I MINE TRAKTER

Østensjøvannet sett fra sørenden



Bilder fra Østensjøvannet
http://www.youtube.com/watch?v=eXMbB6dmSi8&feature=related



 


Østensjøområdet har lokket menneskene til seg siden steinalderen. Det er funnet ti økser fra områdene rundt vannet, deriblant fire på Østensjø gård. Skrape fra samme tid og vevlodd i stein fra bronsealder er også funnet på gården.Et funn ved Ryen, øks fra Traktbeger/ Nøstvedtkulturen, kan indikere jordbruk allerede i yngre steinalder. To oldtidsveier skjærer gjennom området, en over Tallbergåsen (besøk 3) og en gjennom Østensjø gård (besøk 4). Den går videre på østsiden av vannet der Østensjø terrasse nå ligger. Her hviler veien på eldgamle tørrmurer før den passerer Oppsal terrassehus på en meget idyllisk vei.

Her på toppen av Tallberget kan vi se flere graver fra jernalderen, 500 f.Kr. - 1000 e.Kr. Det er ikke foretatt noen arkeologiske utgravninger, men gravene er røvet. Det ser vi ved at det ikke er en haug, men snarere en grop som utgjør graven. I alt er det påvist 5 sikre gravrøyser, den ene med en diameter på hele 16 m. Vi vet ikke hva de har skjult, om det fremdeles er noe å finne etter at de er røvet eller hvem som er gravlagt her. Gjennom gravfeltet går det en oldtidsvei som vi må anta er like gammel som gravene. Veifaret er godt synlig og følger åsryggen i nord-sør-retning.

Gravfeltets utstrekning er forholdsvis stort til å være i Oslo. Over gravene har det vært en røys. Vi finner mye stein som er veltet vekk fra gravene under røving eller benyttet til andre formål. I feltets nordlige del kan man ane en sirkelformet plassering av steinene noe som trolig kan tyde på at det har vært en kultplass. Men det foreligger ingen konkrete funn som kan gi belegg for en slik antagelse.

Gravfeltet på Tallberget viser at på den tiden feltet var i bruk, må det ha vært bosetting i nærheten. Nærmeste kjente bosetting på vestsiden av Østensjøvannet fra før ca. år 800 er Abildsø gård. Gravene ble ofte plassert høyt og fritt, gjerne ved siden av en vei. Dette var en måte å demonstrere makt på og vise de veifarende hvem som rådet grunnen i dette området.

Baglerhøvdingen Audun Austansjor fra Østensjø gård ble drept i et slag mot birkebeinerne ved Ekornholmen (Mjøsa) i 1222 og nevnes i Håkon Håkonsons saga.

Trelasthandel var viktigste inntekstkilde for eierne, og Christianias rikeste borger, handelsmannen Jørgen Young, eide gården. Fra 1875 drev Haakon Tveter Østensjø gård. Han var en svært aktiv politiker og var ordfører i Aker åtte år. Byantikvaren arbeider nå med fredning av gården.

Bare Bogstad og Linderud hadde mer innmark enn Abildsø gård av Akergårdene på 1800-tallet. Jørgen Wetlesen startet Norges andre landbruksskole her i 1845, og sønnene Niels og Frederik drev undervisningen. Niels ble formann i Aker Sogneselskap, og gjorde en formidabel innsats for å gjenreise Akerskolen som hadde vært forsømt i en årrekke. Minna Wetlesen, Frederiks kone, startet Europas første husholdningsskole for piker på Abildsø i 1865. Hun nedla et stort arbeid for almueskolen generelt og husholdningsskolen spesielt. Jordveier og hovedbygningen i Louis-seize stil ble fredet i 1997 av Riksantikvaren.






 



Fugler på Østensjø vannet

http://www.youtube.com/watch?v=_UbvSA-UfHM



Østensjøområdet har et variert planteliv med omkring 440 arter. På Bogerudmyra finner du den rødlistede kjempestarren. Den vokser kun en håndfull steder i Norge og regnes som selve plantejuvelen i området. Den rødlistede bregnen vasstelg er en næringskrevende sumpplante som også finnes på Bogerudmyra. Storandemat er den tredje rødlistede planten. Av trær dominerer salixartene ­ pil, selje og vier langs Østensjøvannet. Halvparten av vegetasjonstypene vi fortsatt har i Oslos byggesone, finner du rundt Østensjøvannet.Plantelivet er avhengig av insektene, og hele 1835 insektsarter er påvist. Fortsatt er ikke alt materiale etter en undersøkelse i slutten av 1990-årene analysert. Insektforskerne regner med at det finnes over 2000 arter her. 35 av de påviste artene er rødlistet, 39 er nye for landet og 3 nye for vitenskapen. Døende og dødt trevirke er viktig for nedbryterne i naturen, deriblant insektene. De er viktig føde for dyr og fugler, og de pollinerer plantene. Uten insektene stopper naturen!



Idag er 209 fuglearter observert ved Østensjøvannet. Opptil 50 forskjellige arter hekker årlig. På trekk kan sjeldne andefugler være innom. Den beste tiden for å observere fugl er april/mai. Da har hannene praktdrakt og er lettere å skille fra hverandre enn på høsten. Anlegging av plener har medført at store mengder gjess har tilhold her vår, sommer og høst. Gjessene beiter på plenene og fugleskitten fører til at vannet blir forurenset. Toppdykker, sivhøne, sothøne, toppand, hettemåke, sivspurv og rørsanger er karakteristiske arter for Østensjøvannet. Få steder kommer man så nær fuglene som her.


NOEN AV FUGLEARTENE VED ØSTENSJØVANNET:


TOPPDYKKER
Toppdykker

Toppdykker
( Podiceps cristatus) er en av fugleartene som hekker ved vannet.  Den har en fullvokst lengde på omkring 50 cm. Om sommeren har den en todelt fjærtopp på issen og kinnskjegg. Bygger ofte flytereir. Noen overvintrer langs kysten, andre trekker til Kontinentet.

Vår og sommer har den en markert halskrave i svartbrunt og med svart, todelt topp. Arten hekker over store deler av Østlandet . Den har også hekket i flere vann i Nord-Trøndelag. Bestanden er størst i Akershus og Østfold. Reiret består av vannplanter og plasseres ved ferskvann, enten flytende eller i vannkanten. De 3–6 eggene ruges av begge kjønn i ca. 28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 10–11 uker. Overveiende trekkfugl, men en del overvintrer langs kysten.




GRÅGÅSA
Grågås

Grågåsa når en lengde på 75-90 cm og har et vingespenn på 147-180 cm, og den er i andefamilien. Vekten er normalt cirka 2,2-5,5 kg. Den har oransjefarget nebb og er typisk grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av¨vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av stjerten.

Gårgåsa deles gjerne inn i to underarter, en vestlig og en østlig. Tidligere regnet man også norske, islandske og skotske grågjess som en egen underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert.





KANADAGÅS
Kanadagås

Kanadagås (Branta canadensis) er ei gås og tilhører andefamilien. Kanadagåsa blir opptil 90-100 cm lang, og er dermed Europas største gås. Den er lett gjenkjennelig på de to store hvite kinnflekkene (en på hvert kinn). Låten er et tropetaktig «aa-hoa», der den andre stavelsen er stigende.

Kanadagåsa kommer opprinnelig fra Nord Amerika, men arten ble på begynnelsen av 1900-tallet innført til Europa, hovedsakelig i de nordiske landene.
Den norske bestanden har økt mye siden rundt 1970. Den hekker langs kysten, ofte ved skogsvann, og overvintrer ved åpent vann.






STOKKAND
To hanner og en hunn

Stokkand (Anas platyrhynchos) er en and . Den er vår vanligste andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på svært små vann midt i storbyer. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år.

Vingespeilene er blå, med grønt skjær. Føttene er gule eller rødgule. Lengden er 55-60 cm, vingespennet 81-98 cm. Nebbet er bare litt utvidet mot spissen, eller ikke i det hele tatt. Hunnen er mørkebrun på oversiden og rustgul under. Hannen er mørkegrønn på hode og hals. Halsen er dessuten omgitt av en hvit ring. Ryggsiden er brunaktig, skuldrene, sidene og buken gråspekket, brystet kastanjebrunt.






TOPPAND
? til venstre bak, ? til høyre foranFoto: Benutzer:TomCatX

Toppand (Aythya fuligula) er en fugl i andefamilien . Den hører til dykkendene .

Toppanda er en forholdsvis liten and, lengde 40–45 cm lang, med vingespenn 65–75 cm. I sin praktdrakt er hannen svart med hvite flanker og buk, og med en lang fjærtopp som henger fra toppen av hodet og ned i nakken, som også gir arten sitt navn. Hodet er purpurskimrende. Hunnen er brun, fra mellombrun til mørk brun, med noe lysere sider. Hunnen har også fjærtopp, men den er adskillig mindre enn andrikens, og ikke alltid lett å se. Begge kjønn har lysegrått nebb med sort spiss og iøynefallende gule øyne.

I eklipsedrakt er hannen mørk brun, med lysebrune sider og mindre fremtredende fjærtopp. Han ligner da mer på hunnen, men er mørkere brun og har lysere sider.

Hannen lokker på hunnen med et fløytende giuu-giuu. Hunnen gir gjerne fra seg et snerrende karr-karr, også i flukten.

Toppanda hekker i kolonier. . Reiret legges da i åpent lende. Ellers gjemmes reiret godt i tett vegetasjon. Hunnen legger fra seks til 12 egg som ruges av hunnen i 23 til 25 dager. Hannene forlater hunnene når eggene er lagt. Ungene er flyvedyktige etter ca 7 uker.






SIVHØNE
Sivhøne


Sivhøne, (Gallinula chloropus),

Kompakt, duestor mørk (grått og mørkebrunt) fugl. En rad hvite fjær på siden. Som voksen har tydleig rødt nebb med gul spiss. Stjert som er svart og hvit under, vippes  når den svømmer. Unge fugler mer brunaktig drakt. Grønne bein.Ca. 33cm.

Svømmer godt og ligger høyt på vannet. Hekker ved vegetasjonsrike vann. Reiret bygges i tett vegetasjon. En del overvintrer, andre trekker i september—november.





SOTHØNE

Sothøne i Larvik havn 27. januar 2010Foto: Arnstein Rønning


Sothøne ( Fulica atra) er en fugl. Den kan i Norge observeres i sommerhalvåret blant annet ved østensjøvannet i Oslo.

Sothøna er en mørk sotfarget, rund og kompakt fugl, med kort hale og store føtter. Den er 36-42 cm lang, og veier ca 700 gram. Nebbet er hvitt med panneskjold. Øynene er røde. Hunnfugl og hannfugl er like. Ungfugl er lysere enn voksen fugl. Sothøna kan kjennes igjen på sine nikkende bevegelser når den svømmer.Den holder gjerne til  der det er tett vegetasjon, og den dykker ofte.

Reiret finnes ofte på ei flytende "øy" inne i tett vegetasjon. Fuglen legger 5-10 egg i månedene april - juni, og begge foreldrene ruger på eggene og henter mat til ungene. Sothøna lever stort sett på plantekost, som den gjerne henter i vannet, men lever også på mark og annet småkryp.







HETTEMÅKE
Hettemåke i sommerdrakt


Hettemåke (Larus ridibundus) er en av de vanligste måkene i Norge. Hettemåken blir også kalt for lattermåse.

De voksne fuglene har grå overside, mens resten av kroppen er hvit. Føttene er røde og med svømmehud mellom tærne. Nebbet er også rødt og sammen med den hvite stripa i fremkant av vingene, er karakteristisk for hettemåken. De har store spisse vinger og flyter lett. Både hann- og hunnfugler er like. Ungfugl har en mer brunspettet fjærdrakt. Hettemåken er 36 cm lang og har vekt på om lag 300 gram. I sommardrakten har hettemåken sin karakteristiske svarte hette. Den har et vingespenn på ca. 95–105 cm.

Hettemåken hekker i kolonier ved sjøen og ferskvann. De aller fleste hettemåkene trekker sørover om vinteren, mange til Vest-Europa, enkelte helt til Nord-Afrika.







KNOPPSVANE



Knoppsvane (Cygnus olor) er en stor fugl i andefamilien .

Voksne knoppsvaner har hvit fjærdrakt og blir cirka 125-170 cm lange. Vingespennet er gjerne omkring 200-240 cm og vekten cirka 9-12 kg i snitt (avhengig av kjønn). Ungfuglene har en gråbrun fjærdrakt. Knoppsvaner lager et kraftig vingesus når de flyr. Det er enklest å skille knoppsvanene fra sangsvanene på den svarte kulen ved nebbroten og på vingesuset når de flyr, begge delene mangler sangsvanene.

Knoppsvanene lever av vannplanter og smådyr som beites fra bunnen.

De beste hekkeplassene er grunne innsjøer med mye vegetasjon. . De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker mange i typiske brakkvannsområder, i viker og bukter. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 grågrønne egg som klekkes etter en drøy måned.






 

Østensjøområdet har stort biologisk mangfold. Selve området er lite og bør derfor ikke utsettes for flere inngrep. Av pattedyr er det blant annet observert sju flaggermusarter, rådyr, grevling, ekorn, pinnsvin, rev og vånd. I det grunne vannet finnes det fire fiskearter som alle kan bli svært store: gjedde, aborr, mort og karuss




MANGLERUD
Den første drabantbyen var Lambertseter som sto ferdig i 1955. Etter Lambertseter fulgte Manglerud.
Manglerud ligger i bydelen Østensjø sørøst i Oslo. Navnet kommer av norrønt Magnarud som kan komme fra mannsnavnet Magni, og da bety gården Magni ryddet, eller Mgna i betydningen stor, altså den store rydningen, store gården. Kjent fra Middelalderen, klostergods under Cistercienserne på Hovedøya og lagt under kongen som krongods etter reformasjonen. Solgt til flere eiere i tiden 1663-1754 da gårdbrukeren Hans Henrik Manglerud overtok gården. Gården hadde da husmannsplassene Rognerud og Mangelberg.

Senere ble Manglerud gård delt i tre gårder; Lille Manglerud ble fradelt i 1852 og lå i dagens kryss Plogveien/Emil Korsmos vei, kjøpt av kommunen og revet i  1919; Nordre Manglerud, fradelt i 1832, kjøpt av kommunen i 1919 og hovedhuset er bevart, adresse Manglerudvn. 4; og Søndre Manglerud, i dag Manglerud Eldresenter.

Minnet om det rike jordbrukslandet er bevart gjennom veinavn som for en stor del er tilknyttet landbruks og -redskaper; Plogveien, Havreveien, Våronnveien, Beiteveien o.a. Stor boligutbygging i tiden 1952-1963 med totalt 3200 leiligheter, vesentlig i varierende blokkbebyggelse og en del rekkehus. De fleste boliger er borettslag og tilknyttet OBOS.







Forstadsbane (trikk) fra 1957 (Lamberseterbanen) til T-banen åpnet i 1967.
Manglerud kirke ble innviet i 1963 og Manglerud senter i 1966, ombygget flere ganger, senest tidlig på 2000-tallet.

Rognerud er et eneboligområde mellom Østensjøvannet og Høyenhall/Bryn i Oslo. Mellom Rognerud og vannet ligger Rognerudskogen, hvor det går flere turstier og en lysløype.

Husmannsplass under Manglerud gård, nevnt i husmannsplassoversiktene både i 1769 og i 1771. Andre skrivemåter tidligere var Rogneru, Rognrud, og Rougnerud.

 

 

Rognerudskogen

Rognerudbakken.

Rognerudskogen ligger mellom Rognerud og Østensjøvannet. Skogen består av edelløvskog, lange bekkedrag og rikere hassel/granskog i østvendt skråning. I skogen finnes mange turstier, en lysløype og en gammel hoppbakke - Rognerudbakken. I Rognerudskogen ligger også et område med gammel hagemarksskog. Her finnes alm, hassel, svartor, gråor, ask, sommereik, rogn, lønn, bjerk, osp og i alle fall tre av de fem artene fra pilefamilien vi finner ved Østensjøvannet, særlig gråselje, istervier og selje.






Nedenfor vil du finne mange gamle bilder fra Manglerud:
http://www.oslobilder.no/%22Manglerud%22






Den lokale stoltheten er ishoceylaget Manglerud Star.


    Manglerud Star Ishockey

Manglerud Star Ishockey (stiftet i 1913 som Sportsklubben Star) er et norsk ishockeylag fra Manglerud i Oslo. Klubbfargene var opprinnelig grønt og hvitt, men Per "Kaka" Karlsen bestilte gule og grønne drakter da de rykket opp til toppserien på 1970-tallet.
Det er ishockeylaget, som ble Norgesmestere i 1977 og 1978, som er klubbens stolthet. Laget blir trent av David Livingstone og spiller i Manglerudhallen. De spiller nå i GET-ligaen etter å ha rykket opp våren 2009 etter noen år i 1.divisjon. MS har ikke et veldig stort budsjett og satser ungt, MS er det laget i GET-ligaen som har den minste gjennomsnittlige alderen med 22,11 år. Supporterklubben til Manglerud Star kaller seg for " Green Army". Høyeste tilskuertall denne sesongen kom 17.01.2010 mot Vålerenga, da 783 mennesker fant veien til Manglerudhallen.





 
 



KJENTE MANGLERUD NAVN:

Pål Waaktaar (a-ha)
Magne Furuholmen (a-ha)
Trond Granlund
Marius Müller
Rolf Graf
Kjetil Try
Roy Johansen
Knut-Jørgen Stubdal
Knut Reiersrud

  •  



    Paal Waaktaar - Savoy - October
    http://www.youtube.com/watch?v=6pW1W6HaZJs&p=F01D3EBBE7E9DAB3&playnext=1&index=26 


  •  

  • TROND GRANLUND - Himmelvogna - 1997
    http://www.youtube.com/watch?v=dF8RS_A-Uhs&p=A685584B14421DDB&playnext=1&index=56
     


     
     


  •      

  • Rolf Graf - To og to
    http://www.youtube.com/watch?v=YFchU3mhYhM

    LAVA LIVE AT OSLO JAZZ FESTIVAL
    http://www.youtube.com/watch?v=4fVbAH8wdnI&feature=related


    Shine  Rolf Graf
    http://www.youtube.com/watch?v=aau9itGbcpM



     


    MARIUS MÜLLER:



  • Den stille kjempen

     

  • Marius Müller (25.8.58 - 14.3.99)

    Marius Müller ble bare 40 år - men han rakk likevel å få med seg 24 år som profesjonell låtskriver og gitarist i mesterklassen.

  • Marius Müller skulle leve av musikken.

    Ingen i familien tvilte på det.

    I 24 år arbeidet Müller natt og dag med gnisten som storebroren tente i ham for 34 år siden med et eksemplar av Beatles-albumet «A Hard Days Night».

    Müller var ekte Oslo-gutt. Oppvokst på Manglerud, hvor han 12 år gammel startet sitt første band med noen kompiser i kjelleren i blokka.

    Den store helten var selvfølgelig en gitarist, Jimi Hendrix, som Müller kunne planke så godt og dyktig at du formelig så originalen foran deg.

    En uke før ulykken sto Marius Müller på scenen sammen med en lang rekke venner og kolleger i den norske musikkbransjen.

    Stedet var Smuget i Oslo.

    Anledningen var en maraton-minnekonsert for Smugets grunnlegger, Gunnar Simonsen, som gikk bort i fjor sommer.

    En uke etter ble  Müller selv brått revet bort - i en tragisk bilulykke.

    Utallige er de norske musikere og artister som hadde glede av å jobbe sammen med Müller - i sannhet en meget allsidig gitarist.

    Karrieren startet med en avisannonse: «Erfaren gitarist søkes. Godt betalt.»

    Müller var 16 år gammel og nettopp ferdig med ungdomsskolen. Bandet var fransk, og skulle turnere i Nord-Norge i fire måneder.

    Deretter fulgte jobber med Jahn Teigen, polske Alex, Olav Stedje og gruppa Lava, hvor unge Müller etter hvert ble et permanent medlem.

    En turné med disco-duoen Baccara i Spania ble det også på den røslige unggutten på nesten to meter.

    - Årene som profesjonell rockmusiker har lært meg å være realist, sa Müller til Arbeiderbladet i 1981.

    Det første soloalbumet, «Den du veit», var nettopp utgitt. Tittellåten ble en landeplage, og Müller ble kjendis og popstjerne over natten.

    Med den romantiske balladen «Carmen» ble Müller helt i stuene rundt omkring i de tusen hjem.

    - Myk? Jeg kommer aldri til å bli tøff, fastslo Müller med stor selvinnsikt i VG.

    10 år senere, i 1991, sier Müller til VG at han ikke ville vært «Den du veit» igjen for alt i hele verden. Som voksen mann kunne han simpelthen ikke fordra stempelet som snill «pop-bamse».

    I mellomtiden hadde Müller - i tillegg til å være soloartist - spilt med en lang rekke navn, som for eksempel Finn Kalvik, Trond Granlund, Jonas Fjeld, Cornelis Vreeswijk, Dan Hylander, Trio Grande, Små Hender og Monroes.

    Tidlig på 90-tallet hadde Müller stablet power-trioen Funhouse på bena med Pål Reinertsen på bass og Per Hillestad på trommer.

    Funhouse gnistret på scenen, og Müller formelig struttet av selvtillit og spilleglede. Kritikkene var overstrømmende, men albumsalget tok aldri av selv om publikum elsket bandet på scenen.

    Samtidig drev Funhouse rovdrift på seg selv med en drepende turnévirksomhet, uten at Müller hadde særlig valg.

    - Det er dette jeg lever av, bemerket gitaristen tørt etter at legen hadde gitt ham spilleforbud.

    Müller fikk erfare alle siden av den norske musikkbransjen; oppturer og nedturer, ren tilbedelse og neglisjering.

    Han turnerte flittig med fergetabellene i baklommen, og det finnes knapt den avkrok i Norge har ikke har besøkt.

    I 1997 la en lett desillusjonert Müller ned trioen Funhouse for godt. I tillegg til enkelte produsentjobber, tok han enkelte oppdrag som gitarist, blant annet med Arja Saijonmaa.

    - Min funksjon er å underholde folk, sa Marius Müller alltid - og det gjorde han til det siste.

    Musikeren Marius Müller (40) omkom 1999 ved  at bilen hans skar ut av veien og krasjet med en lyktestolpe.

    Gjenopplivningsforsøk ble gjort på ulykkesstedet, men Müllers liv sto ikke til å redde.

    En av Mangleruds største musikkere er borte. 






  • ROLF GRAF:

         


    Rolf Graf født 28 april 1960 - død 1 juli 2013

    Den populære kjente musikeren, låtskriveren og produsenten Rolf Graf er gått bort 53 år gammel.

    Han hadde et fruktbart samarbeid med Marius Müller og senere gruppen Lava. Gruppen hadde også en periode et godt samarbeid med kjente Randy Crawford som resulterte i at de ble hyret på hennes verdensturne'.

    Rolf Graf harprodusert plater for kjente musikker som : Randy Crowfored, Mezzoforte, Trine Rein osv.

    Denne musikkeren var ekstrem talentfull og vil sette dype spor etter seg innen musikken.

    En annen av Mangleruds største musikkere er gått bort, og vi er veldig triste.
  • Hei!
    Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
    Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
    ANNONSE