SOMMER OG SOL

 
SOMMER

 

 

Sommer er den lyseste og mildeste av de fire årstidene. Om sommeren er blomstringa og veksten i naturen på sitt kraftigste.

Den astrologiske sommeren er perioden fra sommersolverv til høstjevndøgn, som på den nordlige halvkule inntreffer fra 21. juni til 23. september. I tempererte og arktiske soner på kloden regner en vanligvis juni, juli og august som sommermåneder. På den sørlige halvkule er det i følge denne definisjonen sommer fra 21. desember til 21. mars. De sammenfallende astrologiske sommertegnene er krepsen, løven og jomfruen.

Innen meteorologien defineres sommeren gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er over 10 °C. I artikkelen om årstid er det oppgitt når sommeren etter dette begynner en del steder i Norge.

Sommeren er den delen av året når solen står høyt på himmelen og den gjennomsnittlige dagtemperaturen er høyest. For den del av befolkningen som arbeider med naturens avkastning er derfor sommeren årstiden for slit og arbeid, mens den for resten av befolkningen er det årstiden for ferie og fritid.

Sommerperioden kan deles inn i forsommer, høy- eller midtsommer og seinsommer. Indian summer, «indiansk sommer», er betegnelse på varmt, sommerlig vær som kan forekomme på høsten etter at den egentlige sommeren er over.

 

 

 






Den italienske kunstmaleren Giuseppe Arcimboldo malte «Sommer» i 1573. De surrealistiske portrettet er bygd opp av sommerblomster og -frukter.

 

 

 


Og det er juninatta
høgt over skog og fjell.
Og det er grøne lunder
der mørket itte fell.
Og itte får jeg sova og itte vil jeg hell.

Einar Skjæråsen

 

 

 

 


SOMMER, SOMMER, SOMMER


 

 



Ferie er å ha ingenting å gjøre, og hele dagen å gjøre det på.

 


Om å pakke til ferie: Legg ut alle dine klær og alle dine penger. Ta så vekk halvparten av klærne og ta med dobbelt så mye penger.

 

 


Mange ødelegger ferien sin fordi de gjør for mye når de ikke gjør noe.

 

 


Vi skal ikkje sova bort sumarnatta.
(Aslaug Låstad Lygre)


Vi skal ikke sova bort sumarnatta,
ho er for ljos ti det.

Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.

Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vått hår.

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.

Og kjenne at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isamen
like til morgongry.

 

 

 




Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan tilbys.

 


Ferie er å ha ingen ting å gjøre, og ha hele dagen å gjøre det på.

 

 

 







I et landskap, nytt og uten minner,
står et epletre i blomst og skinner.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Inger Hagerup

 

 

 

 

MARKJORDBÆR
 


Markjordbær er en flerårig, 5-20 cm høy urt med kort jordstengel og lange utløpere over jorden som slår røtter og danner nye planter. Plantene har trekoplede, sagtannede blader som er silkehåret på undersiden. De små hvite blomstene sitter på tynne stengler, og etterfølges av små, røde og aromatiske frukter. Markjordbærene består egentlig av den oppsvulmete blomsterbunnen som er tett besatt med små, harde nøtter. Jordbæret løsner lett fra det tilbakebøyde begeret, i motsetning til hos den nærstående arten nakkebær, der begeret sitter fastklemt til bæret. Frøspredning skjer for det meste med fugler.

INorge er markjordbær utbredt over hele landet, men finnes bare spredt i Finnmark.

Markjordbæret, et av våre mest velsmakende bær, er en falsk frukt som dannes av den oppsvulmede og kjøttfulle blomsterbunnen. De egentlige fruktene er alle de små nøttene som sitter festet ytterst i fruktkjøttet. Fruktene kan spises rå, tilsettes sommerdrikker eller kan brukes i desserter, syltetøy, saft og vin. Markjordbær egner seg dårlig til å lage kokt syltetøy av. Da er det bedre å røre friske bær med sukker, eller fryse dem ned hele.

 

 


 







Sommeren føder, vinteren øder.





 

BLÅBÆR
 

Glatt, krypende, bladfellende busk som kan bli opptil 60 cm høy. Tallrike opprette stengler som er trekantede og grønne. Ovale blad som er tannete og flate. Lysegrønne til rosa eller rødaktige, urneformede blomster. De er 4-6 mm lange og sitter normalt enkeltvis. Bærene er kulerunde og blå (på grunn av et vokslag). Enkelte ganger forekommer bær uten vokslag og disse er glinsende svarte. Bærene er spiselige og søte.

Utbredt over nesten over hele Norge.


 




Epletre i blomst (Foto: Arne Sjøhagen)



Ta deg rolig tid til å være lykkelig. Tiden er ingen motorvei mellom vuggen og graven, men plass til å parkere i solen.











 

 

En gång var vår sommar en evighet lång.
Karin Boye




Hva vil en sommeren annet enn kjærligheten.
Olaf Bull




Se - sommeren har gode ting å gi oss. Den ser på oss med sine blomsterblikk.
Inger Hagerup





Dette er den riktige, den kraftige sommer. Den slipper regn når det trengs, men den har forkjærlighet for solskinn.
Nils Kjær





Evig solskinn skaper ørken.
Ukjent.





 

 

Ferie er en dyr måte å finne ut at inger steder er som hjemme.

 

 

Markblomster er naturens skjønnskrift over sine sommerenger.




Hver natt er jo vår sommer,
dens blomster ere vi,
når dagen den kommer,
er vår sommer forbi.

 
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE