Alv (fra norrønt
alfr) er i germansk
og norrøn mytologi
, i folketro
og litterær diktning en form for et uklart, overnaturlig
vesen som representerer erotiske
følelser.
Alvene var antatt å være en form for guddommelige eller delvis guddommelige vesener (vette
, norrønt vættr) som besatte magiske
krefter som de brukte både til fordel som imot menneskene.
Alvenes tilbakegang kom først med innføring av kristen tro
, og fra 1500-tallet
dalte alvene tilsynelatende raskt til deres moderne status som små, skadefro ånder. I tidlig moderne tid
og i moderne folkeminne
ble alver knyttet feilaktig til feer
som særlig har sin tilknytning til britisk
folkeminne. De ble da antatt å ha en liten fysisk størrelse og levde som regel under jorden i åser og fjell
, eller i brønner
og kilder.1800-tallets
romatikk
, særlig på de britiske øyer
, forsøkte å gi alvene deres størrelse tilbake, og avbildet dem i tegninger og billedkunst som meget vakre unge menn og kvinner. Fra deres avbildning i romantikken gikk alvene inn i 1900-tallet
som en litterær fantasisjanger i kjølvannet av J. R. R Tolkiens
utgivelser, særlig den posthum utgitte Silmarillion. Her behandlet Tolkien forholdet til lyse alver, mørke alver, svarte alver og dverger med bakgrunn fra norrøn mytologi.