ALLERGI / Epipen

 

ALLERGI:

Ordet allergi kommer fra gresk ; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.

Allergi betyr økt reaksjonsberedskap, det vil si at kroppens eget forsvar mobiliserer kraftig overfor såkalte allergener (allergiutløsende fremmedstoffer gjennom mat, medisiner, i luften eller ved berøring av planter eller dyrehår). I stedet for at organismen "lærer" seg å bearbeide bestemte stoffer, trer forsvaret i funksjon. I blodet dannes "antistoffer" mot disse allergenene.

Allergi oppstår som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré og annet. Siden antistoffene blir fordelt gjennom blodet kan en allergisk person få hevelse å leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden.

Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Når kroppen reagerer allergisk på et stoff vil cellene i kroppen produsere et stoff kalt histamin. Histamin fører til at kapillærårene utvider seg. Matvarer som sjelden gir allergi er poteter, ris og mais.

Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.

Man regner med at ca. 30-40% av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.

 

Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma, elveblest og eksem .


Det er trolig flere forhold som bidrar til økningen av allergiske lidelser. Flere og flere mennesker oppholder seg innendørs i større deler av døgnet enn tidligere. Både ute- og innemiljø, livsstilsendringer og personlig hygiene nevnes som viktige årsaker. Vårt forsvarssystem modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møtet med omverdenen. «Vanlige» infeksjoner kan således være av stor betydning for en normal utvikling av dette systemet. En for «steril» livsførsel kan likeledes kunne føre til en endring i retning økt allergiforekomst . Dette forholdet sammen med økende luftforurensning kan være noen av de viktigste årsaker til den kraftige økningen i allergier.

Nettstedet NHI.no har flere animasjonsvideoer som beskriver sykdomsprosessen ved allergi..



De mest vanlige symptomene ved allergi er :

  • Lunger: tetthetsfornemmelse, hoste, piping i brystet, vær oppmerksom på at enkelte kombinasjoner med matvareintoleranse og anstrengelse kan gi allergiske symptomer i de nedre luftveier.
  • Nese: tetthet, renning, kløe og nysing.
  • Øyne: rødhet, kløe, tåring
  • Svelg: kløe, slim eller andre ubehageligheter
  • Hud: kløe, rødme og evt. vabler.
  • Generelle symptomer i form av trøtthet og uopplagthet kan ofte være et ledsagende symptom.

NHI.no animasjon om høysnue

Om man vet hva man er allergisk mot, er det beste at man forsøker å unngå dette. Om det er vanskelig, finnes medisiner som letter plagene fra allergiske reaksjoner. Kortison og antihistaminer brukes hyppig i denne hensikt. Allergivaksinering kan også være aktuelt dersom medikamentell behandling alene ikke gir tilstrekkelig kontroll over tilstanden. Enkelte eksperter mener også at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien utvikler seg videre og gir mye besvær i fremtiden.






Kryssallergi

Kryssallergi vil si at man reagerer på flere typer allergener som likner på hverandre. Har du pollenallergi, og har opplevd kløe og hovne lepper etter å ha spist for eksempel frukt eller nøtter? Da har du sannsynligvis kryssallergi. Cirka 70 % av alle bjørkepollenallergikere har kryssallergi.

 

     

Hva er kryssallergi?

Kryssallergi vil si at dersom du er allergisk mot et stoff, for eksempel pollen, kan du også reagerer på enkelte matvarer. Årsaken er at de allergiutløsende stoffene (allergenene) ligner. Det er for eksempel svært vanlig at bjørkepollenallergikere reagerer allergisk på nøtter, pærer og epler.

Kryssreaksjoner

Personer med pollenallergi er mest utsatt for kryssallergi. Noen pollenallergikere opplever kun reaksjoner på mat i pollensesongen, mens andre opplever det hele året. Hva man får kryssreaksjoner på er individuelt, men de vanligste kryssreaksjonene finner du i tabellen her:


Oversikt over vanlige kryssreaksjoner

Bjørk, hassel, or,
Salix (vier, selje,
pil) kan gi kryssreaksjon
mot:
 
 
Timotei og andre
gressarter kan gi
kryssreaksjon mot:
Burot kan gi
kryssreaksjon mot:
Eple (rå)
Belgfrukt (bønner,
erter, linser)
Selleri

Pære (rå)

Hvete, bygg, rug,
havre
Purreløk, løk, hvitløk
Steinfrukt
(fersken, nektarin,
kirsebær, morell,
plomme, aprikos,
mandel, mango)
Urter, urtekrydder
og urtemedisin
(persille, basilikum,
oregano, koriander
m.fl .)
Gulrot (rå)
Paprika
Potet (rå) Solsikkefrø
Hasselnøtt, paranøtt,
valnøtt
Honning
Peanøtt
Selleri
Kiwi


Tabell fra Astma- og Allergiforbund

Symptomer på kryssallergi

Mens pollenallergi hovedsakelig gir symptomer i luftveiene, gir matvareallergi symptomer i munn og svelg i form av kløe og hevelser, eksem, elveblest og mage- og tarmsymptomer. I sjeldne tilfeller kan man få allergisk sjokk.

Gode råd ved kryssallergi

  • Det anbefales som regel å holde seg unna de matvarene man reagerer allergisk mot
  • Ved kryssreaksjon på en matvare, reagerer man ikke nødvendigvis på andre matvarer som står i kryssallergitabellen over. Kryssallergi forverrer heller ikke selve pollenallergien. Det er derfor ingen grunn til å unngå matvarer for sikkerhets skyld
  • Matvarene i listen over tåles ofte når de er kokt, skrelt, hermetisert eller syltet
  • Personer med pollenallergi som reagerer på frukt, vil ofte tåle melon, ananas, vindrue, banan og sitrusfrukter og ulike typer bær (bringebær, rips, blåbær og tyttebær)

Behandling av kryssallergi

Ved matvareallergi er det viktig å unngå de matvarene man reagerer på. Allergimedisiner har liten plass i forebyggende behandling av kryssreaksjoner. Det beste er å unngå de matvarene man ikke tåler. Noen opplever sterke reaksjoner som følge av kryssallergi, og bør derfor alltid ha med seg medisin (adrenalinsprøyte) forskrevet av lege i tilfelle kryssreaksjon.




Andre kryssreaksjoner

Kumelk har 5-6 allergenaktive proteiner som deltar mer eller mindre i allergireaksjonen. De fleste med slik allergi reagerer på alle disse proteinene, og da reagerer de også på melk fra andre melkedyr (geit, hest, esel),men noen reagerer bare på noen av dem. Derfor er det ulike forhold for kryssreaskjoner.

Noen få uten allergi for kasein, tåler geitemelk, men for de fleste er det kryssreaksjon med alle melkesorter unntatt morsmelk (hvis mor ikke har drukket melk selv). Hos noen prosent med kumelkallergi er det kryssreaksjon med ku- og oksekjøtt.De som ikke er allergisk mot kasein i kumelken, kan tåle noen oster.

Hvete kryssreagerer med rug og bygg, men vanligvis ikke med havre, mais og ris

Fisk inneholder også ulike proteiner med allergenaktivitet. Det er full kryssreaktivitet mellom torsk, sei, kolje og karpe, men bare delvis med f.eks. laks, ørret, makrell, flyndre, sild, sardin osv. Noen reagerer på alle slag, andre tåler noen slag fisk.

Egg har proteiner både i eggehviten og plommen som finnes igjen i egg fra alle de fuglesorter som er undersøkt, inklusive vaktelegg.

Nøtter. Det er betydelig kryssallergi mellom nøttesortene ved nøtteallergi, og også med mandler (marsipan) og med kjernene i frukt (epler, pærer) og steinfrukt (moreller, plommer, kirsebær) samt kjernemassen i fersken og aprikoser som ofte brukes i konditorbakst. Det er unntak der noen som er allergiske mot noen nnøttesorter, tåler andre sorter. Reaskjoner på nøtter er vanligvis så akutte og kraftige, at det frarådes eksperimentering med dette.

Erter kryssreagerer mye med andre belgfrukter som sukkererter og - ikke fullt så kraftig - bønner. Det kan også forekomme kryssreaksjon med soja!

Lateks (naturlateks) - (og dermed også bjørkefiken) kryssreagerer med bl.a. rå potet, kiwi, banan.






Dyreallergi

Allergi mot dyr forekommer hos cirka 10 % av befolkningen. De fleste dyr kan gi dyreallergi. For å utvikle allergi mot dyr, må man først ha vært i kontakt med dyret. Den beste behandlingen ved dyreallergi er å fjerne dyret som fremkaller allergi fra omgivelsene.

       

Hva er dyreallergi?

Allergi mot dyr skyldes at kroppens immunsystem overreagerer på allergener fra dyr. De fleste pelsdyr kan utløse allergiske reaksjoner. Dyreallergener finnes derimot ikke bare i pelsen, men også i huden, urinen og spyttet til dyr.

Risikoen for å utvikle dyreallergi øker hvis det er allergi i nær familie. Allergier utvikles vanligvis i barnårene, men også voksne kan få dyreallergi. Dyreallergi er vanlig hos personer med astma.

Hvilke dyr kan gi allergi?

De fleste dyr kan gi allergi hos disponerte personer. Katt, hest og hund gir flest allergiplager. Katt og hest har de ”sinteste” allergenene, og hunden lever gjerne tettest på oss mennesker. De eneste dyrene som ikke fremkaller allergi er skilpadde og akvariefisk.

Symptomer på dyreallergi

Dyreallergi gir symptomer som kløende og rennende øyne og nese, nysing, tett nese og astma. I tillegg kan hudreaksjoner i form av eksem og elveblest forekomme ved direkte kontakt med dyret.

Gode råd for å forebygge dyreallergi

  • Unngå anskaffelse av dyr dersom det er mye allergi i familien. Det er en stor risiko for at personer med for eksempel pollenallergi vil utvikle kryssallergi mot dyr, dersom de eksponeres for dyr over tid
  • Velger du likevel å ha dyr, vær nøye med renholdet og unngå tepper i huset
  • Skilpadder og akvariefisk regnes som allergisikre. Det er forbudt å innføre skilpadder til Norge, men Mattilsynet gir tillatelse for enkelte skilpaddetyper dersom allergi oppgis som årsak. Vær oppmerksom på at fiskefôr kan være allergifremkallende. I tillegg øker akvariet luftfuktigheten, noe som kan gi økt risiko for middallergi

Behandling av dyreallergi

Den viktigste og mest effektive behandlingen ved dyreallergi er å fjerne dyret fra omgivelsene dine. Medisiner er ingen god løsning, men kan være nødvendig dersom det ikke er mulig å unngå eksponering for dyret.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved symptomer på allergi bør du ta kontakt med lege slik at du får stilt riktig diagnose og legen kan vurdere om du trenger forebyggende behandling





Allergisk sjokk

Allergisk sjokk (anafylaksi)

· Alvorlig allergisk reaksjon i hele kroppen (systemreaksjon) som krever øyeblikkelig og tidlig behandling .

· Jo raskere reaksjonen inntreffer, jo alvorligere er den.

· Allergisk sjokk avverges ved omtanke og årvåkenhet.

· Ved bevissthetstap skal pasienten legges i stabilt sideleie

· Allergisk sjokk behandles med tidlig injeksjon av adrenalin - etterfulgt av andre tiltak.

  • Det kan opptre helt tilsvarende sjokk på grunn av annen overfølsomhet som f.eks. ved intoleranse for acetylsalicylsyre og også med ukjente mekanismer = "anafylaktoide sjokk"

Plutselig opptrer ett eller flere av de følgende symptomene kort tid etter stikk av veps eller bi, etter en sprøyte hos legen eller etter inntak av mat/drikke/medisin som ikke tåles:

intens kløe i hud eller slimhinner

røde flekker i huden, etter hvert hurtig voksende vabler

og/eller dype hevelser (lepper, rundt øynene, lysken)

stemmen endres eller mistes

nysetokter og/eller mye vanntynn snue

hostetokter, surklende eller tørr hoste

astmatisk pust

bleke eller blåfargede lepper (cyanose)

blekhet, kaldsvette, hjerteklapp, slapphet

hodepine, fjernhet

kvalme, brekninger, romling i tarmen, plutselig diaré

bevissthetstap

Symptom er

Det allergiske sjokket innledes med forskjellige varselsymptomer. Det slår gjerne først ut i det som er pasientens vanlige allergisymptomer.


Mange som har eller har hatt atopisk eksem, kjenner tidlig sterk, generell kløe. Den begynner gjerne der pasienten har hatt eksem og dessuten tidlig og intenst i håndflater og fotsåler. Huden kan bli ru før det dukker opp små elveblestvabler.

Høysnuepasienter (men også andre) reagerer ofte med voldsomme nysetokter og rikelig vanntynn snue.

Surklende pust, heshet og/eller tegn på at stemmebånd og strupe hovner opp  slik at stemmen blir borte, er et sikkert faresignal. Det er også pustebesvær enten som astma (mest hos pasienter med asthma bronchiale) eller tyngdefølelse i brystet.

Påfallende mange får også kvalme, kolikkliknende smerter i magen og avføringstrang.

Alle grader fra lett til livstruende!

Dette er den mest dramatiske av allergireaksjonene. I de alvorligste tilfeller kan det utvikle seg i løpet av noen få sekunder og kan føre til fall i blodtrykket og hjertestans på under ett minutt.

Vanligvis tar det litt lengre tid og helst noen minutter, slik at situasjonen blir oppfattet i tide og kan behandles effektivt.

De letteste tilfellene kan også gli over av seg selv uten behandling - men det bør man ikke ta sjansen på.

Enkelte ganger kan det anafylaktiske sjokket komme relativt sent og langsomt. Det har hendt at det har kommet mens pasienten var på vei hjem etter en injeksjon hos legen. Derfor bør alle sitte en halvtimes tid på venteværelset hos legen etter injeksjoner.

Anafylaksi opptrer aller mest etter stikk av veps eller bi eller etter injeksjoner hos legen av proteinholdige preparater og penicillin eller andre medikamenter. Det hender også at medisin(særlig penicillin og acetylsalicylsyre) i tablett og mikstur gir anafylaksi. Selv om det har vært ganske beskjedne straksreaksjoner på medikamentet tidligere, kan pasienten reagere på en dramatisk måte neste gang.

Alle fødemidlene i fareklasse 1 kan gi anafylaktiske reaksjoner.

Mest alminnelig - og dessverre ikke sjelden - skjer dette med nøtter (NB! skjult i sjokolade e.l.) og peanøtter /jordnøttolje.

Selleri - som kryssreagerer med burotpollen og ikke mister aktiviteten etter koking - har også forårsaket allergisk sjokk.

For pasienter med uttalt allergi mot spesielle allergenkilder kan disse utløse systemreaksjoner bare pasienten er uheldig nok. Inhalasjon av støv (“lukt”) av peanøtter og etter nøtteknekking har gitt allergisk sjokk.

De siste årene har det vært et økende antall tilfeller av anafylaksi mot naturlateks med eksponering for lekeballonger, legers og tannlegers gummihansker osv.

Anafylaksi eller liknende reaksjoner kan også forekomme hos individer uten kjent atopisk allergi. Det kan også opptre tilsvarende reaksjoner uten kjent immunologisk grunnlag, f.eks. ved overfølsomhet for acetylsalisylsyre og beslektede preparater. Det dreier seg da sannsynligvis om det vi har kalt «spesifikk kjemisk overfølsomhet».

De aller vanligste årsakene til allergisk eller liknende sjokk:

  • Vepsestikk, bistikk
  • Injeksjon hos lege (allergivaksine, penicillin)
  • Peanøtter / skjult peanøttolje
  • Nøtter / skjult i sjokolade, iskrem etc
  • Fisk, skalldyr
  • Medisin tablett (acetylsalisylsyre, penicillin)
  • Kuldesjokk (kuldeintoleranse)

 

B ehandling av allergisk sjokk
       

Adrenalin - hvis tilgjengelig!

Mange som har så uttalt allergi at de kan risikere allergisk sjokk, er utstyrt med medisiner som skal tas ved tegn på begynnende sjokkreaksjon. Vanligvis har de en sprøyte med adrenalin (Epipen) med seg ferdig til bruk. Det er bare å finne den frem, stikke den inn i en muskel eller dypt i underhuden og skyve inn stemplet. I en slik nødsituasjon er det ikke nødvendig å desinfisere stikkstedet på forhånd.

Jo tidligere enn kan få\ gitt adrenaloin i et begynnende sjokk, jo raskere og bedre virkning. Det er faktisk bedre å gjøre dette selv om en ikke er helt sikker på at det er nødvendig, enn å vente til sjokkutviklingen ikke er til å ta feil av.

I tillegg til adrenalininjeksjonen skal pasienten så ta tabletter av antihistamin og prednisolon (kortison) for å motvirke senere oppblussing av den alvorlige reaksjonen. Det er alltid en risiko for oppbluss, for det som har utløst allergireaksjonen, er jo fortsatt i kroppen.

Omdet ikke finnes noe adrenalin, er det vanskeligere.Har pasienten selv eller noen i nærheten astma, så finnes det kanskje en astmaspray eller tilsvarende utstyr. Da kan det være til hjelp å gi 5-6 doser av denne medisinen på rappen. Det hjelper i allfall mot en astmatisk del av allergireaksjonen, men disse medisinene virker ikke gunstig på blodtrykk slik som adrenalin.

Rolig! Ikke panikk!

Det er viktig å beholde roen best mulig, i allefall tilsynelatende slik at pasienten ikke blir skremt. Snakk rolig, tydelig og bestemt til pasienten og evt andre.

 

Stabilt sideleie, frie luftveier!

Utvikler reaksjonen seg med blodtrykksfall slik at pasienten blir blek, fjern i blikket, ustø og/eller svak, er det om å gjøre fortest mulig - men skånsomt - å få ham eller henne til å ligge ned i stabilt sideleie. Ved risiko for bevissthetstap må pasienten for all del ikke ligge på ryggen eller med hodet bakover slik at tungen eller oppkast kan komme til å stenge for luftveiene.

Luftveiengjennom nese og munn må være fri .

Løs også opp belte og bukselinning og annet som strammer og kan hindre pusten.

Egentlig er stabilt sideleie en god hvilestilling også ved astma, menhvis astma dominerer tilstanden klarer ikke alle å puste ordentlig uten å sitte halvveis opp, så dette er avhengig av bevisstheten.De fleste vil få det bedre når de ligger ned slik, og blir da ikke bevisstløse. Da er det godt håp om at dette allergiske sjokket hører til de milde tilfellene som glir over av seg selv (takket være kroppens egne forsvarsmekanismer).

Livredding!

Alle bør ha lært livredding, ikke bare til bruk ved trafikkulykker og drukning, men også ved allergisjokk.

Mister pasienten bevisstheten, må du følge med på pust og puls (eller direkte over hjertet om du ikke finner pulsen). Kan du ikke kjenne hjerteslag fordi det er hjertestans, må du prøve å få hjertet i gang igjen.Du - eller en annen - må samtidig hjelpe til med pusten - med munn-til-munn metoden (for du kan vel regne med at pasienten ikke er smittebærer for HIV ).


1. Legg ham/henne på ryggen med et eller annet under nakken så hodet ligger halvveis vendt til siden med åpen munn. Sjekk at tungen ikke er glidd bakover og stenger for luften. Still deg på kne helt inntil pasienten

2. Legg den ene håndbaken over nedre del av brystbenet og den andre hånden oppå den første. Gi 4-5 kraftige støt med ½ -1 sekunds mellomrom - ta så 8-10 sekunde4rs pause (for å blåse luft inn i pasienten)

3. Hold for nesen på pasienten, pust godt inn, legg munnen din rundt hans/hennes og pust rolig ut inn i ham/henne.

4. Legg hendene rundt nedre del av brystkassen og press luften varsomt ut av ham/henne (spesielt hvis symptomene omfatter astma)

5. Gjenta 1+2+3+4 til hjertet slår og pusten går av seg selv - hvis det vil fungere.



Stå på!
Det kan virke som en evighet før du lykkes, men så føles det også vidunderlig hvis du klarer å få livet til å vende tilbake. Men du kan ikke utøve mirakler, og om du ikke lykkes, så har du iallfall gjort ditt beste. Mer enn det kan ingen gjøre.

I alle tilfeller skal pasienten til lege så fort som mulig,

selv om det ser ut som tilstanden er gått over.

Allergener som har gitt den voldsomme reaksjonen, kan fortsatt finnes i kroppen. Ofte kommer det en ny sjokkbølge etter 5-8 timer, når medisinene er ute av kroppen igjen. Derfor er det tryggest at pasienten overvåkes i sykehuset et døgns tid!




Mange har behov for 2 EpiPen

Barn og voksne med uttalt allergi (hyperallergi) kan trenge dobbelt sett EpiPen.

Særlig uttalt allergi (”hyperallergi” betyr ofte risiko for livstruende reaksjoner som allergisk sjokk (anafylaksi) og larynksødem. Det krever øyeblikkelig hjelp med utstyr som må være til stede. Epipen kan være livreddende.

Noen må ha flere injeksjoner!

Det dreier seg mest om hyperallergi mot noe i maten og særlig egg, peanøtter, nøtter, fisk og kumelk der både skjulte spormengder og aerosoler i luften fra åpen tilberedning av slik mat kan føre til katastrofe.

Også allergi mot giften i stikk av bi eller veps kan være en stor risiko for allergiske sjokkreaksjoner.

Hos alle disse kan tidlig bruk av EpiPen være livreddende.


EpiPen virker raskt, men kortvarig

I behandlingen av anafylaksi må det understrekes at pasienten skal legges inn i sykehus snarest mulig etter nødhjelpen selv om den første behandlingen gir god bedring.

Grunnen til dette er at de allergenene som har utløst straksreaksjonen, fortsatt er i kroppen og kan slå til igjen etter at det adrenalin som er sprøytet inn, ikke er virksomt lenger.

Derfor skal pasienten overvåkes med anafylaksiberedskap i bortimot 24 timer. Hvis transporten til sykehuset skjer i ambulanse, gjennomfører ambulansepersonalet nødvendig ny og videre behandling, men hvis det drøyer før ambulansen kommer, eller pasienten transporteres på annen måte og transporten tar tid, kan det bli nødvendig med ny injeksjon.

Geografiske forhold kan derfor kreve at hyperallergiskepasienter til en hver tid disponerer minst to sett EpiPen (som ikke er gått ut på dato!). 

I 2010 var det tolv prosent av de med anafylaksi som trengte 2 adrenalininjeksjoner for å klare seg.



HVA ER Epipen?

EpiPen ® inneholder 0,3 mg adrenalin i en passende dose til øyeblikkelig hjelp ved allergisk sjokk .

EpiPen Jr®har en lavere dose som passer for barn opp til 30 kilo. For småbarn må legen avgjøre om dosen (0,1 mg adrenalin) i EpiPen Jr er forsvarlig.

Når du merker begynnende symptomer på allergisk sjokk, pakker du fort, men rolig(!) ut sprøyten, klargjør den ved å ta av den grå beskyttelseshetten slik at sprøytespissen (den svarte enden) er fri til stikket. Ikke hold fingrene over den svarte enden!

setter du den svarte enden (som har sprøytespissen) loddrett mot utsiden av låret midt på lårmuskelen. Du behøver ikke rense huden på forhånd, og i hastverk kan du stikke gjennom tøyet. Press sprøyten hardt mot låret slik at sprøyten utløses. Da hører du et liten klikk. Hold så nålen inne der du stakk, i 10-12 sekunder (tell langsomt til 10). Etter at du har tatt bort EpiPen, er det lurt på massere stikkstedet i bortimot et halvt minutt.

OBS! Du bør presse den hardt mot låret; ikke lirke den inn langsomt! Og du skal holde nålen inne i 10-12 sekunder, ikke trekke den ut med en gang!

(Det er fordi adrenalinetinne i sprøyten er oppbevart i en glassampulle, og først når ampullen går i stykker, kan adrenalinet komme ut gjennom sprøytespissen. Derfor er det en liten springfjær inne i sprøyten som sørger for å tømme ut adrenalinet gjennom sprøytespissen, men det kan ta noen sekunder før sprøyten har tømt ut alt adrenalinet som du trenger.)

Så skal du ta en dobbeldose av antihistamin og bør også ta for eksempel 50 mg prednisolon (kortison) og komme raskest mulig til lege (med følge!).

Bedringen kommer raskt, men det tar noen minutter før adrenalinet får full virkning.

Utvikler det seg mer symptomer i mellomtiden, og spesielt hvis du blir svimmel, føler deg svak eller sløv, må du ligge flatt ned og helst med bena litt høyere enn hodet.

I alle fall må du nå hurtigst mulig til lege (evt med ambulanse - tlf 113).

Har det vært (begynnelsen til) allergisk sjokk, kan det bli verre igjen når adrenalinet er ute av kroppen -kanskje allerede etter en halvtime, kanskje etter 2-3 timer eller mer.Derfor børdu observeres i sykehusi 12-24 timer.


Oppbevaring

Beskytt den mot lys, men oppbevar den i vanlig romtemperatur. Ikke i kjøleskap!

Brukes ikke etter utløpsdatoen.

OBS OBS! Kontroller din EpiPen® ofte. Væsken i den skal være klar og fargeløs. Om den blir rosa eller rødbrun, må den byttes ut.

Ta med brukt eller gammel EpiPen til apoteket for å få avfallshåndtering.

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE