjokoklade og påskemarsipan.
  • Vi pynter egg
  • Påskeegg til både små og store barn

Lag påskeeggene selv av pappmassje!

Lag klister av hvetemel og vann. Blås opp en ballong. Klipp opp strimler av papir, gjerne avispapir og dypp dem i klisteret, legg strimlene lagvis rundt og rundt ballongen. Du må klistre ganske tykt på. La ballongen i noen dager. Så kan du skjære egget  i to. Du må lage en kant som du limer fast på innsiden av den ene biten. Så er det bare å male og dekorere i vei!




Fil:Egg dyr.jpg



Fil:Easter eggs - straw decoration.jpg


Fil:Czech easter eggs 2005-03-26 00.jpeg


Fil:Traditional easter eggs in Croatia.JPG


Fil:Sorbische Ostereier.jpg


Fil:Sleepingbeauty.jpg



File:Ei Spirale.jpg





PÅSKE KYLLING

Gule lodne påskekyllinger er nordiske påskesymboler. Kyllingen er som egget et symbol på nytt liv. I påsken er også kyllingen et symbol på Jesus oppstandelse, kyllingen bryter ut av skallet slik som Jesus brøt ut fra graven.

Kyllinger er et vårtegn, på denne tiden av året legger hønene massevis av egg, og dermed blir det også kyllinger.Kyllingene er små og hjelpeløse, et bilde på oss mennesker.Påskekyllinger er populært som påskepynt og pryder både påskeegg, servietter og blomsteroppsatser. Påskekyllingens gule farge er også viktig – gul er påskens farge fremfor noen her i Norge. Gult er solens farge og solen er et viktig påskesymbol.

Kylling er også tradisjonell påskemat.










Oversikt over når 1. påskedag faller i kommende år :

2018    29. mars

2019    18. april

2020    09. april

2021    01. april
   

 

 

Fjellvettreglene

  1. Legg ikke ut på langtur uten tilstrekkelig trening.
  2. Meld fra hvor du går.
  3. Vis respekt for vær og værvarsling.
  4. Lytt til erfarne fjellfolk.
  5. Vær rustet mot uvær, selv på korte turer.
  6. Husk kart og kompass.
  7. Gå ikke alene.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu
  9. Spar på kreftene, og grav deg ned i snøen om nødvendig.

 

Siste regel: Lær deg fjellvettreglene og følg dem!






 

Skivettreglene:

  1. Enhver skiløper må forholde seg slik at han ikke skader seg selv eller andre.
  2. Alle må avpasse fart og kjøremåte etter ferdighet, terreng, føreforhold og trafikk i bakken.
  3. Det er forbudt å kjøre rett utfor unntatt under organisert trening.
  4. Den som kommer bakfra, har ansvar for å unngå kollisjon.
  5. Den som kjører inn i eller krysser en bakke, må påse at dette skjer uten fare. Det samme gjelder etter stans.
  6. Stopp ikke på trange eller uoversiktlige steder.
  7. En skiløper på vei oppover må bare benytte ytterkanten av bakken.
  8. Skistoppere/fangremmer er påbudt. Kontroller at bindingen er riktig innstilt.
  9. Følg skilting, merking og anvisninger.
  10. Ved skader har enhver plikt til å hjelpe. Vitner og medvirkende plikter å oppgi personalia.

Husk også :

  • Barn må bruke godkjent hjelm.
  • Alkohol og skiløping passer ikke sammen.







Snowboardvettregler.

De andre reglene kommer i tillegg.

HUSK BARN MÅ BRUKE GODKJENT HJELM !

Snøbrettkjøring er forbundet med en viss fare. Husk ditt ansvar og kjør under full kontroll.

Hvis du følger disse reglene bidrar du til en tryggere opplevelse for alle i skibakken:

  1. Stopp i ytterkant av bakken. Ikke sitt eller ligg omkring i nedfarten.
  2. Bruk av fangrem er påbudt og fangremmen skal være festet til fremre ben.
  3. Brettet skal bæres med fangremmen festet til benet.
  4. Bruk hjelm og håndleddbeskytter så reduserer du faren for skader.
  5. Se deg rundt og sjekk at det er klart før du endrer retning.
  6. Bakre fot skal være løs fra bindingen når du kjører skitrekk eller stolheis.
  7. Når du løsner fangremmen skal du legge brettet med bindingsiden ned i snøen.
  8. Vær oppmerksom på at de  også gjelder for kjøring med snowboard.





Noen gode regler for bruk av pulk:

  • Barn under 6 mnd. skal ikke ligge i pulk.

  • Ikke stats på for lange turer et par timer er nok. Ta pauser ofte og la barnet komme ut av pulken.

  • Før du legger ut på turen må du sjekke fester og reimer i pulk og drag. Sjekk også at sikkerhetsbeltet i pulken sitter passe stramt rundt barnet og posen. Barnets armer skal være frie, men beskyttet av trekket på pulken.

  • Ta ikke barnet med i pulk dersom det er kaldere enn -10 celsius eller sterk vind.

  • Kontroller at sikkerhetsbelte har passe tilstramming omkring barneposen. Armene må være fri og utvendig beskyttet av pulktrekket.

  • Slepelinen bak pulken skal brukes til å bremse og forebygge kantring.

  • Dersom du er i tvil om ditt barn bør ligge i pulk pga. sykdom eller andre årsaker, bør du spørre lege eller helsesøster om råd.

  • Bruk en anerkjent pulk med godkjent sikkerhetsutstyr, veltebøyle, stofftrekk og vindskjerm.

  • Vær oppmerksom på humpete underlag, barnet kan få hjernerystelse hvis det ristes for mye.

  • Barnet bør ligge i en romslig skinnpose eller lignende.

  • Barnet skal ligge på et støtabsorberende underlag som ikke trekker fuktighet.

  • Legg ikke ut på tur like etter at barnet har spist. Barnet kan kaste opp.

  • Unngå løyper der pulken hopper og slår mot bakken. Tenk på at barnet får alle disse bevegelsene mot flat rygg.

  • Beskytt barnets øyne med solbriller.

  • Vær oppmerksom på sollys og faren for at barnet kan bli solbrent.

  • Vær helst to i følge når du har barn i pulk. Kontroller jevnlig at alt står bra til med barnet.

  • Vær på vakt ovenfor nedkjøling, det er kaldest langs bakken. Vær også på vakt ovenfor overoppheting og reguler påkledningen under ferden.

  • I utforkjøringer er det best om barnet legges ned. Da blir pulken mer stabil samtidig som barnet har god beskyttelse.

  •  






Litt isvett

Skøyteturer, skiturer og ikke minst isfiske trekker mange mennesker ut på is. Og vist er islagte vann, enten de er dekket av blank, svart stålis eller puddersnø herlige. Men de kan også være farlige, men ferdes du med litt isvett.

Første bud beveg deg ikke ut på is du er usikker på, men skulle det være nødvendig, her er noen råd.

Selv i kalde vintre kan isen være usikker. Det er mange forhold som spiller inn når det gjelder kvaliteten på isen. Store temperaturendringer, mye snø og så videre er ting som kan påvirke iskvaliteten. Du må være spesielt forsiktig på Vassdrag og ved elveutløp.

Blank stålis har den best kvaliteten, gråaktig is er iblandet snø/sørpe og av mindre god kvalitet.



Sjekk forholdene

Sjekk kvaliteten på isen i området hvor du har tenkt deg på tur med lokalkjente. I bunnen av denne siden finner du nyttige linker til nettsteder med informasjon om iskvalitet.


Huskeregler angående is

  • Mye snø isolerer og isen blir ikke nødvendigvis særlig tykkere ved langvarig kulde.
  • Husk også at selv om isen ligger tykk utpå vannet kan det være utrygt inne ved land.
  • Vær spesielt oppmerksom om våren.
  • Noen regler om tykkelse på is.
  • 5 cm blank stålis tåler så vidt vekten av et menneske. Hvis to personer er på isen samtidig, bør det være to meter avstand mellom dem.
  • 10 cm stålis regnes som sikker for en eller flere personer.
  • 20 cm is av god kvalitet holder de fleste og det meste.

 

Isvettreglene

  1. Ha respekt for isen.
  2. Gå aldri alene på isen.
  3. Gå ikke ut på is som kan være svak.
  4. Pass opp for nylagt is, våris, snødekt is og sjøis.
  5. Is av saltvann er svakere enn ferskvannsis.
  6. Ta med deg skikkelig sikkerhetsutstyr, f.eks. ispigger.
  7. Jo lengre ut man kommer på svak is, jo vanskeligere blir redningen.
  8. Lær deg hvordan du kan redde deg selv og andre.
  9. Ved disse stedene er isen svakere: siv, råk, bro, odde, avløp, innløp, utløp, sund, grunne og vindbrønn.

 

Sjekk tykkelsen

Med et isfiskebor kan du sjekke tykkelsen og kvaliteten på isen. Det kan være store forskjeller på ett vann, så sjekk flere steder, bor deg utover isen fra land.

 

Ispigger

Ha ispigger hengende løst i en snor rundt halsen. Hvis du går igjennom isen, plasser ispiggene så langt inn på isen som du klarer. Når du har kommet deg opp forsett å ligge flatt på isen mens du drar deg innover med piggene. Andre personer kan hjelpe til ved å legge for eksempel en stav eller en ski tvers over hullet, eller inntil kanten. Også hjelpere må åle seg frem i liggende posisjon.

Hvis du av en eller annen grunn befinner deg på usikker is – så kan du gjøre følgende

  • Gå med løse bindinger på skiene
  • Ryggsekken henges over bare den ene skulderen.
  • Hold stavene løst.
  • Hold avstand slik at tyngden fordeles over størst mulig område.
  • Barn skal ikke gå ut på is uten tilsyn av voksne.








DIV. LINKER.

PÅSKESIDENE
http://www.sidene.no/paaske/

PÅSKESPILL
http://www.easterfun.com/


LOMMELEGEN, GODE RÅD TIL PÅSKEFERIEN
http://www.lommelegen.no/paske/

YR.NO PÅSKE
http://www.yr.no/paske/

AKTIV PÅSKE I OSLO
http://www.aktivioslo.no/paske/index.php







I PÅSKEN :

*   Spiser vi ca. 250 mil med grillpølser, da går det med ca. 1200 tonn grillpølser.

*   Hver tredje KvikkLunsj som spises i år, spises i påsken. Ca. mellom 12-15 millioner sjokoladeplater spises opp.

*   Sjokolade eggene med hvit krem inni kommer etter med ca.7-8 millioner

*    I påsken spiser vi ca. 21 millioner egg.

*   Overnatter 33 prosent hos venner.
     17 prosent bor på hotell.
     17 prosent bor i egen hytte
     33 prosent leier feriested.

   
   





PÅSKE HAREN

Påskeharen legger ut påskeegg, det er enten sjokoladeegg eller dekorterte egg. Barna må lete etter eggene og det er viktig å finne flest egg. Her i Norge blir påskeharen stadig mer populær.

Påskehare i Europa

Påskeharen er et gammelt symbol, den er symbol for den keltiske gudinnen Astarte. Haren var i gamle dager også et symbol for fruktbarhet.Påskeharen som kommer med egg av marsipan og sjokolade blir idag ivrig markedsført av sjokoladeprodusenter over hele verden.

Påskekanin i Amerika

Tyskerne bragte med seg påskeharen til USA den har etter hvert forvandlet seg til en kanin. I Amerika er det påskekaninen som gjelder, den heter "The Easter Bunny" og er ganske moderne og komersiell

Hvorfor påskeharen legger egg

Det var en gang for lenge siden at det levde en liten fugl som het Lepus, det var en nokså lykkelig fugl, men ikke helt. For i den samme skogen var det en jeger, den fryktelig Orion, han hadde sverget at han skulle utrydde alle verdens dyrearter. Særlig var han skummel for fugler. Lille Lepus gikk til vårens gudinne, Ostera, (som også er den gudinnen som har gitt påsken sitt engelske navnet - Easter) Lepus bad om å få slippe å være fugl. De slapp hun, hun ble gjort om til hare.

Dette var Lepus fornøyd med, hun løp rundt på harevis og gjorde hareting, men hun savnet det å legge egg. Igjen gikk Lepus til vårens gudinne. Nok en gang ble hun bønnhørt, en gang om året, om våren, nærmere bestemt i påsken skulle hun får legge egg. Det hører også med til historien at haren Lepus, påskeharen, til slutt fikk overlistet den grusomme Orion.

Nå som hun var blitt hare, sprang hun i veien for han og forvirret hundene hans og gjorde jekte vanskelig for Orion. Til slutt alierte hun seg med en skorpion. Orion fryktet med rette skorpionen, som ble hans bane.

Men påskeharen lever og legger forsatt egg - sjokladeegg i påsken!

 


















Lag ditt eget påskeskirenn!

 

 



Påskeskirenn er en artig norsk tradisjon som mange morer seg med på påskeaften. Et påskeskirenn er en uhøytidelig form for konkurranse og kan inneholde alt fra rebusløp til kostymer, her er det kun fantasien som setter grenser – og mangler det snø? Ikke noe problem, dropp skiene og sett for eksempel rulleskøyter på beina!


 

Tips til hvordan du kan lage et bra påskeskirenn:

  • Man må selvfølgelig ha startnummer – finn fram tusj og papir
  • Finn en løype: Skal det være med ski på beina kan det være lurt å tråkke opp spor på forhånd. Dersom dere ønsker rebuser involvert bør disse henges opp i god tid i forveien, helst dagen før dersom det er mulig! Man kan også putte inn litt praktiske oppgaver som for eksempel kasting av kongler eller stein.
  • Poeng/hvem vinner?: Først i mål eller? Finn ut av eventuelle poengsystemer med rebuser og slikt. Man kan for eksempel si at hvert minutt man bruker under en viss tid er et poeng slik at dette kan legges sammen med poengene fra konglekastingen. Dersom det er kostymer involvert kan man ha en hemmelig avstemning på hvem man synes har best kostyme basert på samme poengsystem som Melodi Grand Prix. Her er mange muligheter!
  • Premie: Man trenger ikke all verdens, påskegodt er topp!


 

 


Skilek!

Det er ikke så vanskelig, med en spade og en skuffe og noen ivrig hender kommer du langt.


Hompelåm

Hompelåm kjører du i en løype som går over store hompler (pukler eller kuler og staup som det kalles). Finn en bakke som ikke er særlig bratt og lag snøhauger med et par meter mellom Form haugene til runde kuler og lag et u-formet staup mellom hver kul eller hompe. Du lager så mange humper du vil. Etterpå kjører dere humpelåm. Det er gøy!

Orgeltramp - en ski opp, en ski ned som en organist

Orgeltramp lager du på nesten samme måte, men humpene skal være mindre og et ben skal være oppe, mens det andre er nede. Å kjøre orgeltramp er gøy, men krever en viss øvelse.

Hopp

Du kan lage både små og store hopp, pass på at det er bratt der du lander. Ikke lag hoppet så stort at du ikke tør å ta i skikkelig når du hopper. Du må også passe på at det ikke er sprett i hoppet, da kan du og andre komme til å falle stygt. Etter at du har laget selve hoppet tråkker du til bakken, både i ova.- og unnarennet.

Slalåmløype

En slalåmløype kan lages rundt mange ulike hindre. Du kan bruke kvister, skistaver eller annet du finner. Det er gøy å legge inn et hopp eller to også.

Portaler

Staver sammen to og to nedover en bakke stikke en stav inn i remmen mellom to staver slik at det blir en lav port. Når du kjører ned bakken skal du dukke ned under portene og reise deg opp mellom dem.


Andre leker på ski

Ta opp og kaste ting i farta

Du lar en tennis ball eller lignende ligge et stykke fra starten av bakken, så kjører du ned og tar den opp i fart, kjører litt videre og kaster den innenfor en ring av granbar eller lignende.

Kjøre tog

Dere stiller dere tett bak hverandre med godt tak rundt livet til den som står foran. Alle har skiene i plogstilling (uten staver!). Toget settes forsiktig i gang. Det er viktig at alle hjelper til å bremse ved å ha skiene i plog hele tiden.

Haneleken

Du skal kjøre nedoverbakke en ski løftet og mens du flakser med armene og galer ky-ke-li-ky! Ikke bruk staver. Den som kommer lengst på bare én ski har vunnet.
En annen variant er at mens du kjører utfor bakken, skifter du på å stå vekselvis på det ene og det andre beinet.

Reis deg i farta

Når du starter på toppen av bakken, sitter du med rompa på på bakskiene og mens du kjører nedover bakken reiser du deg opp midt i farta.

Sisten på ski

Det er også kjempegøy å leke siste på ski. Prøv!



SANGER/EVENTYR:





EN LITEN KYLLING I EGGET LÅ
(Mel. Tre søte små barn)

En liten kylling i egget lå,
den banket og banket og banket på.
Her er det trangt jeg vi ut å gå,
pep den og ynket seg der den lå.
Hakk - hakke - hakk.
egget det SPRAKK,
og en liten kylling ut av det stakk.


Undrende stod den og gløttet på
alt det den ute i verden så.
Solen den varmet og skinte på
marken og fugler og blomster små.
Pip - pip -, den sa, jeg er så glad,
trangt det var i egget,
men her er det bra.








LITEN KYLLING
(Mel. Liten ekorn)

Liten kylling satt
på et hønsetak,
men så ned han datt
i en søleklatt.
Kyllingmamma sa:
"Det har du godt av,
når du ikke hørte hva jeg sa."




(Og så et ekstra vers) H.A.

Kylling ble så lei.
" Hadde hørt på deg,
men det var så glatt
at jeg bare datt."
Mamma'n smilte fint,
" Kjære ungen min,
jeg er glad at du er hel og fin.



 





JEG ER DEN KYLLING SOM I EGGET LÅ
(Mel. En liten kylling som i egget lå) H.A.


Jeg er den kylling som i egget lå.
Det var jeg som banket og banket på.
Egget var trangt jeg mister pusten nå.
Pep jeg og ynket meg der jeg lå.
Hakk, hakke, hakk.
Det tok tid før det sprakk.
Fort jeg var på beina og ut av det stakk.









TUPPEHØNE
(Mel. Lille postbud.)

Tuppehøne satt på gjerdet,
tuppehøne falt ned.
Ingen doktor kunne hjelpe,
For tuppehøne var død.




 




Hvor bor du lille kylling.
(Mel. Hvor bor du lille rotte)

Hvor bor du lille kylling?
I ett egg.
Hvordan kom du ut av skallet?
Gjennom eggets vegg.
Hva heter så din mamma?
Hønen Rut.
Hva heter så sin pappa?
Hanen Knut.


Hva gjør du hele dagen?
Tuller mest.
Hva heter så den venn du liker best?
Han heter lille fjærdusk og er fin.
Jeg er så glad i beste vennen min.








INNI EGGET.
( Mel. Bjørnen sover) H.A.

Kylling sover, nå han våkner
strekker på sin kropp.
Trangt det er her inne,
åpning jeg må finne.
Hakk, hakk, hakk ,
ja - se det sprakk.
Nå må jeg hopp, hopp.







Lille Kalle.
( Mel. Hokus og Pokus.)

Dypt under skallet,
der ligger Kalle.
Han er en kylling,
som vil ut.
Hakker og hakker,
helt til det knaker.
Skallet det sprekker,
han hopper ut.









Eventyr:

DEN LILLE  RØDE HØNA

Det var en gang ei lita rød høne. Hun hadder tre venner, - en katt en mus og en gris. En dag fant den lille røde høna noen korn på bakken. " Hvem vil hjelpe meg å plante kornene? " spurte hun.
" Ikke jeg", sa katten.
" Ikke jeg", sa musa.
" Ikke jeg ", sa grisen.

Den lille røde høna sukket og gikk sin vei. "Da får jeg vel plante kornene selv da." sa hun.
Det samme skjedde da den lille røde høna skulle vanne kornene. " Hvem vil hjelpe meg å vanne kornene?" spurte hun.
" Ikke jeg." sa katten
" Ikke jeg." sa musa.
" Ikke jeg." sa grisen.

Det samme skjedde da den lille røde høna skulle
skjære kornene.
Putte kornene i sekk.
Bære sekken til mølleren
Bære melet til bakeren.

Alt måtte den lille røde høna gjøre selv. Vennene hennes sa alltid ikke jeg når hun ba om hjelp.

Til slutt når bakeren hadde stekt brødene ferdig, bar høna brødene tilbake til bondegården. Dyrene på gården våknet av den deilige duften.

" Ååååååååååååå for en nydelig duft. Ååååååååå
for noen nydelige brød," sa de grådige vennene hennes. " Tusen takk." sa den lille røde høna.

" Nå lurer jeg på hvem som vil hjelpe meg med å spise brødene?"
" Jeg vil." sa katten.
" Jeg vil." sa musen.
" Jeg vil." sa grisen

" Å nei, så lett er det ikke. Spise brødene skal dere ikke." sa den lille røde høna.
" Ikke ville dere hjelpe meg med å plante kornene.
Ikke ville dere vanne kornene.
Ikke ville dere skjære kornet.
Ikke ville dere putte kornet i sekken.
Ikke ville dere hjelpe meg å bære sekken med korn til mølleren.
Ikke ville dere bære melet til bakeren.
Dere var alltid for opptatt til å hjelpe meg."

Den lille røde høna så på vennene sine så sa hun.
" Vel- nå har jeg ikke tid til å snakke med dere lenger. Jeg er så sulten etter alt arbeidet jeg har gjort, så nå skal jeg kose meg med de deilige brødene jeg har jobbet for.

Og det gjorde den lille røde høna.










En liten kylling historie



Klikk og Klokk var to småsøte kyllinger som bodde sammen med ni søsken i et hønsehus med ståltak.
Og mamma'n deres het fru Høne.

Klikk og Klokk hadde det veldig godt sammen. De likte seg best i det lange gresset bak hønsehuset der ingen så dem. Men fru Høne var en veldig streng, og når hun sa: " Klikk og Klokk." så måtte de komme med en eneste gang.

Noen ganger ropte hun på Klikk og Klukk når hun hadde funnet noe godt å spise. Og da sa hun: " Små kyllinger må spise maten sin, ellers blir de aldri store og sterke."

Noen ganger ropte hun på dem når hun trodde det
var fare på ferde, da sa hun:
" Små kyllinger må være hos mamma'n sin, for reven kan komme."

Og hver kveld, lenge før sola gikk ned, ropte hun på dem og sa:
" Små kyllinger må legge seg tidlig, det er best å sovne før sola går ned."

Også smilte hun og la vingene sine over alle kyllingene så det ble helt mørkt.  Her var det fint å være og så sovnet de alle ni.









Hanen og høna i nøtteskogen

Hanen og høna gikk en gang i nøtteskogen og skulle plukke nøtter.

Så fikk høna et nøtteskall i halsen og lå og flakset i vingene. Hanen skulle etter vann til henne; så løp han til olla og sa: "Kjære mi olle, gi meg vann; vann gir jeg tuppa, høna mi; som ligger og kjemper med døden i nøtteskogen."

Olla svarte: "Du får ikke vann av meg, før jeg får lauv av deg."

Så løp hanen til linden: "Kjære min lind, gi meg lauv; lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke lauv av meg, før jeg får røde gullband av deg," svarte linden.

Så løp hanen til jomfru Maria: "Kjære mi jomfru Maria, gi meg røde gullband; røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke røde gullband av meg, før jeg får sko av deg," svarte jomfru Maria.

Så løp hanen til skomakeren: "Kjære min skomaker, gi meg sko; sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke sko av meg, før jeg får bust av deg," svarte skomakeren.

Så løp hanen til purka: "Kjære mi purke, gi meg bust; bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden nøtteskogen."

"Du får ikke bust av meg før jeg får korn av deg," svarte purka.

Så løp hanen til treskemannen: "Kjære min treskemann, gi meg korn; korn gir jeg purka, purka gir meg bust, bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke korn av meg, før jeg får lefse av deg," svarte treskemannen.

Så løp hanen til bakstekjerringa: "Kjære mi bakstekjerring, gi meg lefse; lefse gir jeg treskemannen, treskemannen gir meg korn, korn gir jeg purka, purka gir meg bust, bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke lefse av meg, før jeg får ved av deg," svarte bakstekjerringa.

Så løp hanen til vedhuggeren: "Kjære min vedhugger, gi meg ved; ved gir jeg bakstekjerringa, bakstekjerringa gir meg lefse, lefse gir jeg treskemannen, treskemannen gir meg korn, korn gir jeg purka, purka gir meg bust, bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger og dras med døden i nøtteskogen."

"Du får ikke ved av meg, før jeg får øks av deg," sa vedhuggeren.

Så løp hanen til smeden: "Kjære min smed, gi meg øks; øks gir jeg vedhuggeren, vedhuggeren gir meg ved, ved gir jeg bakstekjerringa, bakstekjerringa gir meg lefse, lefse gir jeg treskemannen, treskemannen gir meg korn, korn gir jeg purka, purka gir meg bust, bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger for døden i nøtteskogen."

"Du får ikke øks av meg, før jeg får kull av deg," sa smeden.

Så løp hanen til kullbrenneren: "Kjære min kullbrenner, gi meg kull; kull gir jeg smeden, smeden gir meg øks, øks gir jeg vedhuggeren, vedhuggeren gir meg ved, ved gir jeg bakstekjerringa, bakstekjerringa gir meg lefse, lefse gir jeg treskemannen, treskemannen gir meg korn, korn gir jeg purka, purka gir meg bust, bust gir jeg skomakeren, skomakeren gir meg sko, sko gir jeg jomfru Maria, jomfru Maria gir meg røde gullband, røde gullband gir jeg linden, linden gir meg lauv, lauv gir jeg olla, olla gir meg vann, vann gir jeg tuppa, høna mi, som ligger for døden i nøtteskogen."

Så syntes kullbrenneren synd i hanen og ga ham kull. Så fikk smeden kull, og vedhuggeren øks, og bakstekjerringa ved, og treskemannen lefse, og purka korn, og skomakeren bust, og jomfru Maria sko, og linden gullband, og olla lauv, og hanen vann, og det ga han til tuppa, høna si, som lå for døden i nøtteskogen; så ble hun god igjen. 



Påskespill

Påsketid er spilletid, og mange velger å bryne seg på klassiske brettspill eller den udødelige kortstokken i påskeferien. Hvis du tar en tur rundt i bokhandlene skal du lett kunne observere spillklassikere som Settlers, Risk, TP og lignende med stor rabatt, og ingenting er som å sitte i flere timer rundt spillbordet med brus, potetgull og pizza.





Brettspill

Det kommer mye nytt til bordet hvert år, men også klassikere er alltid populært på brettspill- fronten.
De yngre spillene Pictureka, Bezzerwizzer, Alias og Kokkelimonke er blitt populære påskespill.
Tradisjonelle påskespill er derimot Kast grisene, UNO og den gode, gamle kortstokken.




Kortspill:

 

Amerikaner

3-6 spillere

Målet med spillet er å samle så mange stikk som mulig i en omgang, og på den måten innhente poeng. Et stikk kapres ved at du (eller makkeren din) har lagt på det høyeste kortet av den sorten som spilles, eller den høyeste (eventuelt den eneste) trumfen i en runde. Da får du stikket, og åpner neste runde.

Poengberegning

Hvis kurtieren byr (for eksempel) 12 stikk, og klarer å samle 12 stikk eller mer, får han og makkeren 12 poeng. De øvrige spillerne får ett poeng per stikk. Hvis, deriomt, han ikke klarer å samle 12 stikk i en omgang, får han og makkeren -12 poeng. De øvrige spillerne får poeng etter antall stikk de har tatt.

Regler

Spillet starter med at hele kortstokken deles ut til alle spillerne, ett og ett. De fire siste kortene skal ligge på midten av bordet. Spillerne sorterer så kortene de har fått utdelt etter sort og valør. Deretter skal spillerne by, dvs. komme med et anslag på hvor mange stikk de klarer å ta, ut ifra en vurdering av kortene sine.

* 3 spillere: Max 17 stikk. Dvs. du kan by 17, 16, 15, 14, 13 (osv.) stikk.
* 4 spillere: Max 13 stikk. Dvs. du kan by 13, 12, 11, 10, 9 (osv.) stikk.
* 5 spillere: Max 10 stikk. Dvs. du kan by 11, 10, 9, 8, 7 (osv.) stikk.
* 6 spillere: Max 8 stikk. Dvs. du kan by 9, 8, 7, 6, 5 (osv.) stikk.

Budrunden begynner på personen etter den som delte, og går til alle har fått sjansen til å by. Man kan by høyere enn tidligere bud, eller pass. Den som har høyeste bud plukker opp kortene på bordet, velger ut hvilke han vil ha, og legger ut fire kort foran seg. Dette regnes som første stikk. Deretter velger han ut én sort som skal være trump (som regel det han har flest og høyest kort av). Han eller hun legger så ut ett kort (som regel det minste) av denne sorten, og ber om et spesifikt kort av denne sorten (ofte A, K, Q, eller J). Runden går med klokken, hvor alle legger ut et kort, og den som har det forespurte kortet, blir kurtiernes makker. Disse to spiller på lag; de har felles stikk, og ender opp med samme antall poeng etter runden. Etter dette tar den som la på det høyeste kortet i serien som ble spilt, eller høyeste trump, inn stikket (som regel makkeren), og spiller et kort fra sin hånd. Slik fortsetter det til alle kortene har blitt spilt.

Etter dette teller hver spiller opp antall stikk samlet, og beregner poeng ut ifra dette (se ovenfor).

 

 

Idiot

Idiot er et kortspill som utøves av to eller flere spillere.

Spillet spilles med 6 kort på bordet og tre på handen per person. Tre av disse kortene skal ligge med spillsiden ned, slik at ingen vet hva disse kortene viser. De øvrige tre kortene ligger med spillesiden opp oppå de feilvendte kortene.

Det er flere varianter av spillet; Mange varianter nekter spillerne å bytte ut de rettvendte kortene, men det finnes også noen varianter som tillater dette. Den med det laveste kortverdien på handen (etter eventuell bytting) starter (om to har samme kort er det den av de som sitter nærmest til venstre for dealeren som begynner). Denne personen legger ett kort rettvendt på spillflaten og trekker ett fra kortstokken som er igjen etter deling (man skal ha tre kort til enhver tid). Neste spiller skal da legge over spillverdien av kortet på bordet, slik fortsetter det til en person ikke klarer å legge over spillverdien eller bruke spesialkortene 2 og 10. Om dette skjer må personen som ikke klarer å legge trekke inn alle spillkort som er lagt på bordet. En person kan også velge å trekke inn kortene som en taktisk manøver.

Når kortstokken med resterende kort er brukt opp, skal man legge kort som man har på bordet; Først ett og ett fra de kortene som er rettvendt, så skal man ett og ett kort fra de kortene som er feilvendt. Dette uten å se på kortene på forhand.

Spilleren som først blir ferdig har vunnet, mens spilleren som blir ferdig til slutt blir IDIOT.

Verdi for kortene:

  • 2: dette kortet kan man legge når som helst, for så å legge ett nytt kort etterpå.
  • 3-9: har verdien som angis på spillsiden minus 1.
  • 10: Dette kortet kan som 2 legges når som helst, men fjerner også resten av bunken.
  • Knekt: spillverdi 9
  • Dame: spillverdi 10
  • Konge: spillverdi 11
  • Ess: spillverdi 12

 

 

Vri-åtter:

Vri-åtter er et kort spill for to eller flere spillere.

Det deles ut syv kort til hver spiller, og det legges et kort på bordet med bildesiden opp. Resten av kortene legges i en bunke ved siden av dette kortet. Dette kortet og bunken det begynner kalles sakehaugen.

Hver runde skal du spille ute et kort som
- er av samme farge som kortet som ligger øverts i sakehaugen.
- er av samme tallverdi som kortet som ligger på bordet, men en annen farge. Dette kalles å vri. Hvis du har flere kort med samme tallverdi kan du spille alle samtidig. Det du legger øverst er den nye fargen de andre spillerene må fortsette spillet i.
- er en åtter (tallkort 8), denne kan brukes til å vri til en annen farge med uavhengig av hva som ligger i sakehaugen. Spilleren som vrir med en åtter må si hvilken farge det vris til. Første runde kan ingen bruke en åtter til å vri med, men kan fritt vri med kort med samme tallverdi, som beskrevet over.

Hvis du ikke kan legge ut et kort må du trekke fra bunken. Hvis du kan spille det trukkede kortet kan du gjøre det umiddelbart. Hvis du ikke kan spille det kortet heller må du trekke et nytt kort, opp til maks 3 kort. Hvis du ender opp med å trekke enten 3 kort eller de gjenværende kortene i bunken hvis det er færre enn 3 må du si pass og så går spillet videre til neste spiller.

Når du legger fra deg kort fra hånden som gjør at du har kun ett (1) kort igjen på hånden skal du si ett kort igjen. Hvis du glemmer det og en av de andre spillerene oppdager dette kan den spilleren si bank i bordet og slå i bordet, og så må du trekke 3 kort fra bunken opp på hånden.

Det er dog ikke nødvendig at en spiller har vært innom tilstanden med kun ett (1) kort igjen på hånden hvis de siste kortene spilleren har er av samme tallverdi. Det er derfor fullt mulig å vinne i vri-åtter uten å ha sagt Ett kort igjen.

Hvis bunken med kort man trekker går tom tar man av det øverste kortet fra sakehaugen og stokker de underliggende kortene. Disse blir nå en ny bunke man trekker fra.

Vinneren er den som først blir kvitt alle kortene på hånden.

 

 

Agurk

Agurk er et kortspill som går ut på å ikke å ta siste stikk. Hvilken sort kortene er har ingen betydning, det er kun verdien på kortene som har betydning. Spillerne skal ha utdelt 7 kort og spilleren til venstre for giver begynner. Neste spiller må alltid stikke over eller legge et kort med samme verdi, kan de ikke stikke over må de sake sitt laveste kort. Den som tok det siste stikket, spiller ut igjen.

Den som har det høyeste kortet i siste runde tar stikket. Skulle 2 eller flere spillere ha det høyeste kortet med lik verdi, får samtlige poeng. Spilleren eller spillerne får poeng som tilsier kortets verdi. 14 poeng for et ess, 13 poeng for konge osv.

Når en spiller når 30 poeng er han eller hun ute av spillet. Vinneren er den som holder seg inne i spillet lengst.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE